Å bruke lydmetoden i klasserommet

02 juli, 2020
Lydmetoden brukes for å lære barn å lese i veldig ung alder. Fortsett å lese for å lære mer om denne undervisningsmetoden.

Pedagogene Friedrich Gedike og Samuel Heinicke utviklet det vi kaller lydmetoden. Begge fokuserte på å finne en teknikk som gjorde det mulig for barn å lære å lese på en mye raskere og mer effektiv måte. Dermed fant de denne metoden, som bruker stavelser og deres ulike kombinasjoner for å forenkle prosessen.

Ifølge visse artikler, for eksempel “writing and Reading: Social fact, not natural”, er lydmetode en avledning av den fonetiske metoden. Årsaken til dette er at det er viktig for barn å forstå hvordan hvert eneste ord høres ut hver for seg før de kan introdusere lydmetoden. Først da vil de kunne lage de rette kombinasjonene.

Lydmetoden i klasserommet

Som artikkelen “initial writing and cognitive style” påpeker, lar denne metoden barna gjenkjenne og bruke stavemåtene som representerer hver bokstav i alfabetet og lage kombinasjoner med dem i henhold til reglene for det språket de prøver å lære.

For å implementere metoden i klasserommet er det derfor viktig å følge trinnene nedenfor.

Vokaler og konsonanter

Under anvendelsen av denne metoden vil alle øvelsene som skal gjøres med elevene, først fokusere på vokalene. Arbeidet med konsonantene kommer litt senere. La oss ta en titt på noen eksempler for å forstå dette:

  • Å lære vokaler. Vokalene undervises med vekt på hvordan de leses og skrives. På den måten vil elevene begynne å lese dem høyt og identifisere lyden med tilsvarende stavemåte.
  • Å lære konsonanter. Man burde ikke undervise dem på en isolert måte, men sammen med vokalene som elevene allerede er kjent med. Dette er grunnen til at lærere ofte underviser enkle kombinasjoner først, for eksempel ma-me-mi-mo-mu. Det viktige er at hver student blir kjent med lyden til konsonantene som er knyttet til vokalene.

Dette er de første øvelsene som lærere kan bruke i klasserommet, gitt at de er grunnlaget for lydmetoden. Det er greit å bruke farger, spesielt i konsonant- og vokalkombinasjoner, for å gjøre læringen mye enklere.  Når dette første trinnet er gjennomført, kan du fortsette med neste.

Lydmetoden kan gjøre det lettere for barn å lære å lese.

Lydmetoden: å jobbe med stavelser

Trinn én er ferdig. Elevene er kjent med vokaler, konsonanter og noen av de mulige kombinasjonene de kan lage. Nå er det viktig å gå et skritt videre.

Som du kan se er lydmetoden progressiv og vanskelighetsgraden øker når elevene assimilerer kunnskap. Her presenterer vi noen viktige øvelser for å jobbe med stavelser på en mer avansert måte:

  • Introduser en ny konsonant i vokal-konsonantkombinasjonene. Vi snakker om øvelser der elevene jobber med å uttale og stave kombinasjoner som bra-bre-bi-bro-bru.
  • Arbeid med stavelser i omvendt rekkefølge. På dette tidspunktet hadde studentene sett kombinasjoner der konsonanten kommer først (eller to konsonanter) og deretter vokalen. Imidlertid vil vanskelighetsgraden nå være avhengig av å endre denne rekkefølgen. Dermed kan du jobbe med al-el-il-ul eller ar-er-go-or-ur.

Å jobbe med stavelsene på denne måten vil gjøre det mulig for barna å lære hvordan den samme konsonanten kan ha ulik uttalelse avhengig av vokalen ved siden av. For eksempel uttalen av “kj” i ordene skjære og kjære.

Diftonger, triftonger og blandede stavelser

På dette tidspunktet, etter man har behersket de foregående leksjonene, er det på tide å gå videre. Nå er det praktisk å begynne å se andre kombinasjoner som kan oppstå mellom vokaler og konsonanter. Vi snakker om diftonger, triftonger og blandede stavelser. La oss se på noen øvelser du kan gjøre i denne fasen:

  • Diftonger. Disse er ganske enkle. Barna blir introdusert til å jobbe med enkle diftonger som oi-ou, i tillegg til andre mulige kombinasjoner.
  • Triftonger. I disse legger du til enda en vokal til de forrige enhetene. Det er en glid fra en vokal til en annen og til en tredje.
  • Blandede stavelser. I dette tilfellet blir stavelsene som ble lært i de tidligere trinnene (konsonant+vokal) kombinert med de som gjøres i revers (vokal+konsonant). Alt dette danner samme ord.
Lydmetoden foregår trinnvis.

Setningsdannelse og ekspressiv lesing

Når alle de foregående trinnene er fullført, skal elevene føle seg forberedt på å begynne å bygge stadig bedre setninger, til de danner fullstendige og korrekte setninger. Imidlertid vil det endelige målet med lydmetoden være å få barna til å lese og forstå en tekst enklere, uten større komplikasjoner eller problemer.

Denne metoden har vist seg å fungere meget bra. Det gjør at barn kan begynne å bli kjent med forskjellige stavemåter og lyder. Som et resultat ender de med å ikke bare kunne lese en tekst, men også å forstå den.  Dessuten oppfordrer denne metoden dem til å lære å skrive setninger og til og med korte tekster på egenhånd.

Dette er kanskje ikke er av de mest berømte metodene. Imidlertid kan lærere integrere den i klasserommet sitt på en meget enkel måte. Det viktige er at vanskeligheten på øvelsene øker litt etter litt for å gi barna muligheten til å lære i sitt eget tempo. Det kan gi veldig positive resultater!

  • Chartier, A. M., & Hébrard, J. (2001). Método silábico e método global: alguns esclarecimentos históricos. História da educação5(10), 141-154.
  • Freeman, Y. (1988). Métodos de lectura en español¿ Reflejan nuestro conocimiento actual del proceso de lectura?. Lectura y vida9(5).
  • Valente, F., & Alves Martins, M. (2004). Competências metalinguísticas e aprendizagem da leitura em duas turmas do 1. º ano de escolaridade com métodos de ensino diferentes. Análise Psicológica22(1), 193-212.