Hvordan følelser påvirker måten du tar avgjørelser på

desember 10, 2017

Du er helt sikkert ikke overrasket over det faktum at følelser påvirker oss når vi skal ta avgjørelser. Hvor mange ganger har du ikke angret på at du har tatt en avgjørelse når du har vært på et spesielt følsomt sted i livet? Du har sannsynligvis lagt merke til at du er mer utsatt for å ta risikoer når du føler deg lykkelig, mens når du er ulykkelig har det ofte den helt motsatte effekten.

Å ta avgjørelser når vi er sinte er vanligvis ikke noen god idé, og det samme må sies om å ta avgjørelser når du befinner deg i en form for eufori. Men er du virkelig bevisst på hvordan følelsene dine påvirker din måte å ta valg på? Har du noen sinne blitt revet med av førsteinntrykket når du skal bestemme noe? Er du bevisst på hvordan følelsene dine blir manipulerte til å «hjelpe» deg å ta avgjørelser?

«Den store verdien av å vite hvordan vi kan gi oss selv er at hver og en av følelsene våre kan avslutte til enhver tid hvor som helst og øyeblikkelig, og det kan skje kontinuerlig og uten innsats.»

-David R. Hawkins-

Heuristisk affeksjon og det å ta avgjørelser

Heuristisk affeksjon er en mental snarvei som tillater mennesker å ta avgjørelser og løse problemer på en kjapp og effektiv måte. Det betyr også at følelser (frykt, behag, overraskelse etc.) spiller en stor rolle i hvordan vi tar avgjørelser.

Det er en prosess som opererer under vår bevissthet og korter ned den tiden den tar for deg å ta avgjørelser. Dette gjør det mulig for mennesker å fungere uten å konstant måtte søke i hjernen sin for all relevant informasjon. Denne tilnærmingen skjer raskt og uten intensjoner som en respons til et eller annet stimuli.

Følelser påvirker måten du tar avgjørelser på

Heuristisk affeksjon kommer vanligvis når vi bedømmer risikoen eller fordelen av noe, avhengig av de positive eller negative følelsene vi assosierer med et visst stimuli. Det er ekvivalent til å handle basert på det som hjertet ditt forteller deg at du skal gjøre.

Forskere har funnet ut at hvis følelsene dine mot noe er positive, så er det mer sannsynlig at du vil komme til å undervurdere risikoene og overvurdere fordelene. Mens hvis dine følelser for en aktivitet er negativ, er det mer sannsynlig at du vil kunne komme til å overestimere risikoen og undervurdere fordelene ved å gjøre et valg.

Eksempler på heuristisk affeksjon

For å se nærmere på hvordan heuristisk affeksjon ser ut, skal vi se nærmere på noen praktiske eksempler. Det første eksempelet er så åpenbart at det rett og slett virker simpelt. Det andre derimot, er nok ikke like enkelt.

Får å begynne, forestill deg en scene der to barn er på tur til parken for å leke der. Ett av barna har lekt på dissene hos besteforeldrene sine i lang tid, og siden han liker denne dissen så godt, og har hatt det så morsomt mens han har lekt på den, har han positive følelser når han kommer til parken og ser dissene der. Når han ser dem, tar han umiddelbart avgjørelsen om å gå til dissene fordi han tror at han kommer til å ha det gøy der, på tross av risikoen for å falle av dissen og slå seg (høy profitt, lav risiko), så han springer rett mot dissene.

Barn leker

Så er det det andre barnet: Dette barnet falt for en stund siden fra en disse da han lekte i dem. Når dette barnet ser dissene, vil han automatisk tenke at det er et dårlig valg å ta hvis han velger å leke i dem (liten fordel, høy risiko). Begge barna har altså foretatt en mental snarvei når de skal bestemme seg for hvilke fordeler og ulemper som finnes om de skulle velge å leke med dissene. Ingen av barna har stoppet opp og realistisk gjort et forsøk på å ramse opp fordelene og ulempene. De har derimot gjort sine avgjørelser basert på sine egne minner og det de vet om disser.

Dette virker så enkelt og så åpenbart for et barn. For voksne er det også mange situasjoner der, om vi hadde brukt litt tid på å reflektere i forkant, vi kanskje hadde kommet til å ta en annen avgjørelse.

I disse avgjørelsene, er heuristikk hvordan vi oppfatter fordeler og ulemper. Mens disse mentale snarveiene tillater mennesker å gjøre raske og ofte fornuftige og presise avgjørelser, kan de også lede oss til å ta dårlige valg.

Som et eksempel kan du tenke på reklamebransjen. I reklamebransjen bruker de strategier for å få deg til å føle deg bra. De hever dine positive følelser, egger våre lidenskaper eller introduserer deg til en måte å leve på som du enten identifiserer deg med eller ønsker å identifisere deg med.

Det får deg til å føle deg mye mer mottakelig når du kjøper eller mer villig til å betale mer for produkter og tjenester som de som står bak reklamen selger. Faktisk er det slik at det fungerer så bra at vi kanskje føler oss tilbøyelig til å kjøpe produktene fordi vi tror at de dekker et behov vi kanskje ikke egentlig har. Selv det å ikke være i stand til å få tilgang til den tingen som dekker de behovene du antar du har, kan føre til frykt og angst.

Noen vitenskapelige observasjoner

Undersøkelser har vist at risikoene og fordelene er negativt forbundet i våre sinn. Mennesker gjør sine egne avgjørelser om en aktivitet eller teknologi ikke bare basert på det de tenker om det, men også det de føler om saken.

En studie i 1978 gjort av Liechtenstein og kollegaer kastet mye lys over den viktige rollen som heuristisk affeksjon faktisk har i det å gjøre avgjørelser. Forskerne fant ut at vurderingene av fordelene og risikoene var negativt korrelert.

Det vil si, de fant ut at mennesker undervurderer risikoen når de har et mer optimistisk syn på fordelene. Det samme er sant med motsatt fortegn, dess større risikoen er, dess færre er de potensielle fordelene.

Glad kvinne ligger i gresset

Visse adferder, slik som for eksempel alkoholkonsum og røyking, blir ansett for å ha høy risiko og en lav profitt, mens andre, slik som bruken av antibiotika eller vaksiner, er ansett for å ha høy profitt og lav risiko.

Litt senere, i 1980, argumenterte Robert B. Zajonc for at de affektive reaksjonene til stimuli ofte er den første reaksjonen som automatisk oppstår i en situasjon. Den er ubevisst og påvirker hvordan informasjon er tatt opp og bedømt.

I år 2000, lagde Finucane og andre en teori om at en positiv følelse for en situasjon (for eksempel en positiv affekt) vil komme til å lede til en lavere risiko-persepsjon og en persepsjon av en større fordel selv om dette åpenbart ikke er rettferdiggjort i alle situasjoner.

Uansett, mennesker er langt fra det å være rasjonelle maskiner slik noen har et ønske om å være. Enten de liker det eller ikke, er sinnet vårt forberedt og predisponert til å gjøre kjappe avgjørelser og med å bare bruke deler av den informasjonen vi har tilgjengelig. Faktisk er det slik at mange ganger så tar vi avgjørelser til og med før vi innser at vi faktisk har tatt dem.