10 av Orhan Pamuks ekstraordinære sitater
Orhan Pamuks sitater lager ekko gjennom tiden. Overraskende nok har denne tyrkiske forfatteren, med en Nobelpris i litteratur fra 2006, en unik måte å forstå verden på.
Han studerte arkitektur først, men forlot det senere for litteratur, selv om familien hans var helt imot dette. Mange av sitatene hans reflekterer hvor sterk og uavhengig han var.
“Jeg er en anonym forsvarer av de ukjente helter som kjempet for deres tro og led urett i dette verdslige og materialistiske landet. Jeg respekterer menneskerettighetene og jeg avskyr vold, men jeg tilhører ikke noen gruppe.”
-Orhan Pamuk-
Å skrive bøker er en måte å forstå livet på, sier Pamuk. Hans roman det hvite slottet ble anerkjent av kritikere på grunn av dens oppriktighet og dybde. Selv om du definitivt bør lese alle hans romaner, er Orhan Pamuk sine korte sitater strålende og fulle av liv. Her er noen av dem.
Kjærlighet: Et tema i Orhan Pamuks romaner
Som mange andre flotte forfattere er kjærlighet et av temaene i Orhan Pamuks romaner som dukker opp igjen og igjen. Han har en veldig gripende, men realistisk tolkning av denne følelsen. Dette er et utdrag fra en av hans romaner: “Fortell meg da, gjør kjærligheten en dum eller blir bare dårer forelsket?”
Til tross for sin skepsis tror Pamuk også på kjærlighet og forløsning: “Senere dro vi til en kafé, leste boken og snakket til hverandre i flere timer. Det var kjærlighet.”
Tid og øyeblikk
“Klokker og kalendere eksisterer ikke for å minne oss om tiden vi har glemt, men for å regulere våre relasjoner med andre og faktisk hele samfunnet, og slik bruker vi dem.”
-Orhan Pamuk-
Tiden er en menneskelig skapelse. Det å skulle planlegge ting er ingenting mer enn et ønske om å kontrollere. Regulering av tid regulerer livet. Det er håndheving av makten.
Tid kan måles, reguleres og pålegges, men den er fortsatt mystisk. I et annet sitat sier han: “Faktisk anerkjenner ingen det lykkeligste øyeblikket i deres liv siden de lever i det”. Dette betyr at vi nyter øyeblikkene etter, ikke mens de lever dem.
Lykke
Denne tyrkiske forfatteren tror ikke virkelig på lykke. Han sier at det kun er imaginært eller reelt hvis det kommer til overflaten i fravær av intelligens: “Lykke og fattigdom kan bare eksistere sammen i den korteste tid. Etterpå gjør enten lykke poeten mer hardfør eller så er diktet så sant at det ødelegger hans lykke”.
Her er et annet sitat som snakker om lykke: “Enhver intelligent person vet at livet er en vakker ting, og at hensikten med livet er å være lykkelig. Men det virker som om bare idioter alltid er glade. Hvordan kan vi forklare dette?”. I dette sitatet gjentar han at lykke er imaginært og at bare idioter er lykkelige.
Verden og dens urettferdigheter
I en av Orhan Pamuks romaner skrev han: “Barn var de første ofrene for umoral som førte til ødeleggelsen av de store sivilisasjonene og erosjonen av deres minner”. Denne uttalelsen forbinder mangel på moral med fravær av minner.
“Det er urettferdighet og dårlige mennesker i verden. Det som er viktig er å leve på en måte som beskytter menneskets naturlige godhet”. Dette betyr at folk skal leve for å være gode. Vi bør ikke gå bort fra vår sanne natur.
Det er fortsatt håp
Pamuk har en samling refleksjoner som fremhever skjønnheten i livet. Her er et sitat om dette: “Når du har indre tillit, gjør du det som ditt hjerte dikterer og alt går bra”.
Dette korte utvalget av Orhan Pamuks sitater gir oss et lite innblikk i hans romaner. De har blitt oversatt til mer enn 20 språk og har fått en internasjonal fremtredende rolle.