Angstens påvirkning på hjernen: En labyrint av utmattelse

· desember 19, 2018
Angst påvirker hjernen på en måte som får den til å frigi flere ulike hormoner og sette deg på vakt.

Angstens påvirkning på hjernen din er stor. Kortisol, adrenalin og noradrenalin setter deg på vakt og i forsvar. Det vil ikke ta lang tid for tankene dine å bli overtatt av irrasjonelle tanker. Frykten vil storme inn og lamme deg. Andre følelser vil formørke virkeligheten din som en kald, måneløs natt. Det er ærlig talt ikke mange andre psykologiske tilstander som kan bli så intense som angst.

Demografiske studier kan fortelle oss mye, og tilsynelatende er det mange som lever med kronisk angst. De kan ikke se at det er en annen måte å føle seg frem gjennom virkeligheten på og behandle den. De lot den rasende oksen av angst piske dem rundt og vet ikke hva de skal gjøre. Men det er også andre som har noe som heter situasjonsangst. Dette innebærer ting som å snakke offentlig, jobbintervjuer, eksamener, eller til og med samhandle med mennesker. Dette er alle ting som kan få hjernen til å heise sitt røde flagg av fare.

«Du kan ikke bli lammet av frykt for fiasko, ellers vil du aldri presse deg selv.»

– Arnold Schwarzenegger –

Vi har alle måttet takle angst på et eller annet tidspunkt, det er en naturlig menneskelig respons. I de riktige dosene kan det til og med bidra til å presse deg mot dine mål. Problemet er at så det så ofte blir helt ute av vår kontroll. Det tar ikke lang tid før det tar over livet ditt, noen ganger uten at du innser det. Når det skjer, forvrenger det alt og gjør alt til forvirring, som et Kandinsky-maleri.

mann løper

Angstens påvirkning på hjernen din

Hvis du virkelig vil forstå angstens påvirkning på hjernen din, er det en viktig ting du må vite først. Du må vite hvordan du skal skille det fra stress. For eksempel har stress å gjøre med en fysiologisk prosess som starter på grunn av flere eksterne faktorer. Med andre ord er det alltid noe spesifikt som forårsaker det. Det kan være press på jobben, for mange ting å gjøre, problemer hjemme, osv. … Det vises i utgangspunktet når du er klar over at «du ikke har ressursene» for å håndtere alle disse stimuliene.

Angst er derimot mye mer komplisert. Det kan være sant at det ofte er en bivirkning av stress, men det er også mange tilfeller der du opplever det uten å vite hvorfor. Det kommer fra et sted på innsiden. Det er noe som kommer opp igjen og igjen i tøffe tider. Det er en fysiologisk respons som gjør deg klar til å løpe bort fra en trussel eller bekjempe den (enten den er ekte eller ikke).

Dette er det som gjør angst forskjellig fra stress. Det er også det som gjør det så mye vanskeligere å håndtere, på grunn av hva som skjer i hjernen din når du føler det. Vi kommer til å grave dypere i det nå.

Amygdalaen

Amygdala er en liten struktur helt bakerst i hjernen din. Det er den delen som behandler og tolker alle sensoriske signaler som kommer fra miljøet ditt. Det er også den delen som varsler hjernen din når det er en trussel, noe farlig å beskytte deg mot. Det er i utgangspunktet din instinktive (og sporadisk irrasjonelle) sensor for vanlige typer frykt som edderkopper, mørke, høyder, etc …

angst i hjernen

Hippocampus

Hippocampus er den delen av hjernen din som er relatert til emosjonell hukommelse. Hvis angstens påvirkning på hjernen din er langvarig og intens, er dette en av de delene som vil føle påvirkningen mest. Den blir mindre, noe som medfører mange andre alvorlige bivirkninger. Ting som hukommelsestap, problemer med å konsentrere seg og til og med posttraumatisk stress er alle svært vanlige med denne typen problem. Den siste er veldig vanlig hos barn som har blitt mishandlet, med den forferdelige vekten av å være konstant redd, engstelig og føle at man er i fare.

Faktisk for bare noen måneder siden publiserte tidsskriftet Neuron en ekstremt interessant og håpefull oppdagelse. Forskere fant at alle cellene som er ansvarlige for angst, faktisk er i hippocampus. Nå håper de å bruke det funnet til å utvikle bedre medisiner for å behandle dette problemet.

Kortisol, noradrenalin og adrenalin

Rastløshet, årvåkenhet, muskelspenning og takykardi er alle bivirkninger av noen få spesifikke nevrotransmittere. Angstens påvirkning på hjernen din kommer utelukkende fra den umiskjennelige (og fryktede) kombinasjonen av kortisol, noradrenalin og adrenalin.

Først identifiserer amygdalaen din faren, og da får disse nevrotransmitterene deg til å reagere. Hjernen din vil at du skal beskytte deg selv ved å flykte eller reagere på en annen måte. En måte den gjør det er ved å pumpe mer blod inn i musklene dine. Det øker pulsen og sender mer luft inn i lungene.

Selvfølgelig kan denne tilstanden av alarm være virkelig nyttig, så lenge trusselen er «ekte». Men når den ikke er det, og du hele tiden aktiverer denne fysiologiske prosessen, da dukker problemene opp. Du vil begynne å ha fordøyelsesproblemer, hodepine, hypertensjon, og en risiko for cerebrovaskulære problemer.

kvinne mediterer

Hva du kan gjøre med angstens påvirkning på hjernen din

Som vi nevnte i begynnelsen, er angst en fysiologisk respons. Så det er ikke nok å bare si «rolig, alt går bra» til deg selv. Hvis hjernen din bestemmer at det er fare, vil det ikke hjelpe deg mye å resonnere ting. Derfor er det viktig å starte med fysiologiske, kroppslige sider av ting.

  • Overbevis kroppen din om at det ikke er noen fare. Hvordan? Gjør avslappende teknikker som dyp pusting. Sett kroppen din på «pause» slik at hjernen din vil roe seg også.
  • Få angsten til å jobbe for deg. Å kontrollere den er ikke et problem med viljestyrken. Du kan ikke gjøre at denne psyko-fysiologiske virkeligheten forsvinner fra hjernen din. Det du trenger å gjøre er å komme igjennom den, og få god bruk av det som den gir deg. Kunstneriske terapier er en fin måte å hjelpe deg med å visualisere den og faktisk oppnå dette. Keramikk og maling er to av de beste kunstformene for å gi en form til din angst. De kan gjøre et ødeleggende monster til en mye mindre, mindre skremmende og mer håndterbar skapning.
  • Nye vaner, nye rutiner. Å gjøre noe annerledes i din daglige rutine har potensialet til å forandre alt. Å gå på tur, dra på en konsert hver uke, møte nye mennesker, melde seg på et yogakurs … Alle disse tingene kan forandre hjernens alarmsystem, og få deg til å se ting annerledes.

Til slutt, ikke nøl med å kontakte en profesjonell hvis angsten din tar overhånd. Ingen fortjener å leve med frykt. Ingen skal måtte for alltid leve som en fange av en kronisk angst som gjør livet så mye blekere.