Besteforeldrenes rolle i en moderne familie

september 25, 2019
Det har skjedd flere markante endringer i familiestrukturen over de siste tiårene. Mange av disse endringene påvirker hele familien, men spesielt besteforeldrene.

Forskning utført i Spania har sett på et interessant fenomen de kaller «slave grandparent syndrome«. Dette handler om besteforeldrenes rolle i familien, og hvordan endringene i familiestrukturen i senere tid påvirker de eldre. Noen av endringene vi har sett inkluderer inkorporering av flere kvinner i arbeidsverdenen, samt en økning i forventet levealder.

På grunn av disse aspektene har antallet besteforeldre som har hovedansvaret for å ta seg av barna på heltid, økt markant. Til dels vil dette lette balansen mellom arbeid og familieliv for foreldrene i stor grad.

Men, hvor går grensene? Du må vite hvordan du respekterer grensene til besteforeldre. På samme måte er det viktig å huske på at de allerede har gjort sitt og forsørget for sine familier og barn.

Det øyeblikket man går av med pensjon skal være et øyeblikk av glede og frigjørelse. Dette er ment å være en gledelig tid for hvile og nytelse. Så, etter et liv fullt av arbeid er dette en feiring for å endelig ha tid til fritid og hobbyer. Men, er dette lenger tilfellet?

I følge Colubi og Sancho forårsaker dette syndromet et sett med psykologiske og fysiologiske symptomer hos eldre. Disse oppstår som en konsekvens av at besteforeldrenes rolle i familien endres, samt andre sosiale endringer. Dette settet med symptomer har konsekvenser på ulike nivåer, men begynner på det fysiologiske nivået.

Besteforeldrenes rolle i familiestrukturen har endret seg over de siste tiårene.

Tilfredshet og besteforeldrenes rolle i familien

Hvor viktig er besteforeldrenes rolle i familien? Gitt de turbulente tidene vi har levd i, og fremdeles lever i, er støtte fra de eldre generasjonene grunnleggende. Spesielt hjelper de ved å lindre den sosiale effekten kriser kan ha på familien. Spesifikt gjør de dette ved å tilby støtte på flere måter:

  • Økonomisk støtte: Mange besteforeldre har blitt «tvunget» til å forsørge både barna og barnebarna sine. Spesielt i Spania, på grunn av den økonomiske krisen, har det vært en økning i eldre som har tatt på seg ansvaret for utgiftene og behovene til sin utvidede familie.
  • Å ta vare på barnebarna: Med foreldre som jobber sene kvelder og helger, er besteforeldrene nå ansvarlige for å ta vare på barnebarna. De har ansvar for å få barna til fritidsaktiviteter, legebesøk, lekeavtaler og mer. Uten støtte fra besteforeldrene ville det i mange tilfeller vært umulig å gjøre alle disse tingene. Derfor har dette gjort det lettere for foreldre å ha familier, uten å gi opp karrièren sin.
  • Å hjelpe til med husarbeid: Matlaging, rengjøring og alt annet husarbeid. Tidligere var et vanlig for familier å ansette noen til å hjelpe dem med husarbeid. Den økonomiske krisen gjorde imidlertid familiers økonomi sårbar. Dette medførte at besteforeldrene måtte ta seg av alle disse oppgavene, for å forsørge for barna sine.

«Det er ikke hvor gammel du er, men hvordan du er gammel.»

-Jules Renard-

I mange tilfeller har alt vi nevnte ovenfor ført til en familiedynamikk der besteforeldrene blir overbelastet. Dette resulterer i det forskere kaller «slave grandparent syndrome«. Med dette i bakhodet, er det viktig å lære seg hvordan man setter grenser, slik at man ikke når det punktet som grenser over til misbruk.

Symptomer på syndromet

«Det som i begynnelsen kan virke som en effektiv, terapeutisk og berikende idé for alle parter, vil i mange tilfeller, senere, gjøre om besteforeldrenes rolle til en moderne versjon av en slave, lenket av affektive bånd.»

-Soldevilla-

På den andre siden, tar ikke dette syndromet hensyn til fordelene med denne ordningen, dersom den gjøres riktig. Å ta vare på barnebarna danner sterkere bånd mellom dem, i tillegg til å bringe andre fordeler:

  • Besteforeldre liker rollen sin.
  • De kan tilbringe mer tid sammen med barnebarna sine.
  • Ofte fører dette til glede for begge parter.
  • Besteforeldrene er mer aktive enn vanlig.
  • Det skaper mer sikkerhet for både besteforeldre og barnebarn.

Imidlertid er det ikke mulig å komme bort fra alle ulempene og de negative effektene som oppstår dersom denne ordningen ikke holdes på plass av godt markerte grenser. Dersom disse grensene ikke finnes, eller overskrides, har vi å gjøre med «slave grandparent syndrome«. Dette kan blant annet føre til:

  • Utmattelse
  • Stress
  • De føler seg tvunget til å hjelpe
  • Lite sosialt liv og liten fritid
  • Dårligere helse
  • Krangling i familien
Besteforeldrenes rolle i familien bør ikke tas for gitt.

Grenser og planlegging

Husk at besteforeldre ikke har den samme energien og kapasiteten de pleide å ha da de selv var foreldre. Gjennom alderdom kan det oppstå flere fysiske begrensninger. Derfor er det nødvendig å sette grenser.

På samme måte bør du etablere og planlegge en rutine der besteforeldrene også har tid de kan bruke borte fra barna, på det de selv ønsker. Besteforeldre er sine egne personer med egne verdier, interesser og drømmer. Ofte, vil ikke disse interessene kun ha gode konsekvenser for besteforeldrene, men for barnebarna også.

Du må ta hensyn til deres ambisjoner, fremtidsplaner og preferanser. Deres mening, selv om den kanskje ikke passer med din versjon av virkeligheten, vil alltid bli støttet av deres lange erfaring. Dette gjelder spesielt for humanistiske saker, der endringene kanskje har vært mindre eller mer subtile. Uansett, skal ikke besteforeldrene føle seg forpliktet til å gi opp sine egne liv for å ta vare på barnebarna.

Derfor er en god plan og fordeling av oppgaver essensielt. En plan som lar foreldrene organisere livene sine ved å kunne stole på at besteforeldrene vil steppe inn når det er nødvendig, eller når besteforeldrene selv ønsker det, er veldig viktig. Samtidig er det viktig at besteforeldrene føler seg frie til å si nei når det faktisk ikke passer. Selv om de er besteforeldre, har de selv retten til å bestemme hva deres rolle er.

  • García Díaz, V. (2018). La implicación de los abuelos y las abuelas en las familias.
  • Guijarro, A. (2001). El síndrome de la abuela esclava. Grupo editorial universitario.
  • Maria, J., Guillén Palomares, J., & Caro Blanco, F. (2012). Abuelas cuidadoras en el siglo XXI: recurso de conciliación de la vida social y familiar.
  • Marín Rengifo, A. L., & Palacio Valencia, M. C. (2016). La crianza y el cuidado en primera infancia: un escenario familiar de inclusión de los abuelos y las abuelas. Trabajo social, (18), 159-176.
  • Pérez Ortiz, L. (2018). Las abuelas como recurso de conciliación entre la vida familiar y laboral. Presente y futuro.
  • Soldevilla Agreda, J. J. (2008). El verdadero rol de abuelo o una nueva puerta hacia la esclavitud. Gerokomos, 19(3), 113-114.
  • Triadó, C., Villar, F., Solé, C., Celdrán, M., Pinazo, S., Conde, L., & Montoro-Rodríguez, J. (2008). Las abuelas/os cuidadores de sus nietos/as: tareas de cuidado, beneficios y dificultades del rol. International Journal of Developmental and Educational Psychology4(1), 455-464.