Hva er "doomscrolling" og hvorfor bør du stoppe?

Vi absorberer det uten selv å innse det. Sosiale medier (og konvensjonelle medier) er fulle av triste, negative og stressende nyheter, og det er altfor lett å bli fanget av behovet for å holde seg "informert". Men vær forsiktig, siden de psykiske effektene av domscrolling er betydelige.
Hva er "doomscrolling" og hvorfor bør du stoppe?

Siste oppdatering: 13 april, 2021

Psykologer over hele verden merker en alarmerende trend innen teknologi som har alvorlige psykiske helsekonsekvenser. Doomscrolling refererer til den nylige besettelsen med å lese negative eller deprimerende nyheter. Vi tiltrekkes av historier om naturkatastrofer, mennesker som har mistet sine kjære i sykdom, urovekkende nyheter osv.

Du rister kanskje avkreftende på hodet, nei, du er ikke en av disse menneskene. Du er ikke en av mange med den spesielle dårlige vanen. Du kan ha rett, men det er også mulig du er i fornektelse. Mange deltar i doomscrolling uten selv å vite det. Det er mulig at vi gjør det fordi det oftest finnes flere negative nyheter enn positive nyheter. Med andre ord blir du utsatt for informasjon som har en negativ innvirkning på psyken din.

Er vi så vant til å “konsumere" denne typen nyheter at vi har normalisert dem? Føler du at du er vant til å sjekke sosiale medier og bare se dårlige nyheter? Fra et psykologisk synspunkt blir du kanskje ikke overrasket over det du ser, men hjernen din har definitivt ikke blitt vant til det. Angstlidelser og depresjon øker, og dårlige vaner i sosiale medier som doomscrolling, er absolutt en medvirkende faktor.

En engstelig kvinne på telefonen.

Hva er doomscrolling?

I en verden full av endringer og usikkerhet, er det fornuftig at du er mer og mer avhengig av smarttelefonen din for å holde deg oppdatert. Doomscrolling er et begrep som kom opp på Twitter det siste året. Det refererer til tendensen til å tankeløst innta deprimerende eller negative nyheter.

De siste månedene har begrepet blitt vanligere takket være en artikkel i The Los Angeles Times. I artikkelen inkluderte de det i en liste over ord som har dukket opp som et resultat av coronaviruset. Når alt kommer til alt er språk en refleksjon av folks sosiale realiteter, og det er derfor det er så rikt, dynamisk og unikt.

Hva er egentlig doomscrolling?

Alle med tilgang til ny teknologi kan delta i doomscrolling, selv om utbredelsen av dårlige nyheter i media ikke er noe nytt. Vi er vant til negative, triste eller alarmerende nyheter, med en og annen dyreungehistorie kastet inn for å virke oppløftende.

  • Du driver med doomscrolling når du velger å stoppe opp og lese eller lytte til en trist historie på sosiale medier.
  • Historiens følelsesmessige innvirkning har en tendens til ikke å vare veldig lenge.
  • Problemene oppstår når du har kontinuerlig eksponering, fordi de negative følelsene sakte akkumuleres.
  • Her er et eksempel. Du blar gjennom nyhetene dine på sosiale medier, og til slutt bestemmer du deg for å stoppe opp og lese den siste triste eller alarmerende nyheten. Blikket ditt stopper på den Twitter-tråden som snakker om noens harde liv.
  • Uten å innse det, samler tankene dine en enorm mengde data, bilder og historier som påvirker ditt psykiske velvære.

Hvorfor gjør vi det?

Noen i media sier at det å finne ubehagelig informasjon i nyhetene eller på sosiale medier bare er en fase. Det er ikke helt sant. De siste månedene har denne typen publikasjoner blitt svært utbredt. Dermed er vi mer utsatt for slike historier, og hjernen husker naturlig nok “det dårlige" bedre enn “det gode".

  • I den verden vi lever i akkurat nå er det helt naturlig å ha et ønske om å holde seg informert. Derfor utsetter vi oss for sosiale medier i høyere grad.
  • Vi har mer tid.
  • Vi er bekymret for usikkerhet og ustabilitet, så vi vil vite hva som skjer i verden til enhver tid.
  • Det ønsket gjør deg mer på utkikk etter negative følelser. Sinnet er alltid årvåkent og overspent.

Hvilken effekt har det på mental helse?

Doomscrolling er ikke uskyldig. Tvert imot, det har en alvorlig innvirkning på psykisk velvære. Det er veldig viktig å huske på det. Studier forteller oss at ikke bare negative nyheter får deg til å bekymre deg mer, men de endrer også humøret ditt.

Effekten er faktisk så alvorlig at når den kombineres med noen andre faktorer, kan det føre til depresjon eller angst. Det kompliserte er at doomscrolling er en ond sirkel. Med andre ord, du klarer ikke slutte å lese slike historier, selv om du vet at de ikke er bra for deg. Du klarer ikke å stoppe fordi du har blitt avhengig av det som skjer.

En annen faktor er noe vi berørte tidligere, og det er slik hjernen din holder på negative minner mer enn positive. Hvis det ikke var nok, vil sosialmedialgoritmene fortsette å utsette deg for denne typen innhold, enten du vil eller ikke. Effektene på helsen din kan være alvorlige.

Doomscrolling refererer til den nylige besettelsen med å lese negative eller deprimerende nyheter.

Hvordan redusere doomscrolling

Den beste måten å redusere doomscrolling er ganske åpenbar. Bare begrens tiden du bruker på sosiale medier. Denne åpenbare løsningen er også en av de mest kompliserte og utfordrende. Det faktum at vi er psykisk knyttet til telefonene våre, gjør det vanskelig å behandle. Det er viktig å reflektere og kanskje redusere tiden du bruker på sosiale medier.

Ikke la sosiale medier stjele tiden din og den mentale helsen din. Sett av bestemte tidspunkt på dagen for å sjekke nyhetene. Svar bare på viktige meldinger og prøv å slutte å sjekke telefonen så snart du våkner om morgenen.

Sist men ikke minst tar doomscrolling oppmerksomheten bort fra de positive og gledelige sidene i livet ditt. En prat eller en tur er trøstende øvelser som optimaliserer din mentale helse. Hvis du investerer mer tid i den “virkelige verden", vil du kunne finne balanse utenfor skjermen.

Det kan interessere deg ...
Hvordan vi har det og hva vi deler på sosiale medier
Utforsk SinnetRead it in Utforsk Sinnet
Hvordan vi har det og hva vi deler på sosiale medier

Noen ganger er det en patologisk avstand mellom hvordan du har det og det du deler på sosiale medier, noe som kan være en kilde til angst.



  • Johnston, Wendy & Davey, Graham. (1997). The psychological impact of negative TV news bulletins: The catastrophizing of personal worries. British journal of psychology (London, England : 1953). 88 ( Pt 1). 85-91. 10.1111/j.2044-8295.1997.tb02622.x.