Angstdempende midler og alkohol: en farlig kombinasjon
I dag er angstdempende midler et av de hyppigst forskrevne psykofarmaka. De fås ofte uten engang å gå til en spesialist. Dette, sammen med normalisering av alkoholinntak, fører ofte til at begge typer stoffer kombineres. Noen ganger skyldes det uaktsomhet og andre ganger rent slurv.
Men å blande angstdempende midler og alkohol utgjør en stor helserisiko, både på kort og lang sikt. Ettersom begge stoffene demper nervesystemet, øker risikoen eksponentielt når de kombineres. Blant andre konsekvenser kan dette provosere frem pustestans eller koma.
Vi skal forklare mer detaljert hvorfor du ikke bør drikke alkohol når du tar anxiolytika. Dette er et ekstremt viktig tema. Du bør ikke innbille deg at bare fordi begge stoffene er så vanlige, er de ikke skadelige for helsen din.
Effektene av angstdempende midler og alkohol på nervesystemet
Det første du bør vite er at alkohol og angstdempende midler begge er dempende medikamenter for nervesystemet. Dette betyr at de bremser eller reduserer aktiviteten til sentralnervesystemet. Dette er gunstig ved angstlidelser, da det er preget av overaktivering.
Å ta anxiolytika bidrar til å oppnå en følelse av avslapning og redusere symptomer som katastrofetanker.
Alkohol utfører også hemmende funksjoner i nervesystemet, men på en annen måte. Etter hvert som inntaket øker, varierer effektene fra desinhibering av atferd til etylisk koma (overdose) på grunn av påvirkning av hjerneområdene som er ansvarlige for vitale prosesser.
Hva skjer når du blander angstdempende midler og alkohol?
Selv om angstdempende midler blir stadig mer vanlig, kan de ikke sammenlignes med normaliseringen av alkohol i hverdagen. Faktisk er mange mennesker uvillige til å gi opp bruken. Mens det for andre er en så inngrodd del av deres daglige rutine at de ikke tar hensyn til interaksjonene med andre stoffer. Men når alkohol blandes med anxiolytika, er effektene som følger:
Ulykkespredisposisjon
Blanding av anxiolytika og alkohol påvirker motoriske kontrollfunksjoner, som koordinasjon og balanse. Det har også effekter på konsentrasjon, årvåkenhet og hukommelse. Av denne grunn er ulykker som fall, kutt eller slag hyppigere.
Å ta benzodiazepiner og alkohol sammen er assosiert med en 7,7 ganger økning i risikoen for å bli utsatt for en trafikkulykke.
Potensering av depressive effekter
I tillegg til at begge stoffene er hemmende stoffer for nerveaktivering, har etylalkohol kapasitet til å potensere effekten av benzodiazepiner. Dette er en av de mest brukte medikamentgruppene for behandling av angst.
Denne agonisteffekten øker risikoen for respirasjonsstans eller en komatøs tilstand, på grunn av involvering av de tilknyttede nervesentrene. Det er på grunn av den farmakokinetiske virkningen som øker konsentrasjonen av de to stoffene i vevet.
Atferdsforstyrrelser
Mens det ofte sies at vi drikker for å glemme, får alkohol følelsene knyttet til minner til å bli mer intense. Dette, med tillegg av desinhibering av atferd, gjør folk mer aktive. Dessuten kan de være mer voldelige i møte med pågående konflikter.
Disse uløste problemene, lagt til påvirkningen av anxiolytika og alkoholens desinhiberende effekt, kan få angsten til å vokse til det punktet av atferd som er typisk for et nervøst sammenbrudd. I sin tur eskalerer denne oppførselen eksisterende konflikter og får nye til å dukke opp, noe som skaper en forverring av lidelsen.
Større rebound-effekt
Anxiolytika er også foreskrevet for å indusere søvn hos personer med søvnløshet. Andre kan henvende seg til alkohol for å se etter den samme effekten, et produkt av depresjon i nervesystemet. Imidlertid deler begge stoffene rebound-effekten. Dette betyr at noen timer etter virkningen kommer symptomene på nervøsitet og angst tilbake med større intensitet.
Derfor er kvaliteten på søvnen som oppnås ikke god. Hvis du blander angstdempende midler og alkohol, er rebound-effekten mye større, så du sover ikke godt i det hele tatt. Dessuten avtar heller ikke eventuelle symptomer på angst på mellomlang sikt.
Betydningen av psykologisk terapi
Forskrivning av angstdempende midler mot angst og stress er ikke nok til å lindre problemet. Dessuten er alkoholinntak både skadelig og farlig når det blir kronisk. Det er på dette tidspunktet behovet oppstår for å ledsage farmakologiske terapier med psykologiske.
Behandlinger med anxiolytika bør ikke forlenges utover ett år for ikke å gi uheldige helseeffekter. For eksempel nystagmus, døsighet, svimmelhet eller ordartikulasjonsproblemer.
Til slutt, hvis du tror du kan lide av angstproblemer, er det best å eliminere alkohol fra livet ditt til du løser det. Husk at selv om det kan virke ufarlig i begynnelsen, er blanding av angstdempende midler og alkohol en avgjørelse som ikke bare vil forverre symptomene dine, men også utsette deg for livstruende farer.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Danza, Á., Cristiani, F., & Tamosiunas, G. (2009). Riesgos asociados al uso de Benzodiazepinas: Benzodiazepine-related risks. Archivos de medicina interna, 31(4), 103-108.
- Mattila, M. J. (1990). Alcohol and drug interactions. Annals of Medicine, 22(5), 363-369.
- Menéndez Arias, E. (2022). Revisión sistemática sobre el uso indebido de benzodiacepinas.
- Reimers, C. E. G., & Fernández, F. S. (2008). Benzodiacepinas, alcohol y deterioro neuropsicológico. Medicina clínica, 130(18), 696-697.
- Tampi, R. R., & Bennett, A. Uso de benzodiacepinas y riesgo de demencia. Informe especial, 6.
