Menneskelig utvikling: De viktigste karakteristikkene

28 august, 2020
Konseptet utvikling er bredt og bare delvis begrenset til menneske-relaterte dimensjoner. Denne artikkelen skal forsøke å svare på spørsmålet hva menneskelig utvikling egentlig er.

Menneskelig utvikling er et sosialt konstruert konsept ladet med ideologisk innehold og kulturelle konnotasjoner. Faktum er at alle samfunn ønsker å utvikle seg i følge sine egne konsepter av fremskritt og velvære.

Menneskelig utvikling innebærer fremskritt i menneskers livsvilkår. I følge denne definisjonen finnes det altså ingen “utviklede” eller “underutviklede” stadier. I stedet gjør alle mennesker og samfunn enten fremskritt, tilbakefall eller så stagnerer de. Menneskelig utvikling anses derfor av mange for å være en uuttømmelig prosess.

Allikevel surrer folk seg ofte inn i semantiske motsetninger når de snakker om forskjellen på “utviklede” og “underutviklede” land. Målet for denne artikkelen er å undersøke en av variantene av dette konseptet: Menneskelig utvikling. Dette fordi det oppfattes som et flerdimensjonalt konsept og dermed også en umistelig menneskelig rettighet.

Du kan ikke forutse resultatet av menneskelig utvikling. Det eneste du kan gjøre, er som bonden, å skape gode forutsetninger for at den skal kunne blomstre.”

– Sir Ken Robinson –

En dresskledd mann går oppfor en lang trapp

Konseptet utvikling

Konseptet menneskelig utvikling er relativt nytt. Det oppstod på midten av nittenhundre-tallet. Under ca. seks tiår med debatt har det endret seg fra å være et endimensjonalt (økonomisk) til et flerdimensjonalt (økonomi, sosialt, politisk, kultur, miljø) begrep.

Idéen om utvikling som en prosess av strukturelle endringer begynte etter andre verdenskrig. Utvikling var den prosessen i hvilken et land gikk fra å være en tradisjonell (jordbruks) økonomi til en moderne (urban og industri basert) økonomi. Man målte denne tilnærmingen etter økning i økonomisk vekst.

Men det finnes enkelte problem med et rent økonomisk konsept av utvikling.

  • For det første antar man at økonomisk vekst hever den generelle velferden i et samfunn. Man antar også at økonomisk vekst øker den generelle velferden ved at økonomien sildrer nedover fra de høyeste inntektene (de som generer investeringer og får de absolutt største fordelene av økonomisk vekst) til de lavere inntektsklassene.
  • Det finnes også en tendens til “historisk determinisme” som kommer fra antagelsen at fremskritt skjer ved å reprodusere erfaringer fra utviklede land i land som ikke har nådd samme utviklingsnivå. Altså forstår man industrialisering som den “universelle veien” til økonomisk fremgang. Som du ser, anser man her økonomisk vekst for å være det ultimate målet for utvikling og ikke som et middel til å forbedre menneskers livsvilkår.

Økonomi

En del økonomer har allikevel begynt å kritisere prioriteringen av økonomisk vekst i utviklingsstrategier. De har argumentert for at det er viktig å fremme politisk og sosial forandring for å forbedre velferd. I dette henseendet er verken industrialisering eller økonomisk vekst en effektiv strategi. Det vil si, så lenge de ikke ledsages av tiltak for økonomisk omfordeling.

Som et resultat av dette skapte man Indeksen for menneskelig utvikling (HDI). Det gjør det mulig å måle fremskritt ved hjelp av tre dimensjoner: helse (forventet levealder, utdanning (gjennomsnittlige og forventede år av skolegang) og levestandard (nasjonal inntekt per innbygger).

Denne indeksen har vist seg svært nyttig ved at den har gjort det mulig å oppsummere den komplekse og flerdimensjonale informasjonen om menneskelig utvikling i en enkelt indikator. Derfor har den også vist seg spesielt attraktiv for media og offentlig mening.

Ryggen til en mann som går i et demonstrasjonståg.

Menneskelig utvikling i vår samtid

Etter seks tiår med debatt “forstår vi i dag menneskelig utvikling som en prosess som utøker individers frihet til å leve sunne, lange, kreative liv; til å oppnå mål som er viktige for dem og til å aktivt delta i utformingen av utviklingen på en bærekraftig og likeverdig måte, på en delt planet “(UNDP). Dermed blir mennesker både mottagere og motiverende agenter for utvikling, både på et kollektivt og på individuelt nivå.

Som du kan se her, oppfattes utvikling som en prosess som både formes av, og er til fordel for, mennesker. Derfor bør også utviklingspolitikk være utformet på en måte som fremmer deltagelse og sikrer fordeling av resurser. For det vesentlige er å kunne ta tak i de viktigste konfliktene som oppstår i en voksende befolkning, i en begrenset og delt verden.

  • UNDP, https://www.undp.org/content/undp/es/home/blog/2017/3/21/Human-development-means-realizing-the-full-potential-of-every-life.html
  • UN, https://www.un.org/es/card/49149
  • Desarrollo humano, https://desarrollohumano.org.gt/desarrollo-humano/concepto/