Ted Bundy, den fullendte psykopaten

Ted Bundy, en selvbekjent gjerningsmann for drapene på mer enn 30 kvinner (totalt antall ofre ble aldri bestemt), var kjent for sin sadisme, grusomhet og ondskap.

En av måtene Ted Bundy opererte på var å be en kvinne om å hjelpe ham med å laste en gjenstand inn i bilen hans mens han hadde armen i en fatle. Selvfølgelig tenkte hun seg ikke om to ganger siden han virket sårbar. Ikke bare det, men han var søt og hyggelig. Hvorfor skulle de ikke stole på en sånn mann, ikke sant? Dessverre forsvant kvinnene som falt i hans felle og vennlig gikk med på å hjelpe ham. Han myrdet dem.

Ted Bundy var en ulv i fåreklær, og ingen mistenkte ham virkelig. Forsvinningene fortsatte, det var for mange på kort tid. Så mange at Ted Bundy er kjent som en av de mest aktive seriemorderne i USA.

Ted Bundys barndom

Theodore Robert Cowell ble født i Burlington, en amerikansk by som ligger i Vermont, 24. november 1946. Sønnen til en tenåringsmor, Eleanor Cowell, og en ukjent far, Teds liv var tungt helt fra starten. Dette er fordi morens graviditet brakte “vanære” til familien hennes.

Besteforeldrene hans, som fikk ham til å tro at moren hans faktisk var søsteren hans, oppdro ham. Han overvant aldri en slik avvisning. Ifølge Ted vokste han opp i et voldelig miljø der bestefaren mishandlet bestemoren.

Han flyttet med sin mor til Washington i 1950, og hun giftet seg med John Bundy et år senere. Mannen adopterte lille Ted og ga ham etternavnet som senere ble beryktet rundt om i verden. Til tross for sine forsøk, innrømmet Ted at han aldri bygde et følelsesmessig bånd med adoptivfaren.

I tillegg til den kompliserte barndommen hans, preget av kontinuerlig avvisning og en voldelig og ustabil kontekst, var Ted Bundy tilbaketrukket og usosial. Dessuten viste han allerede trekk på det psykologiem i dag omtaler som atferdslidelse (DSM-V). Denne dyssosiale lidelsen, slik de kjente den den gang, er i mange tilfeller en indikator på en fremtidig antisosial personlighetsforstyrrelse. Folk kjenner det i daglig tale som psykopati, vanligvis diagnostisert hos voksne.

Teds voksenliv

Bundy begynte å studere psykologi ved University of Puget Sound rundt 1967. Han datet en klassekamerat, Stephanie Brooks, som avsluttet forholdet to år senere. Hun nevnte Teds umodenhet og fraværet av klare mål i livet som hovedårsakene. Ted ble besatt av henne og sendte henne mange brev for å prøve å vinne henne tilbake.

Det var da han bestemte seg for å slutte på college og begynte å jobbe, men han varte ikke lenge i de forskjellige jobbene han tok. I 1969 møtte han Elizabeth Kloepfer, som han opprettholdt et femårig forhold til og også fortsatte studiene, og ble uteksaminert en stund senere.

Deretter registrerte han seg ved University of Washington, hvor han begynte på jusstudiene i 1973. Definert som en strålende student begynte han også å delta aktivt i politikk og drev samfunnsarbeid i samme periode. Han var frivillig på en hotline for seksuelt overgrep mot kvinner.

Ted Bundy, en seriemorder på frifot

Det finnes ingen bekreftende bevis, men noen mener at Ted Bundy begynte drapene lenge før 1974. Det var på det tidspunktet da han oppførte seg som en eksemplarisk borger og folk trodde han var vellykket.

De første bekreftede forbrytelsene og drapene skjedde i 1974. Han slo og overgrep seg seksuelt mot Joni Lenz, hans første offer, som overlevde med permanent hjerneskade.

Kort tid etter gjorde han det samme med Lynda Ann Healy, som ikke overlevde og ble det første kjente offeret for Ted Bundy. Ting eskalerte derfra til en veldefinert offerprofil etter at mange unge kvinner forsvant.

Ted Bundy endret modus operandi. Først beveget han seg i nattemørket, men fant snart ut at kvinner stolte på ham. Dermed begynte han å drepe dem når som helst på dagen. Han innså at han lett kunne manipulere mennesker med sin karisma og attraktivitet. Slike trekk gjorde det lettere for ham å finne ofre.

En politibil stoppet Ted Bundy i 1975 og fant mistenkelige elementer i bilen hans som tau, håndjern og tape han brukte for å immobilisere ofrene. Dermed ble han arrestert og identifisert som mannen bak den mislykkede kidnappingen av Carol DaRonch.

Rettsaker og flukter

Rettssaken mot Ted Bundy begynte i 1976, og juryen dømte ham til 15 års fengsel. Det var imidlertid ikke den eneste rettssaken han måtte delta i, ettersom ekspertvitnene fant rester av andre drepte kvinner i bilen hans.

I denne andre rettssaken droppet Ted Bundy advokaten sin og representerte seg selv. Det tillot ham å besøke biblioteket for å forberede forsvaret sitt, en situasjon han utnyttet for å rømme. Politiet fanget ham imidlertid seks dager senere.

Han rømte igjen året etter. Denne gangen angrep han fire kvinner, bare en av dem overlevde.

Deretter kidnappet og drepte han også en 12 år gammel jente, Kimberly Leach. Hun var hans siste offer. Politiet arresterte ham til slutt på et hotell i Florida etter å ha sjekket nummerskiltet på bilen hans.

Den 24. juli 1979, etter seks og en halv times overveielse, fant juryen ham skyldig og dommeren dømte ham til døden i den elektriske stolen for drapet på to høyskolejenter. En dødsdom til for drapet på lille Kimberly Leach fulgte denne.

Slutten på Ted Bundy

Morderen som tilsto drap på mer enn 30 kvinner mellom 1974 og 1978, kjempet for livet til den siste dagen. Han prøvde å forsinke henrettelsen så mye som mulig ved å tilstå drap, tilby ledetråder, samarbeide i etterforskninger, osv.

Han mottok mange brev fra fans som hevdet å elske ham. Faktisk giftet han seg med en av dem. Carole Ann Boone trodde på ham og fikk til og med en datter med ham. Han døde til slutt i den elektriske stolen i Florida 24. januar 1989.

“Vi ønsker å tro at vi kan identifisere farlige mennesker, men det skremmende er at vi ikke kan det. Folk skjønner ikke at de lever med potensielle mordere”, sa Ted Bundy.

Du kan se en dokumentar på Netflix med tittelen Conversations with a Killer: The Ted Bundy Tapes hvis du vil vite mer om denne seriemorderen. Den inneholder opptak hentet fra mer enn 100 timers intervjuer med ham mens han var på dødscellen.