Å oppdage demens under fastlegebesøk

24 juli, 2020
Å oppdage demens under et fastlegebesøk er veldig viktig for å sørge for at pasienten får behandlingen de trenger. I dag vil vi snakke om hvorfor det er så viktig med en tidlig diagnose.

Hvis noen viser tegn til kognitiv svikt, er det viktig at de ser en spesialist som kan gi full diagnose. På samme måte kan det å oppdage demens under et fastlegebesøk være nøkkelen til å bremse sykdomsprosessen og tap av autonomi. I tilfeller med kognitiv svikt kan tidlig påvisning hjelpe betraktelig med å bremse prosessen.

Som Pastor og co (2003) hevder, kan en sen diagnose på demens få konsekvenser for livskvaliteten til pasienter og deres familier. På den andre siden kan symptomer som en lege observerer under et fastlegebesøk være resultatet av en midlertidig tilstand. Dermed er en gjennomført differensialdiagnose veldig viktig.

Hvorfor er det så viktig å oppdage demens tidlig?

På den andre siden kan en tidlig diagnose gjøre det enkelt å identifisere årsaken til sykdommen. Som et resultat vil de ha tid til å få riktig behandling dersom pasienten lider av en form for reversibel demens. Det tilrettelegger også for medisinske og atferdsmessige tiltak som har vist seg effektive for å vedlikeholde kognitiv funksjon.

Å påvise demens tidlig lar dessuten også familien venne seg til nyhetene litt etter litt. Det kan være vanskelig for familier å takle endringene som demens bringer, så å få tid til å bearbeide informasjonen kan potensielt redusere stress.

“Det er langt viktigere å vite hva slags person sykdommen har, enn hvilken sykdom personen har.”

– Hippokrates –

Å oppdage demens tidlig kan ha mye å si for livskvaliteten til pasienten.

Faresignaler

Arenillas m.fl. (2018) delte inn faresignalene på demens i tre kategorier: Kognitive, atferdsmessige eller psykiske og funksjonelle. De største kognitive tegnene som blir brukt for å oppdage demens er følgende:

  • Vanskeligheter med å huske nyere hendelser, ruter eller navn. Å glemme beskjeder eller gjenta det samme spørsmålet om og om igjen.
  • Vanskeligheter med å tilpasse seg endringer.
  • Vanskeligheter med å finne riktige ord.
  • Økt vanskeligheter med å gjøre oppgaver og aktiviteter som krever organisering og planlegging.

De største atferdsmessige eller psykiske symptomene som kan hjelpe med å påvise demens enklere under fastlegebesøket er:

  • Endringer i personlighet eller humør.
  • Apati, manglende motivasjon og initiativ.
  • Endringer i atferd. 
  • Psykiatriske symptomer hos mennesker uten bakgrunn med psykiske problemer.

De største funksjonelle symptomene er:

  • Vanskeligheter med å fullføre normale oppgaver hjemme, på jobb eller på fritiden.
  • Forsømme personlig hygiene og selvpleie.
  • Trekke seg tilbake fra arbeidet og sosiale aktiviteter.
  • Vanskeligheter med å holde styr på penger.

Evaluere og oppdage demens under fastlegebesøk

Det første medisinske personellet som hjelper noen med tegn på kognitiv svikt, er fastlegen. Det første disse gjør når de møter en ny pasient er å få deres medisinske bakgrunn. Med andre ord “forhører” de pasienten og de som er med dem for å lære om symptomene deres og tidligere sykdommer og behandlinger.

I løpet av dette intervjuet samler legen systematisk data for en patografi av pasienten (Redondo V. 2017). Blant annet inkluderer denne medisinske bakgrunnen når og hvordan sykdommen startet, hvordan pasienten mener den utviklet seg, og om de har merket blant annet endringer i personlighet og/eller atferd. Resultatet av denne første undersøkelsen er å lage en diagnostisk hypotese.

Å oppdage demens er viktig under primæromsorgsbesøk.

Protokoll for å oppdage demens under fastlegebesøk

I veiledningen Nøkler for tidlig påvisning og behandling for demens i primærhelsetjenesten (oversettelse) fra Pastor m. fl, bør fastlegeen din gjøre følgende:

  • Finne personlig og familiehistorikk, spesielt relatert til nevrologiske patologier, vaskulære infeksjoner og traumatiske hjerneskader, i tillegg til psykiatriske patologier, andre tilstedeværende sykdommer og bruk av reseptbelagte midler.
  • Utføre en fullstendig fysisk undersøkelse.
  • Utføre andre komplementære tester. Analytisk testing, bildediagnostiske tester, kognitive screeningverktøy og evalueringer av funksjon og nevropsykiatri. 

Når legen har gjort alt det ovenfor, bør de også gi nødvendige henvisninger til nevropsykologiske, psykiatriske og geriatriske spesialister.

Målet med henvisningen er å bekrefte diagnosen og finne ut av hvilken type demens pasienten lider av. Spesialistene vil også kunne utføre riktige tester for å få pasienten i gang med passende behandling så raskt som mulig.

For å konkludere, er helhetlig og personlig oppmerksomhet grunnleggende for å kunne diagnostisere denne sykdommen riktig. Derfor er det multidisiplinære og interdisiplinære arbeidet så viktig, spesielt i situasjoner som endrer en persons liv så drastisk.

Arenillas, J. F., Arieta, E., Caballero, M. E., Domínguez, M. S., Lleras, S., Gómez, A., López, M. L., Martínez, N., Muñoz, J. L., Rodríguez, M. C., Rodríguez, C., Rubio, A., Trigueros, P., Tascón, M. M., y Vazquez, M. C. (2018). Claves para la detección y la intervención precoz de las demencias en atención primaria. Dirección General de Asistencia Sanitaria. Gerencia Regional de Salud

Contador, I., Fernández-Calvo, B., Ramos, F., Tapias-Merino, E., & Bermejo-Pareja, F. (2010). El cribado de la demencia en atención primaria. Revisión crítica. Revista de neurologia51(11), 677-686.

Pastor, M. Z., Del Ser, T., Laso, A. R., Yébenes, M. G., Domingo, J., & Puime, A. O. (2003). Demencia no detectada y utilización de los servicios sanitarios: implicaciones para la atención primaria. Atención primaria31(9), 581-586.