William Stern, skaperen og den argeste kritikeren av konseptet IQ

Personen som skapte konseptet IQ endte opp med å være dens største kritiker. William Stern advarte om at det å kjenne noens mentale evner også bør ta hensyn til alt fra deres følelser til deres besluttsomhet.
William Stern, skaperen og den argeste kritikeren av konseptet IQ
Valeria Sabater

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 31 juli, 2023

Har du noen gang tatt en IQ-test? Har du måttet gjennomføre en psykometrisk test i en selektiv prosess? Det finnes ulike instrumenter for disse formålene, fra Wechsler Adult Intelligence Scale (WAIS) til den utfordrende Raven’s Progressive Matrices (RPM)-testen.

Alle disse ressursene er ikke bare ment for å vise oss hvor effektive vi er på et kognitivt nivå. De klassifiserer oss også på våre antatte sosiale evner. Tenk for eksempel på foreningen Mensa. Det er et fellesskap der bare personer med høye evner og som overskrider 98. persentilen kan bli med. Det er fortsatt viktig å evaluere IQ på mange områder og scenarier.

De brukes i rettssaker for å vurdere den psykiske modenheten til noen tiltalte. Også når en person har fått en hodeskade og vi søker å vite omfanget av skadene. Så brukes selvfølgelig intelligenstester for å finne de beste kandidatene til enkelte jobber. Imidlertid har mange eksperter advart om ett bestemt aspekt i flere tiår.

De hevder at bruk av IQ som en eksklusiv måte å måle et individs egnethet på kan være diskriminerende og også begrensende. Interessant nok var den første personen som advarte om faren ved å bruke denne indikatoren som den eneste mekanismen for å evaluere menneskelig talent og egnethet dens skaper: William Stern.

American Psychological Association brukte intelligenstester under første verdenskrig for å velge rekrutter. Testene var tydelig diskriminerende ved å utlede at visse europeiske innvandrere som bodde i USA var mentalt dårligere.

Person som tar en psykologisk test for å måle William Sterns IQ
William Stern angret på at han populariserte begrepet intelligenskvotient (IQ).

Hvem var William Stern?

William Stern (1871-1938) var en tysk psykolog og filosof kjent for sine bemerkelsesverdige bidrag til feltet intelligens og personlighet. Han laget begrepet intelligenskvotient (IQ) og skapte innovative instrumenter for å oppdage egnethet og talent hos enkeltpersoner. Dette åpnet umiddelbart for en æra der utvelgelsesprosesser begynte å bli regulert av disse virkemidlene.

Et område som tjente på introduksjonen av IQ var barns utvikling. Det er fordi psykologer hadde brukt flere tiår på å prøve å vurdere den mentale alderen til barn og sette pris på individuelle forskjeller i utvikling. Personer som Alfred Binet og Théodore Simon hadde allerede prøvd. Imidlertid ga William Stern den avgjørende nøkkelen.

Hans teori foreslo følgende formel: IQ= kognitiv alder/kronologisk alder x 100. Kronologisk alder refererer til individets fødselsdato og -år. Kognitiv er et standardisert mål som måler kognitive evner sammenlignet med gjennomsnittlig ytelse til forsøkspersoner på samme alder.

Disse dataene etablerte et individs mentale retardasjon ved en IQ på 70-85. Likevel advarte Stern om at denne formelen ikke skulle brukes som den eneste metoden for å kategorisere intelligensen til et individ. Advarslene hans ble ignorert.

“Psykisk skrøpelighet eller borderline retardasjon kan ikke vurderes ved IQ alene.”

– William Stern –

En sterk interesse for barns utvikling

Stern giftet seg med en annen psykolog, Clara Joseephy. De var begge interessert i barns utvikling, noe som førte til at de implementerte et kjent prosjekt. Stern og Joseephy studerte faktisk sine tre egne barn fra fødsel til 18 år for å forstå hvordan de etablerte språk og hele settet av kognitive prosesser: hukommelse, oppmerksomhet, vurderinger, resonnement, etc.

Dr. James T. Lamiell gjennomførte en studie der han samlet alle konklusjonene som paret kom frem til i sin familiestudie. IQ-testen målte ikke aspekter som også var en del av intelligent atferd hos barn. William Stern fremhevet viktigheten av viljevariabler (motivasjon, oppløsning) og emosjonelle.

Opplyst barnehjerne som symboliserer molekylet som forynger aldrende hjerner
For William Stern var følelsene også avgjørende for å evaluere intelligens.

IQ-pioneren som endte opp med å bli dens største kritiker

Personen bak IQ-konseptet endte opp med å bli dets største kritiker. Det er en av de mest kuriøse ironiene i psykometriens historie og studiet av intelligens. Det er imidlertid ikke alle som vet at William Stern ikke ønsket at navnet hans skulle assosieres med denne teorien og dens klassiske formel (Lamiell, 2003, s. 1).

I 1933 skrev han følgende ord:

“Under alle forhold er og vil mennesker forbli sentrene for sitt eget psykiske liv og for sin egen verdi. Med andre ord, de forblir personer, selv når de studeres og behandles fra et eksternt perspektiv med hensyn til andres mål … Min følelse er at psykoteknikere degraderer mennesker ved å bruke dem som et middel til andres mål.”

– Stern, 1933, sitert i Lamiell, 2003 –

Filosofien om personalisme mot merkantilismen til personellutvelgelse

William Stern utviklet IQ og andre psykometriske tilnærminger for å bli bedre kjent med folk, ikke for å avgrense potensialet deres basert på en persentil. Faktisk var han en forsvarer av den filosofiske teorien om personalisme, en tilnærming som oppfatter mennesket som et fritt og unikt individ med en iboende verdi bare for å være den de er.

Enkeltpersoner bør aldri behandles som varer, da de har muligheten til å aktualisere potensialet sitt når de vil. Dette står i kontrast til ideen om intelligenstester. Imidlertid begynte arbeidsindustrien og også militæret å velge personer basert på IQ-indikatoren.

Stern angret hele livet på at psykoteknikk gjorde folk til maskiner for arbeidsmarkedet eller militæret. Mange så at mulighetene deres ble fullstendig begrenset grunnet det enkle faktum å oppnå en lav eller gjennomsnittlig poengsum på disse testene. Det var begynnelsen av det 20. århundre. Den motvillige IQ-testens far visste ikke at denne trenden ville vare i flere tiår til.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Allport, Gordon (Oct 1938). “William Stern: 1871-1938”. The American Journal of Psychology. 51 (4): 772–773. JSTOR 1415714
  • Lamiell, James T. (2003), Beyond Individual and Group Differences. Sage Publications, ISBN 9780761921721
  • Lamiell, James T (2009). “Some Philosophical and Historical Considerations Relevant to William Stern’s Contributions to Developmental Psychology”. Zeitschrift für Psychologie. 217 (2): 66–72. doi:10.1027/0044-3409.217.2.66
  • Stern, William (1914) [1912 (Leipzig: J. A. Barth, original German edition)]. Die psychologischen Methoden der Intelligenzprüfung: und deren Anwendung an Schulkindern [The Psychological Methods of Testing Intelligence]. Educational psychology monographs, no. 13. Guy Montrose Whipple (English translation). Baltimore: Warwick & York. ISBN 9781981604999

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.