Intelligente mennesker har en tendens til å være mer usikre

Intelligente mennesker har en tendens til å være mer reflekterende, omhyggelige, tvilende og usikre i deres daglige liv.

Men de mest arrogante typene er sikre av natur fordi de ikke bekymrer seg for konsekvensene av deres handlinger eller veier effekten av deres ord. Dessuten er de ikke bekymret for skadene de kan forårsake for andre mennesker.

Et uttrykk sier at “det finnes ingen lykke større enn den som kommer fra uvitenhet”. Det er vi alle enige om. Fordi vi alle garantert kommer over den essensen som er så karakteristisk for menneskelig dumhet hvor noen opptrer med fullstendig emosjonell og rasjonell uaktsomhet. De er aldri bevisste på hvilken effekt enkelte av deres oppførsler har.

Men, selv om de fleste av oss kan gjenkjenne den “uvitende” personen, den som opptrer med åpenbar stolthet, uforskammethet og arroganse, stiller vi fortsatt et spørsmål. Hvorfor har de fortsatt så mye makt i våre liv?

Historikeren Carlo M. Cipolla sa at noen ganger undervurderer vi den enorme mengden dumme mennesker i verden. Men vi bør legge noe ekstra til det utsagnet … Hvorfor har dumhet nådd så høye nivåer av makt i vårt samfunn?

Psykologer og sosiologer forteller oss at det er et interessant aspekt forbundet med dette oppførselsmønsteret. De dummeste menneskene har en tendens til å vise en forhøyet følelse av sikkerhet. De er mer forhastede, “høyrøstede”, og har evnen til å påvirke andre på grunn av disse egenskapene.

Intelligente mennesker har imidlertid en tendens til å være preget av usikkerhet. De har et høyt nivå av personlig respons, refleksjon og skjønn.

Ingen av disse tingene har en innvirkning. I tillegg lever vi i en verden hvor folk fortsatt ser usikkerhet som en negativ egenskap.

Intelligente mennesker har en tendens til å undervurdere seg selv

Vi har fortsatt en noe feilaktig idé om intelligente mennesker. Og dette gjelder spesielt med folk som har en veldig høy IQ.

Vi ser dem som kompetente mennesker, alltid i stand til å ta de beste avgjørelsene. Eller vi ser dem som folk som er svært effektive i sitt arbeid, ansvar og daglige forpliktelser.

Men det er ofte noe annet som kommer inn i bildet. Intelligente mennesker har en tendens til å lide av sosial angst. Det er sjelden at de føler seg helt integrert i et miljø: skole, høyskole, arbeid …

Også, som psykiater og doktor i nevrovitenskap Dean Burnett forklarer, har folk med høy intelligens en tendens til å stadig undervurdere seg selv.

Det er det vi nå kaller “bedragersyndrom”. Det er en lidelse der personen minimerer sine personlige prestasjoner og evner. Derfor undergraver de gradvis deres selvfølelse og selvtillit.

Vi bør riktignok åpenbart ikke generalisere. Det kan være folk med høy IQ som er veldig sikre. Det kan være personer med høy IQ som har klatret stigen til suksess med psykisk sinnsro, konsistens og effektivitet.

Men det første mønsteret er det vanligste. Intellektuelt strålende folk har en tendens til å ha en dypere oppfatning av virkeligheten. Det er en realitet som ikke alltid virker lett, hyggelig eller til og med troverdig.

Er usikkerhet virkelig så “negativt”?

Det er sant, en sikker person er attraktiv og inspirerende. Vi liker at folk er i stand til å ta raske beslutninger. Folk som er samlede og reagerer raskt. Men … er det egentlig riktig eller til og med ønskelig å alltid være så “sikker” på oss selv?

Svaret på det ville være: “ja og nei”. Nøkkelen er i moderasjon, balanse. Tilbake til nevrovitenskaper Dean Burnett, la oss snakke om en av hans kjente bøker: “The Idiot Brain.”

I den forklarer han generelt hvordan de mest naive eller “dumme” menneskene har en tendens til å vise de høyeste nivåene av personlig sikkerhet. De er typer mennesker som ikke klarer å gjenkjenne når noe er galt. De kan heller ikke bruke analytisk reflekterende tanker for å forhåndsevaluere effekten av bestemte beslutninger, handlinger eller kommentarer.

Men tingen er, “idiot-personligheten” har en tendens til å ha mer sosial suksess. Ledere, embetsmenn, eller politikere som viser ubetenksomhet, sikkerhet og fasthet i sine beslutninger har en tendens til å ha det som mange mennesker ser som “lederevner”.

Imidlertid er den antakelsen virkelig farlig. Noen ganger legger vi vår fremtid i hendene på folk som ikke er i stand til å vurdere konsekvensene av deres handlinger.

Produktiv usikkerhet

Usikkerhet som fanger og lammer oss, er ikke nyttig. Men det er en slags usikkerhet som forteller oss ting som “stopp, vær forsiktig og tenk før du handler”. Denne typen usikkerhet kan være nyttig.

Men det er bare hvis vi bruker den til å hjelpe oss med å ta en beslutning. Det er ikke bra hvis vi lar den oss holde tilbake permanent.

Intelligente mennesker har en tendens til å ha en veldig vanskelig tid når det gjelder å behandle den usikkerheten. Det er fordi, som vi har sagt, de har en tendens til å ha lav selvtillit, på toppen av noen andre karakteristikker:

• De overanalyserer alle fakta, forekomster, sagte ord, uttrykk og holdninger.
• De har en tankeprosess som er en slags “forgreningstype”. Det vil si, de går fra en idé til en annen og en annen, til de blir begravet.
• De er veldig logiske mennesker og trenger at alt “passer”. Alt må gi mening. Men noen ganger krever livet at vi aksepterer det som det er, med all sin irrasjonalitet, kaos og ukjenthet.

Så, de trenger å holde deres usikkerhet fra å isolere dem i stagnasjonen av deres sofistikerte sinn. De må lære å leve med usikkerhet. De må akseptere ufullkommenheten til menneskelig atferd. Mye av det som skjer i verden gir ingen logisk forklaring.

På toppen av alt dette må deres intelligens absolutt bryte sin ekstremt “rasjonelle” ramme. De må bevege seg mot emosjonell intelligens, hvor de slutter å undervurdere seg selv eller føle seg som en fremmed.

Selv om de ikke tror det, trenger denne verden dem mer enn noensinne for å overvinne “viruset av menneskelig dumhet”.

Bilder gjengitt med tillatelse av Franzesca Dafne