Slik beskytter du deg mot datatyveri
I dagens verden har datatyveri blitt en stadig hyppigere og mer sofistikert realitet. Det er fordi vi gradvis har flyttet mange av aktivitetene våre til den virtuelle verdenen. Dette inkluderer kjøp og finansielle transaksjoner. Av denne grunn, og mange andre, har internett blitt et scenario der svindel og tyveri i økende grad blir begått.
Suksessen til mye av datatyveri skyldes såkalte sosiale manipuleringstaktikker. De aller fleste av disse forbrytelsene er begått i samarbeid med offeret. Kriminelle lurer deg til å utføre visse handlinger som lar dem svindle deg.
Generelt innebærer datatyveri uforvarende avsløring av konfidensiell informasjon til kriminelle. Du kan for eksempel overlevere dine personlige opplysninger for å få en lovet rabatt på et bestemt abonnement. Nettkriminelle setter deg i overbevisende eller kompromitterende situasjoner og skaper fiktive scenarier. Med andre ord, de forvrenger virkeligheten, men gjør den troverdig for deg. Vi tar en titt på fem av disse taktikkene nedenfor og forteller deg hvordan du kan beskytte deg selv.
“ Passord er som undertøy: ikke la andre se dem, bytt dem ofte og ikke del dem med fremmede. ”
– Jeff Jarmoc –
1. Phishing, den mest brukte taktikken i datatyveri
Phishing er en av de vanligste teknikkene i datatyveri. Det er enkelt, men effektivt. Det består av å utgi seg for å være administrator av et system og be om passordene dine for å oppfylle et legitimt mål. Det vanligste scenariet er at du mottar en e-post som ber om passordet ditt for å reaktivere en konfigurasjon eller løse et problem med bankkontoen eller kredittkortet ditt.
Disse e-postene søker ofte å generere en tilstand av bekymring eller alarm. “Noen prøvde å hacke kontoen din” kan de fortelle deg, “Du må logge på med en gang og endre passordet ditt”. Naturligvis, når du er nervøs, er du mer sårbar. Du kan til og med handle på impuls, klikke på lenken som følger med e-posten, og det er det.
Hvis du vil beskytte deg selv, sørg for at du aldri bruker lenkene som kommer i disse meldingene. Åpne alltid siden til banken din eller finansproduktet ditt separat og utfør enhver handling derfra.
2. Scareware
Bruken av scareware er en annen vanlig teknikk i datatyveri. Det består i bunn og grunn av å varsle deg om et mistenkt virus eller en infeksjon på datamaskinen din og tilby deg en løsning. De kriminelle inviterer deg vanligvis til å laste ned eller kjøpe programvare for å beskytte deg selv. Imidlertid er programvaren faktisk et program designet for å stjele dataene dine.
Som regel, på datamaskinen eller enheten din, vil du se et popup-vindu med den villedende informasjonen vi nevnte ovenfor. Som i tilfellet med phishing, prøver svindleren å få deg til å utføre visse handlinger som gjør jobben deres enklere. De trenger at du åpner døren for dem.
Ikke gjør det. Eller gjør det bare under omstendigheter der du er helt sikker på at det du slipper inn ikke vil være en trojansk hest.
3. Agn
Datatyveri med agnteknikken skjer på to måter. En av dem er å gi deg et virkelig attraktivt tilbud. For eksempel kan de si at du har sjansen til å skaffe deg noe til en veldig lav pris eller fortelle deg at du har blitt tildelt en pris. Noen ganger går du inn på lenken de sender deg, foretar kjøpet, og produktet kommer. Men i bytte får de det de trenger: betalingsmåten din. De vil bruke dem senere for å rane deg.
En annen mindre vanlig metode er å sette inn skadelig programvare via en USB. Når du setter inn en i enheten, installerer den skript som åpner døren for den som prøver å komme inn på datamaskinen din. Så aldri, aldri prøv å få tilgang til disse superkampanjene, eller hent USB-er som tilbys gratis du kanskje finner der ute. Kjøp dem kun i anerkjente butikker.
4. Vishing
I vishing utføres nettyveriet gjennom en telefonsamtale eller en talemelding. Lovbryteren kommuniserer ved å utgi seg for å være en tjenestemann for en pålitelig enhet. Noen ganger gir de deg en underholdende undersøkelse, og i løpet av den, eller på slutten (når du allerede er overbevist om hvor hyggelige de er), trekker de ut konfidensielle data fra deg.
Andre ganger vil de gi deg advarsler om at bankkontoen din har blitt feil belastet eller invitere deg til å kjøpe flotte produkter og fortelle deg at de vil sende deg tekstmeldinger for å fikse problemet eller få avtalen. I meldingen er det en lenke som tar deg til en falsk side.
Ved å logge på der, vil du utilsiktet overlevere dine sensitive data. Så igjen, vi gjentar, ikke gi ut din personlige informasjon under noen omstendigheter, og vær ekstremt forsiktig med alarmerende eller altfor attraktive annonser.
5. Quid pro quo
Quid pro quo betyr “en tjeneste for en tjeneste” og er en annen måte som nettyveri finner sted. Det er basert på det psykologiske premisset at vi som mennesker er tilbøyelige til å gi tilbake en tjeneste når vi har mottatt en. Det vanligste scenariet er at kriminelle poserer som tjenestemenn i et teknologiselskap og tilbyr deg en gratis tjeneste gjennom e-post eller telefonsamtaler. For eksempel kan de si “Følg disse instruksjonene og datamaskinen din vil bli mye raskere”.
Det er mulig at du under prosessen blir bedt om å slå av antivirusprogrammet eller laste ned et program. Dette gir dem muligheten til å fylle enhetene dine med skadelig programvare. Vær derfor på vakt mot alle fremmede som tilbyr å gjøre deg en “gratis tjeneste” på internett.
Som du har sett, er nettyveri basert på psykisk manipulasjon. Så sørg for at du dobbeltsjekker trussel- eller belønningsvarsel du mottar på nettet, spesielt hvis det oppfordrer deg til å handle raskt. Som regel, ikke gå inn på noen lenker fra e-poster. Skriv ned adressen til nettstedet og prøv å få tilgang til den fra en offisiell lenke. Hold også antivirusprogrammet oppdatert og bytt passord ofte.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Barbat, A. S. (2019). Ciberriesgos: Su dimensión social, funcional y ética. Revista Ibero-Latinoamericana de seguros, 28(51).
- Giles, J. (2010). Scareware: the inside story. New Scientist, 205(2753), 38-41.
