Mentale sandkasser og deres nytte i dagens verden

Verden er full av uforståelige og til og med irrasjonelle fakta som ofte er vanskelige for oss å forstå. Til tross for dette, hvis vi dedikerte rom i tankene våre til analyse av disse kaotiske realitetene, ville vi øke intelligensen vår.
Mentale sandkasser og deres nytte i dagens verden
Valeria Sabater

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 07 april, 2023

Stephen Hawking sa at vi som mennesker ofte etablerer den typen læring som er kjent for oss og som ikke krever overdreven kognitiv innsats. Etter hans mening er ikke vår hovedfiende uvitenhet, men illusjonen av kunnskap. Med andre ord følelsen av at vi vet alt allerede og at det er best å avvise alt som er utfordrende.

Imidlertid gjør vi store fremskritt og tilegner oss kunnskap når vi tar til oss den typen revolusjonerende konsepter som ofte er i motsetning til våre spesielle syn. Hvis vi bare integrerte det som passer best for vår tro i tankene våre, uten å motsi dem, ville vi forbli på samme sted. Vi kan ikke erobre noe ved å alltid tenke på samme måte.

Genuin læring kommer når vi tar risiko og forlater våre mentale komfortsoner for å analysere andre ideer og perspektiver. Det spiller ingen rolle hvor merkelige eller irrasjonelle de kan virke å være. Et interessant konsept utviklet av matematikeren og forfatteren, Eric Weinstein, er nyttig for å ta dette steget. La oss finne ut mer.

En av personene som brukte konseptet mentale sandkasser mest (uvitende) var Albert Einstein.

hjernen som representerer de mentale sandkassene
Å eksperimentere med ideer og konsepter forbedrer vår intelligens.

Mentale sandkasser

Eric Ross Weinstein er en kjent amerikansk matematiker, økonom og forfatter. Han leder en podcast der han avslører fascinerende revolusjonerende teorier om vitenskap, psykologi og fysikk. Han er en kontroversiell figur, men også en stemme som søker å vekke sinnet til unge mennesker slik at de kan tilby geniale løsninger på fremtidige problemer.

En av ideene han nylig foreslo var å oppmuntre samfunnet til å nå nye intellektuelle høyder. Dette er mentale sandkasser. De er psykiske rom der vi bør behandle de mest motstridende og irrasjonelle aspektene ved livene våre. For eksempel nyheter, informasjon og den slags situasjoner vi befinner oss i til daglig, de som ofte viser seg å være så frustrerende.

Nåtiden har uten tvil blitt mer enestående enn noen gang. Vi er overveldet av endeløs informasjon, hvorav noe ser ut til å være ekstremt merkelige. Ofte lar vi det bare gå. «Verden har blitt gal», sier vi til oss selv. Men hvis vi legger til side informasjon som vi ikke forstår eller noe vi finner motstridende, mister vi læringsmuligheter. Vi mister også muligheten til å ha større kontroll over virkeligheten vår.

Et mentalt rom for å leke med farlige konsepter

Begrepet mental sandkasse kommer fra verden av programvare og programmering. En sandkasse er et trygt sted på en datamaskin der informatikere og utviklere kan analysere atferden til virus eller skadelig programvare. Men hva om hjernen vår kunne ha lignende rom for å analysere all den merkelige informasjonen som omgir oss?

Selv om dette forslaget kan virke useriøst, er det betydelig. Vi vil aldri kunne løse problemene som griper oss hvis vi ikke analyserer alt som virker irrasjonelt eller rart. Derfor, i stedet for å forkaste det vi opplever er motstridende for oss, må vi anstrenge oss for å analysere det.

La oss tenke på noen av realitetene rundt oss for øyeblikket. For eksempel kinesiske spionballonger og gjenstander som flyr over amerikansk luftrom og blir skutt ned. Det er den typen nyheter som virker groteske for oss. Men selv det groteske må analyseres for vår egen skyld.

Selv om hjernen vår ikke liker usikkerhet, motsetninger og irrasjonelle realiteter, er vi programmert til å håndtere disse kompleksitetene slik at vi bedre kan tilpasse oss miljøene våre. Men dette trinnet krever kognitiv innsats.

Kritiske og analytiske tenkebokser

Vi bruker ikke bare ti prosent av hjernens kapasitet. Faktisk bruker vi 100 prosent av hjernen vår. Alle områdene i hjernen vår er sammenkoblet, og enhver oppgave krever aktivering av flere regioner. Problemet er at vi er konforme tenkere.

Dette betyr at vi kun gir viktighet og gyldighet til informasjon som er i samsvar med vår tro. Følgelig forkaster vi alt som virker motstridende og unngår dyp og reflektert tenkning fordi det tar tid. Det er fordi, i vårt forhastede samfunn som er dominert av endeløs informasjon som strømmer hvert sekund, foretrekker vi å fortsette å skrolle i stedet for å stoppe for å lese noe.

Mentale sandkasser er rom der det kreves en kritisk og analytisk kognitiv tilnærming. I denne forbindelse fremhevet forskning utført av Alborz University of Medical Sciences (Iran) fordelene med denne typen tenkning for akademisk suksess.

Det ser ut til at det å «bygge» disse psykiske rommene i våre mentale univers tillater oss å analysere hendelser i dybden som vi kan utvikle våre egne meninger om. Dessuten lar det å ha et gjennomtenkt syn på ting oss bedre møte dem.

Einstein skildrer mentale sandkasser
Einstein kjørte mange eksperimenter i tankene sine, og analyserte data og sannsynligheter.

Vi er programmert til å analysere hverdagslige motsetninger

Det er mange omstendigheter i hverdagen som er frustrerende. For eksempel er menneskene rundt oss noen ganger de mest motstridende. Dessuten kan det vi tar for gitt på jobben i dag forsvinne i morgen. Og noe som vi inntil nylig antok var helt trygt i samfunnet kollapser plutselig. Hva kan vi gjøre med så mye tvetydighet og endring, og så mange fullstendig irrasjonelle fakta?

Selv om det er sant at hjernen vår ikke liker tvetydighet, har vi pannelappen hvis funksjon er å analysere og reflektere. Mentale sandkasser er trygge rom der vi kan fordype oss i det paradoksale og enestående. Det er tross alt ikke alle utfordringer som krever en løsning. Noen ganger forbedrer å meditere på våre omgivelser også vår intelligens og tilpasningsevne.

Hvorfor ikke prøve det?


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Garnham, A. y Oakhill, J. (1996) Manual de Psicología del Pensamiento. Ed. Paidós.
  • Ghazivakili Z, Norouzi Nia R, Panahi F, Karimi M, Gholsorkhi H, Ahmadi Z. The role of critical thinking skills and learning styles of university students in their academic performance. J Adv Med Educ Prof. 2014 Jul;2(3):95-102. PMID: 25512928; PMCID: PMC4235550.
  • De Bono Edward. 2006. El Pensamiento Lateral. Editorial Paidós Ibérica S.A.
  • Espino, O. (2004) Pensamiento y razonamiento. Pirámide.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.