Å ha et livsprosjekt er viktig for opplevelsen av lykke
En svært vanlig tolkning av begrepet lykke innebærer begreper som positive følelser og optimisme. De fleste tror dermed at lykke er avhengig av hvor mye glede det er i livet ditt, og samtidig, hvor få negative følelser man opplever. Men dette er kun en av mange tolkninger av denne ideen, og den virker ikke for alle. Å gå forbi disse antagelsene, å jobbe på og å ha et livsprosjekt er en måte man kan holde seg glad eller lykkelig på.
Opplevelsen av velvære er sterkere knyttet til å leve et meningsfylt liv, heller enn et hyggelig et. Med “meningsfylt liv” menes et liv som ikke bare har mening, men også en hensikt. For de fleste av oss har det moderne samfunnet en tendens til å tilby en livsplan for lykke som er sterkt knyttet til forbruk. Det vil si å kjøpe flere og flere materielle ting.
Å føle entusiasme for livet
Å føle entusiasme for livet kan virke som noe dratt ut av et dikt, men det er faktisk grunnlaget for et meningsfylt liv. For å oppnå dette må du bli oppfylt som menneske og våkne opp hver morgen, ivrig etter å møte dagen som ligger foran deg.
David Perkins, en ekspert på utdanning og kunstig intelligens, refererte ofte til tilstanden som fordømmer mennesker til et design av automatikk. Folk trenger å oppdage grunnen til at de eksisterer. Noe mer utover det enkle faktum at be bare eksisterer.
En livsplan
Sannheten er at alle har en livsplan. Men ikke alle livsplaner utgjør et livsprosjekt. Folk lager sine planer med utgangspunkt i miljøet de oppholder seg i. Din livsplan er basert på tidligere erfaringer, tilegnet kunnskap, dine forventninger og din tro. Alle disse elementene kommer sammen for å utvikle planen.
Lillian R. Daset, professor i psykologi ved det katolske universitetet i Uruguay, sammenligner denne situasjonen med bøker som mangler visse sider eller har ufullstendige kapitler. Uansett om den er fullstendig eller ikke, blir denne planen aksen i livene våre. Som et resultat er det derfor mange som ender opp med å være som løse blader i vindens nåde.
Å skape en meningsfull livsplan
Å forstå hvorfor du er i live og elementene som fornyer eller forfrisker din motivasjon for livet, er de første skrittene for å skape en meningsfull livsplan. Du må reflektere over om dine verdier og prinsipper gjør at du føler deg bra. Du må også avgjøre om dine handlinger er i samsvar med disse verdiene eller ikke.
Å oppdage ditt formål i livet går også hånd i hånd med å identifisere de lidenskapene som motiverer deg. Å gjøre en aktivitet som gjør at du føler deg fullstendig, er viktig. Dette vil tillate deg å oppdage hva som virkelig er viktig og essensielt for deg som individ.
Å ha et livsprosjekt er å ha et veikart
Når du kan skape et meningsfylt livsprosjekt, rekonstruerer du din egen identitet. Dette innebærer også å ta viktige beslutninger og å ha et sterkt engasjement for din personlige utvikling. Å bestemme din egen skjebne og nå ditt maksimale potensial som et menneske er de røde trådene som følger det å ha et livsprosjekt.
I tillegg er det viktig at du forstår din egne personlige historie. Du må også forstå at dine erfaringer og den kunnskapen du har samlet opp er det som har gjort deg til den du er. Dette vil også hjelpe deg med å forstå din nåværende situasjon og forberede deg på fremtiden din.
Du bør også jobbe med å gjenkjenne dine sterke og svake sider. Analyser ditt sosiale miljø og avgjør hvilke muligheter det kan tilby deg. Å gjøre disse tingene vil også legge til rette for forståelsen av hvilke områder du behøver å forbedre. De vil også fortelle deg hvor du trenger å rette den største delen av innsatsen din.
På den andre siden er forståelsen av ditt personlige oppdrag essensielt for å skape en livsplan der utfordringer og styrker har sin plass. I tillegg er det viktig å nå en viss konsensus mellom det du tror, føler og det du gjør. Imidlertid bør ikke en mangel på samsvar mellom disse elementene bringe deg ned. Å ha et livsprosjekt vil hjelpe enormt med dette. Det skiller ut hva som virkelig er viktig i livet ditt, fra det du kan leve fint uten.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
Kahneman, Daniel & Schkade, David & Fischler, Claude & Krueger, Alan & Overcash, Amy. (2010). The Structure of Well-Being in Two Cities.