Emil Kraepelin: Den moderne psykiatriens far

19 oktober, 2020
I denne artikkelen skal vi fortelle deg om Emil Kraepelin, den moderne psykiatriens far. Lær mer om denne mannen og den fascinerende forskningen han gjorde på menneskesinnet.

Navnet Emil Kraepelin er et av de viktigste i medisinens historie. Han er i utgangspunktet far til moderne psykiatri, psykiatrisk genetikk og psykofarmakologi. Han var også hovedpersonen i å fremme fagområdet biologisk psykiatri, som ser på mental sykdom som et biologisk spørsmål.

Emil Kraepelin utviklet teoriene sine på begynnelsen av 1900-tallet, men de er fremdeles viktige i psykiatrisk praksis selv i dag. Samtidig har ideene hans også blitt kritisert for å være “for vitenskapelig”. Det er utenkelig å ikke i det minste være kjent med ideene hans som psykiater.

“Er psykiatri et medisinsk foretak opptatt av å behandle sykdommer, eller et humanistisk foretak som er opptatt av å hjelpe personer med deres personlige problemer? Psykiatri kan være det ene eller det andre, men det kan ikke – til tross for psykiatriske pretensjoner og deklarasjoner – være begge deler.”

– Thomas Szasz –

Emil Kraepelin var imot psykoanalyse og Sigmund Freuds teorier. Psykoanalyse var veldig på moten da Kraepelin kom med sine egne teorier. Likevel er det verdt å påpeke at han også studerte vanlige psykoanalytiske emner som drømmetydning.

Et tre med flyvende blader.

Livet til Emil Kraepelin

Kraepelin ble født 15. februar 1865 i Tyskland. Han studerte medisin forskjellige steder, men hovedsakelig ved Universitetet i Leipzig. Han var alltid veldig interessert i det menneskelige sinnet, helt fra det øyeblikket han begynte å studere.

Det førte til at han tok et kurs i eksperimentell psykologi med Wilhelm Wundt, skaperen av feltet. Deretter ble han psykiatrisk assistent.

Han ble uteksaminert i 1874 med en avhandling med tittelen “The Influence of Acute Illness in the Causation of Mental Disorders.” Senere studerte han nevropatologi og begynte å forske på psykofarmakologi og psykofysiologi. Han arbeidet også ved flere mentalsykehus og ble videre professor ved Dorpat University (i Estland) i 1886.

I 1922 ble han styreleder for det tyske instituttet for psykiatrisk forskning i München. Han var da allerede verdenskjent. Han hadde gjort mye fremgang ved å utvikle teoriene sine, med veldig detaljert forskning og utstillinger som involverte møysommelige minuttobservasjoner av mennesker med “mentale sykdommer”.

Emil Kraepelins arbeid

Kraepelins første store arbeid var Compendium of Psychiatry. I den snakket han om de mange observasjonene han hadde gjort i de utallige kliniske tilfellene han hadde på mentalsykehus.

Det var et banebrytende arbeid innen psykiatri. Han beskrev symptomene til pasientene i ekstrem detalj og prøvde å klassifisere sykdommene basert på disse symptomene. Han var bare 27 år da han ga ut boka.

Foto av Emil Kraepelin.

Den andre og tredje utgaven av boka endret navnet “kompendium” til “avhandling”. I disse senere utgavene introduserte Emil Kraepelin begrepet sykdomsevolusjonen, som var en sentral del av å stille en differensial diagnose. Han la også til et kapittel om katatoni.

I fjerde, femte og sjette utgave fortsatte han å snakke om prosesser med mental degenerasjon. Disse prosessene inkluderte katatoni, for tidlig demens og paranoid demens. Han introduserte også begrepet manisk depressiv sinnssykdom.

Med andre ord fortsatte han å finjustere definisjonene sine og utvide innholdet fra utgave til utgave. Den åttende utgaven var over 2500 sider lang.

Emil Kraepelin og hans arv

Et av de mest interessante øyeblikkene i den kognitive vitenskapens historie var da Emil Kraepelin så en pasient som endte med å bli berømt, men ikke på grunn av ham. Mannen var Sergei Pankejeff, som Kraepelin faktisk ikke lyktes med. Han diagnostiserte til slutt Pankejeff med manisk depressiv lidelse.

Den samme mannen fortsatte å se Sigmund Freud. Han ble mer berømt i historien om psykoanalyse under kallenavnet “Wolf Man“. Freud diagnostisert med han med en nevrotisk-obsessiv lidelse.

Emil Kraepelins klassifiseringer av ulike psykiske sykdommer har blitt grunnlaget for moderne psykiatri. Hans teorier skilte seg ut fra alle de andre i løpet av hans tid, og han ble veldig prestisjetung. Han ønsket at psykiatri skulle ha et mer solid vitenskapelig rykte, hva enn det måtte koste. Dette er grunnen til at all hans forskning var så streng.

Kraepelin interesserte seg også for å studere psykiske sykdommer i andre kulturer. Dette fungerte som grunnlag for feltet etnopsykiatri og tverrkulturell psykiatri. Han reiste faktisk flere ganger til Mexico, Spania, Indonesia, India og USA for å samle informasjon. Han kalte det “komparativ psykiatri”.

Emil Kraepelin døde 70 år gammel i München, Tyskland. På den tiden hadde han allerede lagt grunnlaget for all den moderne psykiatrien med sitt solide arbeid. Selv om det er mennesker som stiller spørsmål ved noen av ideene hans, er det fortsatt mange psykiatere som er tro mot hans teorier.