Pollyanna-prinsippet: Evnen til å fokusere på det positive

Pollyanna-prinsippet, å alltid se den positive siden i situasjoner, kan ha både gode og dårlige konsekvenser avhengig av hvordan det brukes.

Pollyanna-prinsippet har sin bakgrunn i Eleanor H. Porters romaner. Romanenes hovedperson er den lille jenta Pollyanna, som evner å kun se ting fra den positive siden. Denne uovervinnelige og målrettede optimismen virker som inspirasjon for å hjelpe oss med å leve lykkeligere liv.

Burde vi fokusere kun på det positive, slik dette psykologiske prinsippet foreslår? Det er mulig de fleste av våre lesere ville vært skeptiske til dette. De rosenrøde brillene kan iblant hindre oss i å se viktige og relevante perspektiver, og dermed oppfatte verden realistisk.

Den positive psykologien som blomstret opp under Martin Seligmans ledelse, gjennomgår viktige reformer. Institusjoner som University of Buckingham, den første institusjonen som lærte studentene om det grunnleggende i denne doktrinen, har begynt å endre på denne grunnleggende læren. En av endringene er knyttet til definisjonen av å være lykkelig.

Vi kan på en måte si at denne “nye” positive psykologien har gått vekk fra ideen om å lære oss å være lykkeligere. Den kjente lykkekulturen fra selvhjelpsbøker gir seg til fordel for et nytt perspektiv. Dette nye perspektivet gir oss også verktøy for å håndtere negative hendelser og vansker i livet. For dessverre er det ikke sånn at alt i livet er behagelig og positivt, slik som Pollyanna ser det.

Hva er Pollyanna-prinsippet?

Etter at faren døde og hun dermed var foreldreløs, ble Pollyanna satt til å leve hos sin strenge tante Polly. Selv da ga hun ikke opp optimismen sin, og fortsatte med den positive filosofien faren hennes hadde lært henne i ung alder. Filosofien var basert på ideen om å forvandle verden, og bare se det positive. Uansett hvor uheldig en situasjon måtte være, møtte Pollyanna omstendighetene med optimisme og munter besluttsomhet.

Dermed hadde denne litterære karakteren en viktig effekt på de rundt seg. Før eller siden, fikk jentas frydefulle personlighet selv de mest grådige, apatiske og nedtrykte personene til å se mer positivt på verden. Eleanor H. Porters bøker overbrakte er budskap om absolutt positivitet. Som følge av dette, var optimismen i bøkene en kilde til inspirasjon for to psykologer på 1970-tallet, Margaret Matlin og David Stang.

Hvem bruker Pollyanna-prinsippet?

• I en studie fra 1980-tallet, fant Matlin og Stang bevis på at personer med mest fokus på det positive, brukte lenger tid på å identifisere ubehagelige og farlige stimuli rundt dem. Men det var imidlertid ikke noe “blindhet” mot virkeligheten, slik mange foreslår.
• Pollyanna-prinsippet slår fast at selv om vi er klare over negative hendelser i livet, må vi fokusere på de positive. Når en negativ hendelse rammer oss, prøver vi å se mest mulig optimistisk på situasjonen.

Et partisk minne sentrert på det positive

Dr. Steven Novella, en anerkjent nevrofysiker ved Yale University, har gjort flere studier knyttet til falske minner folk skaper med denne doktrinen. En interessant faktor knyttet til Pollyanna-prinsippet er det at optimister normalt ikke husker negative hendelser særlig godt.

Kvaliteten på minner om positive hendelser er optimal og perfekt, men negative hendelser blir rett og slett ikke sett på som viktige nok til å huske på.

Positivt bias og språk: Vi er alle Pollyanna

I 2014 gjorde Cornell University en studie for å finne ut om språkbruk heller mot aggressivitet eller en mer positiv bias. Professor Peter Dodds og teamet hans analyserte mer enn 100 000 ord fra 10 forskjellige språk. De analyserte til og med språkbruk på sosiale medier.

De fant ut at budskapene vi sender hadde en tydelig positiv bias. Denne konklusjonen stemmer med den til Matlin og Stang. Dette beviste igjen at folk har en tendens til å lene seg mot Pollyanna-prinsippet.

Kritikk av Pollyanna-prinsippet

Noen psykologer kaller Pollyanna-prinsippet for Pollyanna-syndromet. Denne begrepsendringen er ment å øke bevisstheten rundt begrensningene og de problematiske aspektene ved denne doktrinen når den følges til det ekstreme.

Hvis vi for eksempel bare er oppmerksom på de positive sidene ved livet, blir det kanskje vanskeligere å håndtere motgang. Pollyanna-prinsippet hjelper i noen tilfeller. Å alltid ha en positiv og gledelig holdning motiverer oss. Imidlertid er det også viktig å oppleve og lære fra negative situasjoner. Virkeligheten inkluderer både lys og skygge. Vi kan ikke alltid velge den lyse siden.

Så hva skal vi egentlig gjøre? Er det lurt å følge Pollyanna-prinsippet? Nøkkelen til det riktige svaret er, som med mange ting i livet, balanse. Ideelt sett bør man fokusere på det positive i livet, men likevel ikke stenge ut motgangen. Positiv psykologi er alltid inspirerende, men noen ganger kan vi ikke kontrollere det som foregår.

Vi må være forberedt på å håndtere en hvilken som helst situasjon, og vite at vi må hanskes med både lys, skygger, og alle gråtonene imellom.