Forstå dysgrafi

6 minutter

Å ha uleselig håndskrift, ikke være i stand til å uttrykke ideer skriftlig, eller ha kramper mens du skriver er kjennetegn på en læringsforstyrrelse som er beskrevet i denne artikkelen.

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 23 juni, 2023

Frustrasjon, problemer med akademiske prestasjoner og emosjonell uro er noen av konsekvensene av dysgrafi. Derfor bør det å erkjenne dette problemet tidlig være et av hovedmålene i utdanningsmiljøer. Det er faktisk mange barn som, til tross for at de har en normal eller høyere intelligenskvotient, lider av problemer på skolen på grunn av denne lidelsen.

Denne tilstanden er i likhet med dysleksi eller dyskalkuli en informasjonsbehandlingsforstyrrelse. Symptomene helbredes ikke. De forblir hos den lidende for livet og kan påvirke dem på mange måter. Heldigvis finnes det noen effektive strategier som lar dem dra nytte av sitt fulle potensiale og leve et normalt liv.

Ved diagnostisering av dysgrafi er det nødvendig med flere vurderinger. For eksempel å analysere barnets finmotorikk, romlig bearbeiding eller planlegging av skriftlig komposisjon.

Dysgrafi

Dysgrafi er en læringsforstyrrelse av nevrologisk opprinnelse som forårsaker vanskeligheter med håndskrift. Som vi vel vet, er leseferdigheter og skriving en vesentlig kompetanse i skoleutviklingen til barnet. Derfor, hvis begrensninger i forming av bokstaver og tall oppstår tidlig, vil denne endringen påvirke en god del av skolens pensum.

Ifølge en studie publisert i Frontiers in Psychology lider mellom syv og 15 prosent av barna av en eller annen utviklingsforstyrrelse innen skrift. Gutter er mer påvirket enn jenter. Dysgrafi kan påvirke den lidendes evner knyttet til skriftlig uttrykk, grammatikk, skrivekunst og til og med matematikk.

For å få en klarere og mer nøyaktig overblikk over denne læringsforstyrrelsen, er det viktig å handle så snart som mulig.

Hvordan viser dysgrafi seg?

Dysgrafi gjør det å skrive til en utmattende, vanskelig og langsom prosess for barnet eller den voksne. Det skal bemerkes at Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders-5 (DSM-5) ikke inkluderer dette begrepet som en tilstand som sådan. Imidlertid nevner den eksistensen av visse nevrologiske lidelser som påvirker skriftlig uttrykk.

Dysgrafi er en klinisk realitet som vanligvis er ledsaget av følgende trekk:

Ekstremt uforsiktig skriving
Kramper i hendene
Feilskrevne bokstaver
Hopper over bokstaver i ord
Hyppig tretthet når man skriver
Problemer med å holde en blyant
Usammenhengende setninger
Kopierer tekster ekstremt sakte
Vanskeligheter med å skrive i en rett linje
Umulig å sette sammen puslespill
Skriver baklengs (speilvendt skriving)
Vanskeligheter med å tenke og skrive på samme tid
Vanskeligheter med å knyte skolisser
Bokstaver skrevet langt fra hverandre
Manglende evne til å skille mellom store og små bokstaver skriftlig
Vansker med å sende tekstmeldinger og skrive på et tastatur
Dårlig finmotorikk
Vanskeligheter i matematikk og å skrive tall

Lidelsen har en betydelig psykisk innvirkning på den som lider. Forskning utført av Johns Hopkins University (USA) bemerker at denne nevrologiske tilstanden fullstendig kan betinge det akademiske livet til eleven. De opplever ikke bare økt stress og uro, men de kan også møte begrensninger i karrierevalgene sine.

Når et barn kun fokuserer på å prøve å skrive bedre, konsentrerer de alle sine kognitive ressurser på det området, og legger bort andre oppgaver som å behandle daglig akademisk informasjon.

Ulike typer dysgrafi

University of California Irvine (USA) skiller mellom to grunnleggende typer dysgrafi: ervervet og utviklingsmessig. Den første oppstår som følge av nevrologiske skader som en ulykke. Den andre dukker opp hos barn i skolealder, som en konsekvens av faktorer i deres egen hjerneutvikling, uten at det eksisterer ytre traumer.

Disse to modalitetene manifesteres på sin side på tre spesifikke måter beskrevet nedenfor:

Romlig dysgrafi

Ekstremt rotete skriving
Bokstaver og tall i forskjellig størrelse
Speilskrift (skriv emed orientering fra høyre til venstre)

Dysortografi eller dyslektisk dysgrafi

Leseproblemer
Problemer med skriftlig uttrykk
Vansker med å snakke og uttrykke seg.
Begrensninger i å forstå hva de leser

Motorisk dysgrafi

Vanskeligheter med å manipulere små gjenstander
Begrensninger i å tegne linjer og skrive bokstaver og tall
Manglende evne til å holde en blyant i hånden og lage linjer
Manglende evne til å plukke opp eller manipulere små eller mellomstore gjenstander
Vansker med finmotorikk

Årsakene

Denne læringsforstyrrelsen har flere etiologiske årsaker og vises ikke bare i skolemiljøer. Ofte fører en nevrovaskulær ulykke til vanskeligheter med skriftlig uttrykk. Dette er dens mulige opprinnelse:

Lide av slag
Cerebrale vaskulære lidelser
Genetiske og arvelige faktorer
Nevrodegenerative sykdommer
Motoriske nevronforstyrrelser
Forsinkelse i utviklingen av hjerneområder relatert til finmotorikk
Vansker med finmotorisk koordinering av hjernen og arbeidhukommelse (hvor det lagres informasjon om hvordan noe gjøres)
Kranioencefalisk traume – for eksempel nevner tidsskriftet Language and Cognitive Processes tilfellet av en 24 år gammel jente som utviklet dysgrafi som følge av en ulykke

Når man diagnostiserer dysgrafi, er det viktig å vite om tilstanden også er tilstede hos foreldrene.

Psykolog med jente som jobber med dysgrafi — Pedagogiske psykologer er fagpersonene som skal oppdage læringsproblemer hos elever.

Evalueringen av dysgrafi

Dysgrafi kan oppstå hos barn, men også hos voksne som følge av nevrologisk sykdom eller cerebrovaskulært traume. I begge tilfeller er det tilrådelig å be om hjelp fra en nevropsykolog.

De er den ideelle spesialisten for å evaluere og behandle pasienten. De er fagfolk som diagnostiserer og utfører behandlinger for alle kognitive, emosjonelle og/eller atferdsmessige tilstander, forårsaket av funksjonsfeil i sentralnervesystemet på grunn av skader eller utviklingsproblemer.

I skolemiljøet er en pedagogisk psykolog grunnleggende i den første oppdagelsen av lærevansker hos elever. De henviser dem deretter til spesialiserte fagfolk. De kan også utvikle læreplanintervensjonsprogrammer for å behandle dem på skolen.

Hvordan diagnostiseres dysgrafi?

Denne tilstanden kan ikke diagnostiseres ved bare å vurdere den enkeltes skriving. Det er faktisk ikke nok at noen skriver dårlig. Det må stilles en adekvat diagnose for å vurdere hvilke rehabiliteringsmekanismer som vil være mest hensiktsmessige. For eksempel vil behandlingen ikke være den samme for et barn som for en voksen som har fått hjerneslag.

Tester for å stille diagnosen

Ved evaluering av læringsforstyrrelser, mer spesifikt dysgrafi, utføres ulike ressurser og typer av tester. Dette hjelper fagpersonen til å skille den fra andre tilstander, for eksempel dysleksi. Testene er som følger:

Tegneoppgaver
Familiehistorikk
Studentens akademiske historikk
Evaluering av fonologiske ferdigheter
Medisinsk historikk
Evaluering av grafomotorisk koordinasjon
Diktering av ord og pseudoord
Test for å måle intelligenskvotient (IQ)
Vurdere nivået på muntlig språkutvikling
Standardisert prøve for evaluering av skriving
Evaluering av planleggingsevnen til skriftlige komposisjoner
Nevrologiske tester hvis aktuelt (når det har vært traumer eller en ulykke)

Det er viktig å merke seg at denne lidelsen ofte oppstår sammen med andre lærevansker eller andre nevrologiske eller psykiske tilstander. For eksempel ADHD. Derfor er en riktig vurdering viktig.

Behandlinger for dysgrafi

Denne lidelsen blir ikke kurert, den bli rehabilitert. Den lidende kan ha et vellykket yrkesliv hvis de håndterer tilstanden med passende strategier. De er som følger:

Terapi for å behandle finkoordinasjonsforstyrrelser. Formålet er å forbedre finmotorikken. Den lidende utfører øvelser som favoriserer modning av manuelle bevegelser og holdning. Dette vil ikke bare påvirke skrivingen deres, men også enhver interaksjon de utfører med hendene.
Individualisert utdanningsprogram. Barnet eller den voksne følger et opplegg tilpasset deres behov, på skolen eller i en rehabiliteringsklinikk. I disse områdene utføres ulike terapier som gir dem strategier for å etablere nye ferdigheter og lære hvordan de skal håndtere diagnosen.
Kognitiv rehabilitering og psykologisk intervensjon. Kognitiv rehabilitering har som mål å forbedre hånd-øye-koordinasjonen. Til dette gjennomføres mønstergjenkjenningsøvelser og teknikker som koordinerer hendenes bevegelse med språk, skriftlig og muntlig uttrykk mv.

Fra et psykologisk synspunkt arbeides det for å bevisstgjøre den voksne eller barnet på at de må involveres i disse rehabiliteringsoppgavene. Det er hensiktsmessig å gi dem støtte til å håndtere stress og frustrasjon og forbedre deres selvsikkerhet og akademiske selvtillit.

Respekt, empati og tålmodighet: nøklene til behandling

For å konkludere må det huskes at læreforstyrrelser og utvikling av skriving er vanlig i befolkningen. Tidlig intervensjon, selv om det er viktig, er ikke den eneste handlingen som hjelper.

Vi må være klar over disse realitetene, slik at de som lider blir behandlet med respekt og empati. Tross alt bør problemer med skriving, regning eller lesing aldri begrense potensialet til mennesket.