Ubevisste manifestasjoner i hverdagen

Freudianske glipp eller tabber ligner på utfall. Men de har ingenting å gjøre med språk, men heller selve handlingen.

Sigmund Freud, far til psykoanalyse, la merke til fenomener som andre forskere i hans tid ikke hadde fulgt med på. En av dem var ubevisste manifestasjoner i hverdagen. Han skrev boken Dagliglivets psykopatologi for å beskrive observasjonene sine.

I denne boken identifiserer Freud små daglige fenomener som ligger innenfor det vi kaller “urasjonelt”. Dette er uttrykk som ikke har noen logikk, så og si. Det er der visse atferder som lapsus linguae, freudiansk glipp og motivert glemsel er plassert.

Et av de mest interessante punktene i dette emnet er at disse påstandene førte til sammenbrudd av ideen at fornuft (bevisste prosesser) var det eneste som holdt mennesker gående. Sannheten er at i vår måte å tenke, føle og handle på, er det innflytelsesrike aspekter som ikke går gjennom vårt bevisste sinn.

Det er viktig å merke seg at Freud påpekte at de elementene som ikke går gjennom vår bevissthet, er de vi uttrykker frivillig. I tillegg etablerte han at innholdet vi vanligvis ignorerer ender opp med å forverre lidelsen vår, noe som fører til sykdommer.

Lapsus linguae: En av de vanligste ubevisste manifestasjonene i hverdagen

Lapsus linguae er også kjent som forsnakkelse eller talefeil. Det er når vi vil si en ting, men ender opp med å si noe annet. Det får nesten alltid folk til å le. Men Freuds kliniske øye observerte hvordan disse utfallene var mer enn bare meningsløse feil. Freudianske glipp er en vei gjennom der ubevisst innhold og ønsker kommer ut til overflaten.

Utfall kan komme ut både verbalt og skriftlig. Dette er noe som kan skje med enhver person når som helst. Faktisk har det vært flere kjente utfall, som da Mariano Rajoy, tidligere spansk leder, sa under en debatt: “Det vi gjorde, som du ikke gjorde, var å bedra folk”.

Et annet eksempel er da Juan Manuel Santos, tidligere president for Republikken Colombia og Nobels fredsprisvinner i 2016, sa dette i en tvist: “Det ugyldiggjør ikke antall stemmer som ble gitt til støtte for korrupsjon”. I virkeligheten mente han “stemmer som ble gitt til støtte for gjenvalg”.

Gjennom de tidligere eksemplene kan du se at lapsus linguae kan bringe en persons skyld til overflaten. De er en måte å sone en bekjennelse på. Dette er en av de mest ubevisste manifestasjoner i hverdagen.

Motivert glemsel: Et annet godt eksempel på ubevisste manifestasjoner i hverdagen

Innholdet vi har i minnet er ikke alltid tilgjengelig. Minst en gang før har vi alle følt at den delen av hukommelsen vår stengte seg akkurat da vi lette etter et spesifikt minne. Dette skjer spesielt med konkrete elementer som ord. Det er merkelig at vi glemmer noe vi bør huske på eller som er relatert til ting vi gjør ofte.

For eksempel når vi “glemmer” en oppgave som noen minnet oss på å gjøre mange ganger. Eller når vi glemmer navnet på en medarbeider vi snakker med hver dag. Et annet vanlig eksempel på dette er når sinnet vårt blir tomt under en presentasjon etter å ha studert informasjonen i flere timer.

Alle disse eksemplene er, under paradigmet av psykoanalyse, ubevisste manifestasjoner. Det som skjer er at det er faktorer som leder oss til å avvise bestemte opplysninger fordi de er forbundet med ønsker, frykt eller annet innhold som vi ikke har behandlet. Vi glemmer oppgaven vi ikke ville gjøre i utgangspunktet, navnet på en person vi ikke liker så mye eller hva vi skal si før vi er uenige med noen.

Freudianske glipp

Freudianske glipp eller tabber ligner på utfall. Men de har ingenting å gjøre med språk, men heller selve handlingen. Dette skjer i situasjoner der vi skal gjøre noe og ender opp med å gjøre det motsatte uten å vite hvorfor. Det ubevisste slår vårt bevisste sinn fordi våre skjulte ønsker er sterkere enn de vi kjenner igjen.

Her er et eksempel på en freudiansk glipp. Vi skal til en veldig fryktet tannlegetime med offentlig transport. Vi er sikre på at vi leser ruten riktig, men vi ender opp svært langt fra bestemmelsesstedet fordi vi gikk på feil buss eller t-bane. Hypotesen er at vår avvisning av tannlegetimen pålegger vårt ubevisste ønske om å ikke gå.

Alle ubevisste manifestasjoner som dette kan avsløre hva vi bærer dypt inne i oss selv. De er ikke feil. De fører ganske enkelt de tingene inni oss til overflaten som lengter etter å komme ut på en eller annen måte.