Spiralprinsippet – hva er denne undervisningsmetoden?

Jerome Bruners spiralprinsipp har et spesifikt mål: å lære noe på en måte som elevene gradvis kan assimilere seg til. Fortsett å lese for å finne ut mer om metoden hans.

Spiralprinsippet, eller “Spiral Curriculum” handler om å undervise i en metodikk foreslått av den singaporske matematikkmetoden. Målet er å hjelpe studentene med å utdype kunnskapen sin gradvis. Hvordan kan man imidlertid oppnå dette?

The Singapore math method er en metodikk designet av INE i Singapore som har til hensikt at studentene skal lære matematikk uten å måtte huske noe. Den fokuserer på hvorfor og hvordan, med ideen om at svaret bidrar til å forbedre forståelsen av kunnskap og følgelig lette memoriseringsprosessen.

Dermed har denne metoden mye å gjøre med spiralprinsippet som ble oppdaget av Jerome Bruner, en psykolog som ga viktige bidrag til feltet undervisning og læring. Blant dem er dette metodologiske forslaget du kommer til å oppdage.

Spiralprinsippet

Spiralprinsippet tar for seg læring på en måte hvor studentene kan gå fra generell kunnskap til spesialisert kunnskap. Måten han oppnår det på er ved kontinuerlig læring, da det forhindrer at konsepter lett faller i glemmeboken.

For å oppnå dette begynner spiralprinsippet med veldig enkle konsepter som vil bli kompliserte når elevene gjør fremskritt i læringen sin. De kan gjøre det siden læreplanen tilpasser seg mulighetene studentene har. Dermed kan alle komme videre og bedre forstå begrepene til et fag.

Noe som er essensielt for at denne læreplanen skal fungere, er at studentene på tilbakevendende basis går tilbake til de samme generelle temaene; til hovedprinsippet. Hva skal de oppnå med dette? Når de kommer tilbake til den dypere delen av emnet, kan de gjøre forskjellige analyser og fremstillinger av det de tidligere har analysert.

Med denne læreplanen hadde Bruner til hensikt at studentene skulle pirres av nysgjerrighet. At de skulle finne inspirasjon til å utvide kunnskapen sin. Til å vende tilbake med et annet blikk, til det de allerede vet. Dermed kunne de resonnere og gjennomgå konklusjonene de tidligere oppnådde.

Feil og blindveier

Jerome Bruner var ikke opptatt av feil. Faktisk vurderte han dem som en god måte for studenter å lære på. Derfor er både feil og blindveier velkomne i spiralprinsippet.

Det har ikke noe å si hva som kreves for å lære et konsept. For Bruner er interessen og tilfredsheten med å stimulere hver elevs hypotese rådende.

Å forstå at det å gjøre feil ikke burde føre til forlegenhet, men snarere være en måte å orientere seg om hypotesene og fortsette å forske på, er en viktig måte å lære på, som faktisk fremmer spiralprinsippet. Det er utvilsomt en annerledes måte å lære elevene på. Likevel gir det veldig positive resultater.

Spiralprinsippet: Læreplaneksempel

Nå som du vet mer om spiralprinsippet, her er et kort eksempel på hvordan læring foregår med den. Du starter med et veldig enkelt mål for små barn, for eksempel å gjenkjenne og klassifisere dyr.

Det første poenget er å klassifisere dyrene og analysere likhetene og forskjellene i hvert enkelt av dem. Senere vil studentene begynne å bli kjent med omgivelsene til hvert dyr og deres individuelle oppførsel. Til slutt vil de studere anatomi og fysiologi.

Dette er veldig enkelt. Når de beveger seg fremover, vil de henvende seg til konseptene de allerede har lært, slik at de kan relatere det de tidligere visste til det de nettopp har lært. Dermed kan de virkelig forstå hva de studerer og føle seg mer nysgjerrige på å finne ut mer om det.

Avslutningsvis lar spiralprinsippet deg arbeide på en måte der studenten kan tenke selv, trekke konklusjoner og rette på feil. Det er en måte som fremmer forskning, forståelse og setter til sides fristelsen til å bare huske begreper – uten å forstå dem – bare for å bestå en eksamen. Så, tror du at det ville være mulig å implementere denne læreplanen i den nåværende utdanningsmodellen?