Å leve sammen på avstand - er særboerskap en god løsning?
Selv om det var en nederlandsk journalist som først brukte uttrykket “leve sammen på avstand” (LAT) i 1978, så var det ikke før på 2000-tallet at amerikanske forskere og journalister begynte å benytte seg av uttrykket. De brukte det for å referere til par som hadde et intimt forhold, men som levde fra hverandre. Disse parene tilbragte allikevel mye tid hjemme hos hverandre, spesielt over helger eller ferier.
Våre modeller for mellommenneskelige og familiære forhold er i endring. Det er allikevel mulig at disse formene for parforhold har eksistert over lengre tid, men at de har vært nærmest usynlige for oss opp gjennom historien. Men nå kommer altså nye modeller for personlige forhold, som skiller seg fra de tradisjonelle familiestrukturene, endelig fram i lyset.
Forhold i endring
Denne serien av endringer, og spesielt blant par som lever fra hverandre, er et av temaene som undersøkes innen feltet for familiesosiologi. Enkelte forfattere mener at disse parene egentlig tilhører de mer tradisjonelle familiemodellene, men at de ikke trenger å, eller kan, bo sammen av en rekke årsaker. Disse årsakene kan være; tilgang til bolig, arbeidsmarked eller graden av forpliktelse i forholdet.
Andre mener derimot at dette er en ny ny type forhold, basert på intim, emosjonell og individuell frihet. For dem, er det å være et LAT-par (par som lever sammen på avstand) en personlig avgjørelse. Hos disse parene vedvarer forpliktelsen de har til hverandre selv om de ikke deler et hjem. Blant mer tradisjonelle par går derimot denne typen av forpliktelse hånd i hånd med sameksistens og valget om å bo sammen.
I hvilken kontekst oppstår denne typen av forhold?
Forskere er generelt sett opptatt av å finne individuelle, demografiske eller kulturelle karakteristikker for å forklare et fenomen. Karakterstikker som tillater oss å få en bedre forståelse for denne typen forhold.
Det er allikevel viktig å kontekstualisere disse forandringene i våre relasjonsmodeller til større endringer i samfunnet, sånn som:
- Problemer med fertilitet
- Problemer relatert til et stabilt arbeidsmarked
- Økning i utdanningsnivået og oppmerksomhet på likestilling mellom menn og kvinner.
Nye relasjonsmodeller oppstår også på grunn av ideologiske forandringer som åpne forhold, polyamori, hybrid seksualitet, swingers osv.
Vi lever i en tid der ny teknologi redefinerer måten mennesker møtes og forholder seg til hverandre. Altså, hvordan en relasjon oppstår og betydningen av avstand. I dette henseendet er det klart at konseptet av kjærlighet og parforhold er mer subjektive enn noensinne.
Hvorfor velge å leve sammen på avstand?
Denne typen av relasjoner forekommer innen alle aldersgrupper. Derimot er årsakene til hvorfor man opprettholder et sånt forhold ulike i de ulike aldersgruppene.
Den vanligste profilen er studenter mellom 18-24 som fortsatt bor hjemme hos foreldrene sine. Årsakene til at yngre mennesker går for denne typen av forhold handler altså om ting som ofte er utenfor deres kontroll. Det kan handle om studier, å være avhengig av sine foreldre, eller kanskje har de ansvaret for omsorg eller pleie av en forelder. De gir ofte uttrykk for at de gjerne skulle ha bodd med sin partner om omstendighetene hadde tillat det. I denne aldersgruppen kan man altså si at de befinner seg i en overgangsfase på vei mot en større forpliktelse og et senere samliv.
Når det gjelder voksne over 30, så er det å være i et LAT-par (å leve sammen på avstand) en måte å dele intimitet samtidig som man nyter av sin selvstendighet. Det kan derfor se ut som om intensjonen om å ta forholdet til et mer tradisjonelt punkt (ekteskap eller samboerskap) minsker over årene. Videre kan man se at varigheten på denne typen av forhold er betraktelig lengre i denne aldersgruppen enn blant de yngre.
Kan slike forhold vare?
Et par studier har fulgt disse forholdene over tid og har også undersøkt personenes intensjoner for framtiden. En del forskning viser at mellom 20-30% av alle særboere har intensjonen om å fortsette på denne måten fremover. Det ser ut som om denne intensjonen er aldersavhengig og at det er i aldersgruppen 25-29 som sannsynligheten er størst for at paret ender opp med å leve sammen og gifte seg. I kontrast til dette velger de fleste over 60 å fortsette å leve separat.
Lengden på forholdet ser også ut til å spille en rolle. Intensjonen om å gifte seg øker mellom det første og tredje året av forholdet, mens ønsket om å fortsette videre i samme spor dominerer blant forhold som har vart over tre år.
Uansett alder så spiller sosialt press en viktig rolle for hvorvidt par fortsetter å leve separat eller ikke. Det vil si at det ofte er familie og venner som synes at paret bør leve sammen og som kommer med spørsmål og kommentarer på temaet. Det kan i sin tid fort få partene i et forhold til å stille spørsmål ved relasjonen og dens framtid.
Er det en god løsning å leve sammen på avstand?
For å oppsummere kan vi konstatere at de fleste par bestemmer seg for denne typen av forhold av to grunner: Manglende økonomiske resurser eller et frivillig valg grunnet i ønsket om selvstendighet. Det kan også være et valg med utgangspunkt i et ønske om å løse problemer som kan ha oppstått mens paret faktisk levde sammen. Det kan handle om fordeling av husarbeid eller om barn fra tidligere forhold.
Det er vanlig at den fremste fordelen med denne typen av forhold er bevaringen av ens selvstendighet og privatliv samt å unngå mulige tap (økonomiske, materiale, andre mellommenneskelige relasjoner osv.) Men det påvirkes selvfølgelig også av partenes innstillinger og idéer om romantiske forhold.
Men det kan også presentere en rekke ulemper, spesielt for de som har en ambivalent tilnærming til denne typen forhold. Når dette er tilfellet kan fleksibiliteten i disse relasjonene skape misnøye eller vekke følelser av usikkerhet. En av partene i forholdet kan for eksempel begynne å stille seg spørsmål angående hvorfor den andre ikke ønsker å leve med vedkommende. Det kan også tilfellet at å leve sammen innebærer flere muligheter til å være intime og for å gi og få støtte av sin partner.
Vi kan si at hvorvidt denne formen for forhold tilfredsstiller dine behov, avhenger fullt og helt av dine personlige verdier og preferanser, samt de årsakene som fikk deg til å ta dette valget i utgangspunktet.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Ayuso, L. (2018). What future awaits couples Living Apart Together (LAT)? The sociological review, 67(1), 1-19.
- Benson, J.J. (2015). Living-Apart-Together (LAT) relationships. The encyclopedia of Adulthood and Aging.