5 sitater fra Lao-Tze å reflektere over

Lao-Tze er et kinesisk ord som betyr “gammel mester”. Det er også navnet på en filosof og tenker som sannsynligvis levde i det 6. århundre f.Kr. Han er kreditert for å skrive “Tao Te Ching”, men han er også en figur innhyllet i mysterium. Faktisk tviler mange mennesker på at han noen gang virkelig eksisterte.

Det vi vet er sikkert at en intellektuell arv under navnet “Lao-Tze” overlevde frem til denne dag og alder. Det betyr kanskje ikke noe om det var én mann eller mange. Det som er viktig er at han har gitt leksjoner videre som fortsatt er relevante tusenvis av år senere.

Vi må gi kreditt til Lao Tze for en arv av visdom. Hans tanker gjenspeiler mange av de essensielle prinsippene i Østens kultur. De er en appell for god dømmekraft, enkelhet og ro. De opphøyer intelligens og temperament. Her deler vi fem av hans fantastiske ord og aforismer.

1. Lykke i øynene til Lao Tze

Lao-Tze reflekterte over lykke. Fra hans synspunkt, og mange århundrer før forbrukeralderen, separerte Østens filosofi lykke fra eiendeler. Et tidløst sitat om emnet sier: “Han som ikke er fornøyd med lite, vil ikke være fornøyd med mye”.

Dette ordtaket legger lykke i et rammeverk hvor det ikke spiller noen rolle hva man har. Å ha lite er ikke det samme som ulykke. Å ha mye betyr ikke lykke. Vi oppnår velvære gjennom ting som ikke har noe å gjøre med eiendeler. Lykke og ulykkelighet finnes bare i å være, ikke i det som omgir oss.

2. Om stivhet og fleksibilitet

Mange snakker om å være fast og streng som gode dyder. Imidlertid kan dette perspektivet glemme logikken av å være i live. Hvor det er liv, er det endring. Og endring krever tilpasning. I stedet for å være som stål krever livet at vi flyter som vann.

Lao-Tze ga oss en annen fantastisk tanke om emnet: “I livet er mannen fleksibel og han utvikler seg. I dødsøyeblikket er han stiv og uforanderlig. Planter i solen er fleksible og fibrøse, men de virker tørre og ødeleggbare. Derfor er fleksibilitet og elastisitet forbundet med livet, og stivhet og uforanderlighet går hånd i hånd med døden.”

3. Å elske og bli elsket

Lenge før humanistisk doktrine dukket opp og ble populært, tilbød Lao-Tze en visjon om kjærlighet som makt. Han fremhevet den dype forskjellen mellom å elske og være elsket i en av sine sitater: “Å være dypt elsket gir deg styrke, mens å elske dypt gir deg mot”.

Det er en subtil men viktig forskjell mellom styrke og mot. Vi kan definere styrke som en fysisk eller subjektiv evne til å gjøre noe. Mot, derimot, refererer til tapperhet og valget om å gjøre det. Styrke er å kunne, mot er å ville. Det er en stor emosjonell forskjell mellom det ene konsept og det andre. Mens å ville fører til å kunne, er det motsatte ikke nødvendigvis sant.

4. Sterke ønsker og frustrasjon

Asiater avviser sterke ønsker ettertrykkelig. De anser det som en kilde til unødig lidelse. Deres filosofi fokuserer mer på evnen til å gi opp det du har før du ser etter det du ønsker. Sann mot denne filosofien, tilbyr Lao-Tze disse ordene:

“Den som ikke ønsker, blir ikke frustrert. Og han som ikke blir frustrert, blir ikke korrumpert. En virkelig vis mann venter i stillhet mens alt skjer. Sterke ønsker dikterer ikke noe. På den måten har fred og harmoni sin plass og verden følger sin naturlige kurs.”

For vestlige mennesker virker denne ideen nesten absurd. I vestlige samfunn er ambisjon en kilde til vekst og fremgang. Likevel viser vår nåværende virkelighet oss at sterke ønsker kan være en bunnløs grop som aldri blir tilfredsstilt.

5. Å kjempe eller å trekke seg tilbake

Østen er kampsportens hjem. Paradoksalt nok instruerer flertallet av kampsportene at man skal unngå kamp når det er mulig. Den største visdommen som krig gir, er nettopp at vi må prøve vårt beste for å unngå det. Lao-Tzes filosofi bekrefter denne ideen med dette ordtaket: “Strategiboken sier: ikke fremprovoser en kamp, ​​aksepter den; det er bedre å trekke seg en meter tilbake enn å avansere en centimeter.”

Lao-Tzes tenkning er uten tvil en stor visdomsgave til verden. Den gir ikke bare en veiledning til kunsten av å leve bra, men den bruker poesiens språk for å dele sine leksjoner. Vi har mye å lære av denne tusen år gamle karakteren, som virker mer levende i dag enn noen gang før.