Hva oppnår vi ved å trene hukommelsen vår?
Mange studier støtter det faktum at alder kan føre til kognitiv svikt. Med dette i bakhodet, kan vi oppnå noe ved å trene hukommelsen vår? Er det gunstig på både kort og lang sikt?
Alder påvirker ikke alle mennesker, heller ikke hukommelsen. Vi har en tendens til å beholde prosedyrehukommelsen, minnene relatert til fjerne eller følelsesmessig intense minner, best. Funksjonshukommelsen er i motsetning kanskje den som lider mest.
Delt oppmerksomhet, glemme nylige hendelser, dårlig bruk av kodingsstrategier og utelatelse eller misbruk av verbale eller visuelle signaler for å hente informasjon er også blitt identifisert, sammen med en negativ oppfatning av ens egen ytelse og muligheten for forbedring (Craik, 1977; Parkin , 1987; Montenegro 1998a).
Er det viktig å trene hukommelsen vår?
Begrepet hukommelsestrening er et moderne konsept som eksperter har kjent som hukommelseskunsten i flere århundrer. Faktisk stammer det fra Simonides fra Keos (5. århundre f.Kr.) og Loci-metoden.
Senere brukte andre forfattere begreper som kunstig hukommelse, naturlig hukommelse og hukommelse med bilder. Dessuten er hukommelsen koblet til magiske og filosofiske og ideologiske ideer.
Hukommelsetrening har gunstige effekter, både hos friske eldre mennesker og hos eldre mennesker med kognitiv svikt. I dag finnes det mange teknikker for å forbedre hukommelsen, for eksempel rehabilitering, stimulering og trening.
I 1970 fokuserte flere programmer og studier på hukommelsestrening for å møte tap fra traumer, tidlig demens og aldring. I dag bruker eksperter forskjellige virkemidler, som stimulering, gruppeterapi, rehabilitering, læring eller datarehabilitering.
Bruken av disse verktøyene avhenger av personens behov, men også av fagpersonens ressurser og kunnskap.
Forskjellene mellom rehabilitering og trening
De to vanligste begrepene er rehabilitering og trening. Trening er systematisk læring av kunnskap og bruk og kontroll av prosesser, strategier, teknikker og erfaringer involvert i hukommelsesfunksjonen, samt forbedring av ytelsen.
På den annen side er rehabilitering et inngrep med mål om å gjenopprette optimale funksjonsnivåer (personlig, sosialt og profesjonelt) etter en sykdom som har forårsaket en skade eller et funksjonssvikt.
Derfor brukes rehabilitering hos syke mennesker, mens trening kan brukes både av syke og friske mennesker.
I tillegg brukes trening hos personer som har lidelser som kan være gjenstand for klinisk oppmerksomhet, som det fremgår av DSM V (2013), “hukommelsestap på grunn av alder, for aldersrelatert kognitiv tilbakegang, osv.”.
Hvordan trene hukommelsen vår?
Å trene hukommelsen kan klassifiseres etter forskjellige kriterier (Montejo Carrasco, 2015):
- Innholdet de jobber med og de foreslåtte målene. Enfaktorisk eller multifaktorisk.
- Antall mennesker å jobbe med. Enkeltpersoner eller grupper.
- Type strategier som brukes. Indre strategier (visualisering, tilknytning…), ytre strategier (notatbøker, farger, tankekart, sortering …), og de som bruker begge typer elementer.
- Type hukommelse som brukes (enten eksplisitt eller implisitt).
Eksperter velger ofte gruppetrening for eldre mennesker. I tillegg til hukommelse, forsterker dette den sosiale konteksten, en kontekst der eldre mennesker også må takle viktige tap, for eksempel venner og bekjente på deres egen alder.
I tillegg fungerer den generelle anvendelsen i dagliglivet og å oppnå resultater fra trente funksjoner bedre med denne metoden. Denne metodikken er å foretrekke på grunn av de gunstige virkningene gruppearbeidet har. Dessuten er det mer lønnsomt for eksperter, siden du kan jobbe med flere mennesker på kortere tid.
Å trene hukommelsen vår
Det ser ut til at med trening kan visse områder av hjernen vår samle en viss kognitiv reserve som kan beskytte oss mot aldersrelatert forverring.
Nevrovitenskapspersonen Rita Levi-Montalcini sa en gang at plastikk i hjernen, eller nevroplastisitet, forblir konstant gjennom hele livet, men bare hvis hjernen trener.
Ved å trene opp hukommelsen vår, gjør vi dermed en lønnsom investering i aldersrelatert kognitiv tilbakegang. De mest optimistiske dataene antyder at det kan ha en positiv innvirkning i 63% av tilfellene og fungere som en beskyttende faktor i opptil en tredjedel av Alzheimers-tilfeller.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
Craik, FIM. (1977), ‘Age differences inhuman memory”. En Birren y KW. Sohaje (eds) Handbook of the Psychology of aging. New York, van Nostrand Reinhold, p. 384-4.
Montejo Carrasco, P. (2015). Estudio de los resultados de un programa de entrenamiento de memoria y estimulación cognitiva para mayores de 65 años sin deterioro cognitivo (Doctoral dissertation, Universidad Complutense de Madrid).
Montenegro, M., Monteio. E, Remeso, Al., Montes, ME., Claver, MD. (1998a). Estudio de las quejas de memoria en los mayores y los cambios producidos por un entrenamiento de memoria’, Presentado al XXII Congreso Nacional de Geriatría y Gerontología, Madrid.
Parkin,A. (1987), Memory and Amnesia: An introduction. p. 129. BIackweII, Ed. Oxford.