Pans labyrint – Når ulydighet er en plikt

· februar 22, 2019
Pans labyrint er en Guillermo del Toro-film som sender et sterkt budskap knyttet til ulydighet. Dersom du ikke har sett filmen, anbefaler vi at du gjør det før du leser videre, da vi avslører deler av handlingen.

Pans labyrint (2006), er ifølge mange filmskaperens Guillermo del Toro sitt beste arbeid. Denne filmen representerer hvor mye han elsker fantasi. Filmen var også meget vellykket. Den vant flere priser, inkludert tre Oscar-priser for beste kinematografi, beste scenografi og beste sminke og hår.

Filmen finner sted i en av de tøffeste periodene i spansk historie: 1944, i tiden etter den spanske borgerkrigen. Det var mye sult og hungersnød i løpet av denne tiden. Således var det vanskelig å forestille seg, skape eller å tro på eventyr. Internasjonal isolasjon, underkastelse til en enkelt ideologi (fascisme), og elendighet styrte det daglige livet til store deler av den spanske befolkningen.

Pans labyrint presenterer to ulike historier som ender opp med å blandes sammen. Det faktum at historiene pågår samtidig er klart fra begynnelsen av filmen. Mens en fortellerstemme introduserer oss til en historie om en prinsesse som levde for lenge siden i underverdenen, leser vi undertekster som plasserer oss i etterkrigstiden i Spania. Samtidig hører vi en melodi som får oss til å tenke på den reneste fantasi.

Ofelia, Pans labyrint sitt midtpunkt

Ofelia er knutepunktet mellom de to historiene. Fra de hardeste deler av virkeligheten, underkastelse til et regime og geriljaen i motstandsbevegelsen, transporterer Pans labyrint oss til denne lille jentas mest uskyldige fantasier.

Del Toro klarer å fascinere oss med sin estetiske persepsjon og hans fremstilling av underverdenen. I denne filmen er det mye av både fantasi og virkelighet, eventyr og elendighet, men fremfor alt, ulydighet.

Hvorfor Ofelia?

Navnet «Ofelia» får oss umiddelbart til å tenke på Shakespeare, og da spesielt Hamlet. I Hamlet er Ofelia datteren til Polonius og søsteren til Laertes. Hun er også Prins Hamlets forlovede. Ofelia blir gal etter farens død, fordi Hamlet drepte han ved et uhell. Hennes galskap gjør henne til en barnslig, uskyldig og tragisk karakter.

Navnevalget i Pans labyrint er ikke tilfeldig.

Ofelias død, som aldri blir vist på scenen, blir fortalt gjennom Gertrude, Hamlets mor. Mange kritikere anser det som et av de mest poetiske dødsfallene gjennom tidene. Ofelia er en kvinne ødelagt av kjærlighet.

Hun har inspirert utallige romantiske malerier fordi hun representerer femininitet, uskyld, kjærlighet og død. Fortellingen om hennes død er nesten magisk.

Shakespeares Ofelia virker underdanig og lydig i en verden av menn. Men når hun synker inn i galskap, begynner denne underkastelsen å forsvinne. Vi forbinder Ofelias død med noe mystisk.

Navnevalget i Pans labyrint er ikke tilfeldig. Snarere valgte del Toro disse navnene, slik at seerne ville tenke på Shakespeares karakter. På samme måte kan vi se visse likheter mellom Carmen, Ofelias mor og Dronning Gertrude. De er begge enker som ender med å gifte seg med skurker. Carmen giftet seg med kaptein Vidal, en soldat. Han påtar seg operasjoner med målet om å viske ut alle spor av den republikanske motstandsstyrken.

Femininitet i Pans labyrint

I Pans labyrint har ikke kvinner veldig gunstige stillinger. Carmen representerer verdiene til tradisjonelle kvinner. Hun underordner seg menn. Mercedes, husholdningsansvarlig for kaptein Vidal, utfordrer disse verdiene. Selv om det ser ut til at hun er lojal mot kapteinen, er sannheten at hun faktisk prøver å hjelpe motstandsbevegelsen bak alle andres rygg. Ofelia lever en historie som er parallell med Mercedes sin. Hun er heltinnen i sin egne historie, da hun har ansvaret for å bringe velstand til underverdenen.

Man kan argumentere for at del Toro forsøkte å skildre patriarkatet som noe negativt. Ved å gjøre dette løftet han i stedet frem femininitet. I underverdenen er det ingen sol. Det er kun månen som skinner der. Dette symbolet er fullt av feminine konnotasjoner på grunn av månens relasjon til menstruasjonssyklusen og moderskap. I den menneskelige verden, på den andre siden, blir prinsessen blindet av solen slik at hun glemmer alt om sin fortid. Solen representerer maskulinitet, og i denne filmen har den negative konnotasjoner.

Mandrake-roten er også et fremtredende symbol i filmen. Dette er en plante med røtter som ligner veldig på en menneskelig figur. Ofelia bruker roten til å hjelpe sin mor gjennom fødselen av hennes lillebror. Hun plasserer den i en bolle med melk, som representerer moderskap.

Kaptein Vidal er den store skurken i denne historien, og står som et symbol for alle de patriarkalske verdiene. Ofelia representerer hans motstand. Det er to historier i to verdener. I denne forstand representerer underverdenen en jentes uskyld og femininitet. Den virkelige verden er derimot fiendtlig. Det er der man finner smerten av krig. Denne virkelige verden er forbundet med maskulinitet.

Symbolikk blir flittigbrukt i Pans labyrint.

Symbolikk

Under begynnelsen av jordbruksperioden i menneskets historie så noen stammer, som sanfolk, på underverdenen som et sted knyttet til overgangen mellom liv og død. Med andre ord var det et magisk sted. Mange av deres historier forteller om jenter som reiser til underverdenen og opplever ulike ting som forvandler dem fra jenter til kvinner. De mister sin uskyld og forandres for alltid.

I underverdenen er det vanlig at dyre-karakterer fremstilles med menneskelige egenskaper. Det er også utfordringer, fristelser, og vanligvis en guide som ikke alltid er helt pålitelig. Disse historiene er didaktiske og parabolske. Vi kan se alt dette i Pans labyrint.

Faunen representerer naturlige ting. Han er en link mellom de to verdenene. Men, han er heller ikke en helt pålitelig karakter. Labyrinten er et symbol for søken etter sannheten, men den representerer også fare. Treet og blod er forbundet med livet, og den bleke mannen representerer undertrykkelse og makt fra den virkelige verden. Tid ser ut til å være knyttet til Vidal, da han alltid er opptatt av å ha kontroll på klokken sin. Vi kan knytte dette til guden Chronos.

Nummeret 3 vises gjennom hele filmen (Ofelias tre utfordringer, tre feer, osv.). Dette tallet representerer guddommelighet i klassisk mytologi. I kristendommen er det knyttet til den hellige treenighet. Slik bygger del Toro et univers som er perfekt og guddommelig.

Filmens budskap

Som med alle myter og fabler, kan vi ta lærdom fra Pans labyrint.

Som i alle myter og fabler, er det et budskap å trekke fra Pans labyrint. Del Toro ønsket å skape en realitet der det bare finnes én tankegang. Det er en realitet der ulydighet blir en plikt.

Det er her karakterer som Mercedes, legen og motstandsbevegelsen spiller sin rolle. Til tross for undertrykkelsen bestemmer de seg for å være ulydige. Ulydighet har to sider. Det fører til at feil blir begått, for eksempel når Ofelia faller for fristelsen til å smake på en av fruktene på den bleke mannens bord, men det fører også til gode ting når hun ikke hører på feene.

Karakterene representerer en virkelighet. Det er imidlertid ingen nøytrale karakterer: de er alle enten gode eller onde. Del Toro har en subjektiv holdning. Han er ikke objektiv. Og han er tydelig på siden til motstandsbevegelsen, han støtter alle karakterene som står opp mot undertrykkelsen og som er ulydige.

Når filmen slutter, sitter vi igjen uten en endelig forklaring. Var Ofelias eventyr ekte? Eller var det bare et produkt av hennes fantasi, for å slippe unna den dystre realiteten?

«Men kaptein, å adlyde – bare fordi – for lydighetens skyld… uten å stille spørsmål… Det er noe bare folk som du kan gjøre.»

Pans labyrint

Schein, C., & Gray, K. (2015). The eyes are the window to the uncanny valley: Mind perception, autism and missing souls. Interaction Studies. http://doi.org/10.1075/is.16.2.02sch