Å jobbe med hendene er bra for hjernen

Å berøre, føle, støpe, strikke, arbeide i hagen, male ... å jobbe med hendene er veldig bra for hjernen din. Ikke bare er det morsomt, men det produserer faktisk endorfiner, noe som reduserer stress- og angstnivået vårt.
Å jobbe med hendene er bra for hjernen

Siste oppdatering: 09 desember, 2019

Å jobbe med hendene er en måte å forbedre din mentale helse på. Modellering av leire, strikking, forming, skulptur, sying, hagearbeid og maling er blant de mange aktivitetene som er fantastiske måter å stimulere hjernen på. De er også flotte for å lindre stress og forbedre nevroplastisiteten, samt jobbe med ferdighetene dine, konsentrasjonen og roen.

Hånd-hjerneforbindelsen er en avgjørende allianse for mennesker. Det skaper en positiv sirkel som virkelig kan hjelpe deg med å vokse. Dette er noe vi har sett i flere tiår, både innen antropologi og psykologi. Det er derfor det er så viktig for barn å lære manuelle ferdigheter og jobbe med finmotorikk, da det er bra for hjernen!

Vi vet derimot alle at når vi blir voksne og ikke har så mye tid, glemmer vi magien med disse manuelle aktivitetene. Med mindre det er en del av arbeidet ditt gjør du det sannsynligvis ikke. Faktisk har ting som telefoner og datamaskiner fått folk til å skrive for hånd mindre og mindre.

Det er sant at mange vet om fordelene ved trening, men de fleste tenker ikke på hendene. De er ekstremt allsidige og mobile og har massevis av kreativt potensiale. Å jobbe med hendene til alle slags manuelle oppgaver kan også forbedre humøret. La oss gå dypere inn i dette.

Treskjæring.

Å jobbe med hendene: Kreativitet og mental helse

Det er sannsynligvis ikke en overdrivelse å si at vi har nådd et punkt i samfunnet vårt der manuell arbeidskraft mister verdien. Kontorjobber, tenkeoppgaver, markedsføring, reklame, ingeniørfag, økonomi, teknologifirmaer … Dette er alle karriereveier som prioriterer andre typer ferdigheter, mest på den intellektuelle siden.

Men det er også viktige jobber som bygg, jordbruk, bilreparasjoner, rørleggerarbeid eller elektrikerarbeid som krever et par dyktige hender for å løse problemer for resten av oss, og sørge for at vi alltid har en god livskvalitet. Det vi vil frem til, er at både intellektuelle og manuelle jobber er essensielle i hverdagen vår.

Det er også verdt å påpeke at et interessant perspektiv begynner å ta form i nevropsykologi. Vi må kvitte oss med denne nylige tendensen med å glorifisere intellektuelt i forhold til manuelt arbeid. Faktisk vil det å gå bort fra vår egen natur å fullstendig fjerne manuelle oppgaver fra hverdagen vår.

Det kan også være ekstremt bra for deg. Ekspert i nevrovitenskap Dr. Kelly Lambert fra University of Richmond uttaler at å gjøre manuelle oppgaver til og med kan redusere risikoen for depresjon.

Å jobbe med hendene og mental helse

Å lage verktøy er det som tillot mennesker å bli det vi er i dag. Aksen på øye, hånd og hjerne er en perfekt intellektuell og emosjonell “konstellasjon” som kan gi mange fordeler. Så hvorfor neglisjerer vi denne viktige delen av livene våre?

  • Å sitte foran datamaskinen din hele dagen teller ikke som å jobbe med hendene. Å rense avløpet teller heller ikke. Vi snakker om noe mye dypere enn det, noe som krever at du bruker nevrale forbindelser og øker nevroplastisiteten din.
  • Hvordan gjør du det? Skapelse og transformasjon. Du bør engasjere deg i en slags prosess som har et tilfredsstillende sluttresultat. Alt fra å skulpturere, modellere leire, strikke, tegne eller bare plante en blomst kan ha en stor positiv innvirkning på følelseslivet ditt.

Dr. Kelly Lambert sier den samme grunnleggende tingen i boken sin, Lifting Depression: A Neuroscientists Hands-On Approach to Activating Your Brain’s Healing Power. Målet er å finne manuelle oppgaver som lyser opp hjernens belønningssentre gjennom kognitiv innsats, konsentrasjon og gleden du får ut av oppgaven.

Kvinne som strikker.

Innsats, skapelse og tilfredshet: Nevrokjemi som bekjemper depresjon

Bare for å være tydelig: bare det å lære seg å modellere leire, skulpturere eller strikke er ikke nok til å få depresjon til å forsvinne. Å jobbe med hendene er ganske enkelt en katalysator, en måte å endre hjernens kjemi på. Det er et utgangspunkt for å komme til et bra sted.

Kombinert med andre ting som terapi, kan det ha noen virkelig fantastiske effekter. Men la oss se nærmere på hvordan det å jobbe med hendene er fordelaktig for hjernen:

  • Det endrer hjernens fysiologi og kjemiske respons. Ved å gjøre manuelle oppgaver frigjør du serotonin og endorfiner og reduserer nivåene av kortisol, “stresshormonet”.
  • Manuelle oppgaver kan også forbedre nevroplastisiteten din ved å lage nye veier mellom nevroner. Det vil hjelpe deg med å holde hjernen din ung og sunn lenger.
  • Som Dr. Robin Hurley fra Baylor University forklarte, kan manuelle oppgaver som er viktige for pasienter (å spille et instrument, male osv.) til og med bidra til å takle effekten av kronisk stress. Det er viktig fordi det betyr at de vil være mer mottakelige og avslappede når de konfronterer depresjonen sin.

Før vi avslutter ønsker vi å gjøre et annet punkt klart. Ikke alle manuelle oppgaver er gunstige. Hvis du for eksempel jobber på en fabrikk, gir ikke gjentagelsen av aktivitetene du gjør noen fordeler. Nøkkelen er å finne noe som gir deg nysgjerrighet, lidenskap og interesse.

Finn en manuell oppgave som tilfredsstiller deg, utfordrer deg og også får deg til å slappe av. Forsøk å finne “flyten” som psykolog Mihaly Csikszentmihalyi har snakket så mye om. Sinnstilstanden der verden stopper opp og du er helt i samsvar med deg selv, fullt involvert i den kreative prosessen. Få ting er så tilfredsstillende som det.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Heuninckx, S., Wenderoth, L., & Swinnen, S. (2008). Systems Neuroplasticity in the Aging Brain: Recruiting Additional Neural Resources for Successful Motor Performance in Elderly Persons. Journal of Neuroscience, 28 (1) 91-99; DOI: https://doi.org/10.1523/JNEUROSCI.3300-07.2008
  • Kays, Jill L., et al. (2012). The Dynamic Brain: Neuroplasticity and Mental Health. The Journal of Nuropsychiatry and Clinical Neurosciences. https://doi.org/10.1176/appi.neuropsych.12050109
  • Lambert, Kelly (2010) Lifting Depression: A Neuroscientist’s Hands-On Approach to Activating Your Brain’s Healing Power. Basic Books.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.