Å oppsøke sexterapi
Hvis du oppsøker sexterapi, er du sannsynligvis klar over dens mulige implikasjoner i andre områder av livet ditt. Sexterapi griper inn i kliniske lidelser som seksuell dysfunksjon, en tilstand som påvirker tre av fire personer i voksen alder, uavhengig av alder eller kjønn.
Til tross for dette har mange lands helsestrategier vært fokusert på andre områder. For eksempel reproduktiv helse og forebygging av spredning av seksuelt overførbare sykdommer. Dette har ført til at sexterapi har forblitt i bakgrunnen.
«Seksualitet er en integrert del av en persons emosjonelle helse og velvære, og bør behandles med samme betydning som alle andre helseområder.»
– Barry McCarthy –
Seksuell dysfunksjon (SD)
Seksuell dysfunksjon refererer til ulike kliniske entiteter. Ifølge American Psychiatric Association (DSM-5-TR, APA, 2022) dreier de seg om aspekter som mangel på seksuell lyst, vanskeligheter med å oppnå ereksjon eller smerter under samleie.
Forskning publisert i The Journal of Sexual Medicine (Lewis et al., 2010), hevder at kvinner ofte lider av seksuell dysfunksjon.
- Opptil 25 prosent av kvinnene lider av en orgasmisk lidelse.
- Rundt 55 prosent lider av en seksuell interesse- / opphisselsesforstyrrelse.
- Opptil 27 prosent lider av en penetrerende kjønnsorgan-bekkenlidelse.
Menn opplever også ofte seksuell dysfunksjon. En undersøkelse ledet av Lewis et. al (2010) rapporterer følgende tall:
- Opptil 30 prosent av mennene lider av for tidlig utløsning.
- Rundt 40 prosent opplever en erektil lidelse.
- Opptil 18 prosent opplever en seksuell interesse- / opphisselsesforstyrrelse.
For å diagnostisere seksuell dysfunksjon må det som regel ha gått seks måneder siden symptomene begynte. Disse har innvirkning på ulike sfærer, for eksempel parforhold. De forårsaker angst og ubehag hos pasienter siden de ikke nyter seksuelt samvære (APA, 2022).
«Mange kontekstuelle faktorer, for eksempel postpartumperioden, jobbstressorer eller samlivsbrudd, kan midlertidig påvirke seksuell funksjon.»
– David Lafortune –
Pasienter som oppsøker sexterapi
Som regel gjør de som ber om tjenester fra en spesialisert sexterapeut det fordi de er misfornøyd med sine seksuelle opplevelser. I denne forbindelse fastslår nyere forskning publisert i det tekniske tidsskriftet, Plos One, ledet av forskeren David Lafortune (Lafortune et al., 2023) at flere felles elementer finnes hos personer som søker sexterapi.
Studien slår faktisk fast at som følge av misnøye på dette området, opplever pasienter med seksuell dysfunksjon høye nivåer av ubehag. Dette fører til at de søker profesjonell hjelp. Prosessen er imidlertid langt fra fri for restriksjoner.
Lafortune et al nevnte følgende ulemper (Lafortune et al., 2023):
- Nesten to av ti personer mottok ikke tilstrekkelig informasjon.
- Nesten tre av ti mennesker hadde ikke råd.
- Nesten seks av ti personer syntes det var vanskelig å få tilgang til en ekspert.
- Nær tre av ti pasienter sto på venteliste i lengre perioder.
Når vi ser på de sosiale og demografiske egenskapene til deltakerne, merkelig nok, er flertallet av pasientene som går til sexterapi vanligvis menn (både heterofile og homofile).
«Redusert seksuell funksjon representerer et stort folkehelseproblem.»
– David Lafortune –
Fagpersoner som oppsøkes av pasienter som søker sexterapi
En studie publisert i International Urogynecology Journal (2018) hevder at personer med seksuell dysfunksjon unngår å kontakte seksuelt helsepersonell fordi de anser tilstandene de lider av som en naturlig og normal del av aldringsprosessen. Dette kan imidlertid utgjøre en feilaktig oppfatning angående seksuell helse, siden fordelene ved å gå til terapi er betydelige.
Ifølge studien utført av Lafortune og teamet hans oppsøkte nesten 19 prosent av folk en spesialist i allmennmedisin, ti prosent til en spesialist i urologi eller gynekologi og 12 prosent til en psykolog. Derfor er sexterapeuter de fagfolkene som er mest etterspurt av de som søker å behandle seksuell dysfunksjon.
Med tanke på den høye utbredelsen av seksuell dysfunksjon i samfunnet, er det viktig at folkehelsepolitikken implementeres for å løse disse problemene.
Som du kan se, er det flere vanskeligheter og barrierer som lider av seksuell dysfunksjon. For eksempel nevner Lafortune et al at pandemien produsert av SARS-COV-2-viruset økte antallet pasienter med seksuell dysfunksjon. Dette skyldtes at det i perioden med sosial isolasjon ikke var mulighet for å søke behandling.
«Covid-19-pandemien kan ha forverret seksuelle dysfunksjoner og påvirket hjelpesøkende atferd.»
– David Lafortune –
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
-
American Psychiatric Association. (2022b). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fifth Edition, Text Revision (Dsm-5-Tr(tm)) (5.a ed.). American Psychiatric Association Publishing. https://dsm.psychiatryonline.org/doi/book/10.1176/appi.books.9780890425787
- Lafortune D, Girard M, Dussault É, Philibert M, Hébert M, Boislard MA, Goyette M, Godbout N. (2023). Who seeks sex therapy? Sexual dysfunction prevalence and correlates, and help-seeking among clinical and community samples. PLoS One, 18(3):e0282618. doi: 10.1371/journal.pone.0282618. PMID: 36877709; PMCID: PMC9987801. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36877709/
- Lewis, R. W., Fugl-Meyer, K. S., Corona, G., Hayes, R. D., Laumann, E. O., Moreira, E. D., Jr, Rellini, A. H., & Segraves, T. (2010). Definitions/epidemiology/risk factors for sexual dysfunction. The journal of sexual medicine, 7(4 Pt 2), 1598–1607. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20388160/
- Tinetti, A., Weir, N., Tangyotkajohn, U. et al. (2018). Help-seeking behaviour for pelvic floor dysfunction in women over 55: drivers and barriers. Int Urogynecol J, 29, 1645–1653. https://doi.org/10.1007/s00192-018-3618-2