Aksept- og engasjementsterapi: prinsipper og bruk

august 13, 2018 i Psykologi 0 delt

«Jeg trenger motivasjon for å fortsette å jobbe». «Jeg kan ikke fortsette uten kjærlighet». «Jeg må sørge for at jeg får det jeg vil ha før jeg går videre». Disse er alle velkjente meninger de fleste av oss har uttrykt på et tidspunkt. De peker vanligvis på en dyp følelse av ubehag. Men aksept- og engasjementsterapi er her for å hjelpe.

Disse uttrykkene vi nettopp har listet opp er skadelige og hjelper deg ikke med å løse dine problemer. Alt de gjør er å sette grenser på ting og stoppe deg fra å gå videre hvis disse betingelsene ikke blir oppfylt. Du gir en åpenbar årsaksbasert verdi til hva dine tanker og følelser handler om, og påpeker at noen av disse tingene er negative.

«Tenk på de øyeblikkene da det faktumet at du var overbevist om at noe var meningsløst, var det som tillot deg å leve det fritt, intenst og lære av erfaringen …»

– L. Wittgenstein –

Hva er ACT?

Aksept- og engasjementsterapi (Acceptance and commitment therapy – ACT) er ikke en ny teknologi, det er faktisk den tredje bølge atferdsterapi. Folk har utviklet den i nesten tjuefem år, men populariteten er definitivt nyere.

Aksept- og engasjementsterapi er en slags kognitiv atferdspsykoterapi basert på relasjonsramme-teori om språk og menneskelig kognisjon. Det er et perspektiv på psykopatologi som understreker rollen av opplevelsesmessig unngåelse, kognitive fusjon, mangelen eller tap av verdier, og atferdsrigiditet eller ineffektivitet som følger med problemet.

Ei kvinne ser ut av vinduet

I henhold til aksept- og engasjementsterapi er et problem med disse pasientene at de blander løsningen og problemet. De følger et mønster i livet der de forsettlig unngår private hendelser (tanker og følelser) med negative verbale funksjoner (ting som lidelse, ubehag, angst, depresjon, osv.). Men alt dette bare gjør symptomene verre.

Hva betyr alt dette? Lesere som vet noe om psykologi vil ikke ha problemer med å forstå disse begrepene, men det er kanskje ikke sant for andre mennesker. Så skal vi prøve å forklare disse begrepene så godt vi kan.

Prinsippene for aksept- og engasjementsterapi

Opplevelsesmessig unngåelse

Smerte er en uunngåelig del av menneskeliv, men lidelse er «en helt annen ting». Å føle seg dårlig er noe vi alle ønsker å unngå, eller komme seg vekk fra, hvis vi føler det. Så du gjør alt mulig for å bli kvitt alle dine negative emosjoner og følelser så fort du kan.

Alle prøver å unngå lidelse, noen mennesker mer og noen mennesker mindre (unntatt når det er særlig sterke fordeler: noen vil kanskje være «litt syk» for å få oppmerksomhet). Det høres helt fornuftig ut. Men det er tider når prisen du betaler, hvis du gjør det på feil måte, kan være ekstremt høyt.

Det som er viktig er å stoppe og skjønne når det å unngå lidelse ikke er en riktig løsning. Når du har gjort det, vil du være klar til å lære å gjøre en «psykologisk åpning» for eventuelle private reaksjoner som virker negative, hvis de kan bringe deg til noe du verdsetter i livet. Med andre ord, når du forstår at det ikke hjelper deg mye å gå gjennom livet med å legge alle dine krefter i å unngå lidelse (noe som ikke betyr at du skal lete etter den), kan du bare akseptere den når du føler den.

«Lykke og frihet begynner med en klar forståelse av ett prinsipp: noen ting er innenfor vår kontroll, og noen ting er ikke. Det er først etter at du har stått overfor denne grunnleggende regelen og lært å skille mellom hva du kan og ikke kan kontrollere, at indre ro og ytre effektivitet blir mulig.»

– Epiktet –

Kognitiv fusjon

Kognitiv fusjon er det mest abstrakte konseptet vi skal drive med i denne artikkelen. Hvis du vil forstå det, bare tenk på sinnet ditt (tankegangen) som en radio. Det er som en radio som forteller deg hvordan du føler deg, eller om det du gjør eller ikke gjør for å nå et bestemt mål, faktisk er nok. Det kan også gjøre at din selvtillit går ned ved å si at du ikke er god nok for at noen skal like deg. Og det er mange av oss med radioer som sender slike budskap.

Problemet oppstår når du «fusjonerer» slike budskap med virkeligheten. Det er når du gir dem en høy status. Det er når du tror at alt radioen sier er faktisk sant. Og det er derfor at det er så viktig å drive med metatenkning. Metatenkning betyr å tenke om måten du tenker på, og så justere den. Du må forstå at det som din indre stemme sier, er kun en stemme, slik som enhver annen stemme i en radiodebatt.

På den andre siden kan denne radioen være nyttig for deg når det gjelder å gi deg informasjon. Det er ikke bare meninger som høres på radioen, men også informative serier, og det samme skjer med tankene dine. Radioen kan fortelle deg om det kommer til å være varmt ute. Eller til og med fortelle deg om det er verdt å gå ut i den varmen eller ikke. Men det er fortsatt bare en anbefaling du kan velge å følge eller ikke. Det gjelder også psykologi. Denne radioen kan fortelle deg at det vil være spenning på en fest, og til og med foreslå at du ikke går. Men til slutt er det du som bestemmer. Og under terapi er det derfor så viktig å skille fusjonen som skjedde mellom det som radioen sier og det som du bestemmer deg for å gjøre.

Kvinne med negative tanker.

Verdier

Aksept- og engasjementsterapi legger særlig vekt på folks verdier. For eksempel kan noen se på en bestemt gjenstand som enten vakker eller stygg. Og det er for det meste et spørsmål om den persons bakgrunn i hvilken kultur de er fra.

Vi kan se endringer i disse vurderingene, og det gjelder både mange ulike kulturer, og tiden som går forbi. Det er forståelig at du begynner å skjønne at mange av dine dømmebaserte svar (vakkert/stygt, godt/dårlig, morsomt/kjedelig osv.) kunne ha vært helt annerledes hvis du hadde blitt født på en annen tid eller et annet sted. Det samme skjer med dine verdier. Og det er spesielt sant når du undersøker dem veldig grundig eller står overfor et moralsk dilemma.

Atferdsrigiditet

Dette begrepet er enklere å definere. Dette betyr at du alltid gjør de samme tingene fordi du ikke har andre svar. Det vil si at det er mange ganger når du strever med det samme problemet igjen og igjen og aldri finner en god løsning. Aksept- og engasjementsterapi sier at detter skyldes at du ikke har nok «løsninger» til å konfrontere problemer med, og at du ikke ser etter noen løsninger heller.

Lidelsene som oppstår fra å prøve å unngå å lide

Tidligere definerte vi opplevelsesmessig unngåelse. Det er mange mennesker som prøver å unngå noe som gjør at de føler kronisk, omfattende ubehag. Men som følge av dette, lever de et svært begrenset liv. Detter oppførselsmønsteret ender opp med å innføre lidelse i mange andre deler av livet.

Disse menneskene blir fanget i et mønster av unngåelse som har en enorm personlig pris. For eksempel kan det hindre dem fra å nå mange av målene sine. Og det er da at du må håndtere en ekte forstyrrelse om opplevelsesmessig unngåelse.

Den vestlige kulturen og dens hovedkringkastere (familier), presser deg alltid til å ha «tilstrekkelige» eller «riktige» private hendelser (tanker, følelser eller sansninger) i livet ditt. De oppfordrer for eksempel ideen om at du må være i en bestemt motivasjons- eller emosjonell tilstand, eller ha en bestemt måte å tenke på selv for å være funksjonell og suksessrik.

Er du suksessrik og ikke klar over det?

Problemet kommer når du er suksessrik og fortsatt ser etter de private tilstandene de har lært deg er den eneste måten å få noe som du allerede har. Det er litt ekstremt, men tenk på en mann som nettopp har vunnet i lotto. Helt siden han var liten, lærte folk ham at du får penger fra å jobbe, og at hvis du vil være rik, må du jobbe ganske hardt. Vel, selv om han er rik nå, sliter han seg fortsatt ut hver dag for å forsøke å oppfylle den første delen av det de lærte ham.

Så det ser ut nesten som om suksess som mange mennesker leter etter, er bare en ekte suksess hvis de lider for det. Og det betyr at når de når dette punktet, vil de bare fortsette å se etter det igjen. Unngåelse, derimot, får deg til en helt annen syklus. I dette scenariet vil du lykkes med unntak av at du ikke har vunnet i lotto. Men du vil se på arbeid som en lidelse som du ønsker å komme vekk fra, så du vil avvise suksess fordi du tror at arbeid (lidelse) er den eneste måten å nå suksess. Og så vil du bare bli sittende med en annen form for lidelse: ikke å få det du vil ha.

En trist man tenker om sine problemer

Løsningen er faktisk problemet

Men dessverre sier alle fakta at utfallet er akkurat det motsatte av det du ville oppnå. Det spiller ingen rolle hvor mye du prøver å unngå det, du vil fortsette å lide. Det er slik dette mønsteret av unngåelse blir til et totalt paradoks.

I så fall er løsningen på alt faktisk problemet. Her er det virkelige problemet: du har et mønster i livet ditt som innebærer med vilje å løpe fra ubehag, lidelse og angst. Og alt som dette gjør er at du får mer ubehag, lidelse og angst.

«Å elske er å lide. For å unngå lidelse må man ikke elske. Men så lider man av ikke å elske. Derfor er å elske å lide, ikke å elske er å lide, å lide er å lide. Å være lykkelig er å elske. Å være lykkelig, da, er å lide, men lidelse gjør en ulykkelig. Derfor, for å være lykkelig må man elske eller elske å lide eller lide av for mye lykke.»

– W. Allen –

Roten av opplevelsesmessig unngåelse

Opplevelsesmessig unngåelse oppstår når du ikke er klar til å ta kontakt med dine negativ ladede private opplevelser (enten det er tanker, minner eller til og med tilstander og følelser i kroppen din). Et mer konkret eksempel på en negativ privat opplevelse ville være de «uønskede» følelsene som sinne eller tristhet.

Så folk med opplevelsesmessig unngåelse forsøker å endre roten, formen eller hyppigheten av de opplevelsene, slik at de vil ta slutt. For eksempel tenk på noen som er i en spesielt trist emosjonell tilstand. En vanlig måte folk prøver å håndtere tristhet på, er å behandle den som en flue: de prøver å jage den bort. Men når du bruker denne impulsive, unøyaktige strategien, vil fluen fortsette å komme. Vel, det samme skjer med tristhet.

Du gir i utgangspunktet deg selv lov til å føle deg slik. Mange av oss glemmer at vi «skal» være triste noen ganger fordi det er slik menneskene er. Når du unngår denne erfaringen, blir det bare verre fordi det du prøver å unngå eller skyve bort, vil bare holde seg fast.

Nyttig på kort sikt, forferdelig på lang sikt

Mye av tiden dette atferdsmønsteret vil virke effektiv på kort sikt fordi det lindrer den negative opplevelsen. Men når det kommer tilbake som en kronisk ting, sprer alle negative erfaringer seg og blir en begrensning i livet.

For å si det på en annen måte, vil du ende opp med å gå imot det som er bra for deg, med selvmord som den ekstreme siden av opplevelsesmessig unngåelse. Den paradoksale delen av opplevelsesmessig unngåelse stammer fra det faktumet at personen med den prøver å gjøre det de tror de skal gjøre for å bli kvitt deres lidelser (og de legger tid og krefter ned i dette målet).

Men alt som dette gjør for dem på lang sikt, fører til noe som får vansker til å bli mer og mer tilstede i deres mer og mer lukkede liv. De har ingen mulighet til å gå videre med sine mål og de tingene som er viktige for dem.

Bruk av aksept- og engasjementsterapi

Bare ett blikk på studiene publisert om aksept- og engasjementsterapi vil vise deg hvilke forstyrrelser som har mest vitenskapelige støtten. Og de er, i denne rekkefølge:

  • Angstlidelser
  • Avhengighet
  • Stemningslidelser
  • Psykotiske episoder

Bruk for aksept- og engasjementsterapi

Det er mulig at ACT er så effektivt fordi det har noe å gjøre med fokuset som settes på aksept. Det er absolutt nødvendig når det gjelder erfaringer knyttet til emosjonell smerte (angst, depresjon, smerte, posttraumatisk stress osv.). Men det kommer også fra ACTs oppfordring til personlig engasjement. Denne delen er avgjørende for behandling av forstyrrelser som er farlig for helse (risikabel seksuell atferd, alkohol- og narkotikamisbruk, osv.).

I tillegg, kan det å få pasienten til gå tilbake og begynne å stille spørsmål ved tankene om ideene deres, være en viktig måte å hjelpe når det gjelder å behandle et psykotisk sammenbrudd. Vi bør også påpeke at ifølge forskning er de eneste menneskene som kan dra nytte av denne slags terapi, faktisk muntlig kompetente voksne.

Kildeliste

Steven C. Hayes, Kirk D Strosahl, Kelly G. Wilson. Aksept- og engasjementsterapi: prosessen og praktiseringen av tankeendring. New York. Guilford Press

FRA NETTET