Ad populum-feilslutningen: Å appellere til massene

Ad populum-feilslutningen er en av de vanligste. Noen av oss bruker det på en relasjonell måte. Vi bruker det til og med i vår indre dialog når vi ønsker å overbevise oss selv om at en viss hypotese er sann.

Innenfor logikk er et argument en rekke premisser hvis sannhet støtter en konklusjon. Et argument er kun gyldig når sannheten i premissene garanterer sannheten i konklusjonen. Det siste er altså sant i den grad premissene som støtter det er sanne.

Imidlertid finnes det argumenter som ikke er gyldige som likevel ender opp med å bli akseptert av forskjellige grunner, til tross for at deres konklusjoner er basert på ulogiske premisser. Når disse ikke gir grunnlag for en konklusjon, sies argumentasjonen å være mangelfull og derfor feilaktig.

Ad populum-feilslutningen

Ad populum er et latinsk uttrykk som betyr “å appellere til publikum”. Feilslutningen består i å hevde at noe har natur av sannhet når det er akseptert av opinionen, i stedet for av logiske grunner. Det brukes ofte innen reklame. Vi hører setninger som “bestselgeren” eller “alles favoritt”. Likevel, bare fordi det er en favoritt betyr det ikke at det er et kvalitetsprodukt.

Argumentet for denne typen feilslutning er ofte følelsesladet. Folks følelser brukes til å avlede oppmerksomheten fra de logiske bevisene som er relevante for konklusjonen. Appellen blir triviell snarere enn deduktiv. Faktisk kan denne manipulasjonen av følelser påvirke kritiske og objektive resonnementer om premissene som foreslås i en argumentasjon.

Ad populum-feilslutningen har følgende logiske skjema:

• X, (flertallet) hevder at A er sann.
• Derfor er A sann.

Ad populum-argumenter brukes ofte i populistiske taler og også i dagligdagse diskusjoner med andre mennesker. De brukes ofte av politikere og media for å vinne publikum. Selv om de ikke er like sterke som Ad hominem-argumentene, blir de ekstremt solide når de er basert på befolkningsstudier, meningsmålinger eller undersøkelser som ‘støtter’ dem.

Det finnes to typer hyppige Ad populum-argumenter: appellen til tradisjon og appellen til vanlig praksis. Den første hevder at noe er sant fordi tradisjon bekrefter det. For eksempel: “Det har alltid blitt gjort på denne måten, derfor er det slik det skal gjøres.” Den andre apellen hevder at noe er greit fordi alle andre gjør det på den måten.

Eksempler på Ad populum-feilslutningen

Noen uttrykk som eksemplifiserer denne feilslutningen er følgende:

• “Du må gjøre det på den måten fordi alle gjør det på den måten.”
• “Denne loven er ikke bra fordi ingen andre land i verden har noe lignende.”
• “Flertallet av velgerne er for denne loven, så det er en god lov.”
• “Det må være en veldig bra bil fordi så mange har kjøpt en.”
• “Merke X er ledende i Europa, derfor bør produktene deres kjøpes.”
• “De fleste tror på liv etter døden, derfor må det eksistere.”
• “Hvis flertallet sier at COVID-19 er en regjeringsstrategi, så må det være slik.”
• “De fleste anser dødsstraff for å ha en betydelig avskrekkende effekt. Å antyde noe annet er helt latterlig.”
• “Tradisjonen sier at kvinnen har ansvaret for hjemmet, derfor er det hun som skal passe barna.”
• “Vi er en ledende merkevare på markedet, millioner av mennesker sier det.”
• “Bruk lotion B, favoritten til alle kvinner.”
• “Du må bytte til dette nye internett-selskapet. Det er for øyeblikket det med flest brukere.”

I hvert av disse eksemplene er det forsøkt å validere en konklusjon basert på premisset om at folk flest tror det. Visshet er basert på opinionen, som er det som gir “legitimitet” til premisset.

Hvordan bekjempe denne feilslutningen

Å konfrontere feilslutningen direkte kan umiddelbart sette folk på defensiven. Av denne grunn må det demonstreres, på en følsom og subtil måte, at sannheten eller usannheten til et utsagn er uavhengig av antallet mennesker som tror det. Her er noen nyttige utsagn for å motbevise Ad populum-feilslutningen.

• “Så bare fordi mange andre hopper fra broer, kommer du også til å hoppe?”
• “Selv om femti millioner mennesker sier noe som er latterlig, er det fortsatt latterlig.”
• “Millioner av mennesker røyker, men det betyr ikke at sigaretter er sunt.”

For å motvirke bruken av en logisk feilslutning, må for det første feilen i resonnementet identifiseres. Da bør det påpekes og forklares hvorfor det er et problem. Tenk for eksempel på en situasjon der noen hevder at et bestemt produkt er av god kvalitet fordi alle andre kjøper det. Ad populum-feilslutningen innebærer å akseptere dette premisset, men det er ikke nødvendigvis sant. Det faktum at folk kjøper det har ikke nødvendigvis noe å gjøre med om det er av god kvalitet eller ikke.

Når feilslutningen er identifisert, kan den motvirkes ved å forklare hvorfor premissene er feil. Alternativt kan et annet argument presenteres. For eksempel: “Kanskje alle har det produktet fordi produsenten brukte en nådeløs reklamekampanje for å selge det, ikke fordi det er kvalitet.” Andre eksempler der hypotesen ikke er oppfylt kan også gis. For eksempel trodde folk i årevis at jorden var flat og at den var universets sentrum, men vi vet nå at dette ikke er tilfelle. Flertallets mening er ikke alltid den sanne virkeligheten.

Flertallet har ikke alltid rett

Til slutt, selv om Ad populum-feilslutningen får oss til å tro at forslag er sanne fordi mange tror på dem, er dette i virkeligheten ikke tilfelle. Folkeopinionen tar ofte feil og er ikke spesielt flink til å komme med kritiske og logiske argumenter. Har du noen gang brukt et Ad populum-argument? Hvor mange ganger har du trodd på noe fordi alle tror på det?