Post-sannhet og falske nyheter, hva vet du egentlig om dette?

Post-sannhet er i vinden i disse dager. Dette lille ordet brukes fra tid til annet selv om dets mening kanskje aldri har blitt forklart fullt ut. Men ikke vær urolig, vi er her for å hjelpe deg å forstå hva det hele handler om. Post-sannhet og falske nyheter er en bevisst forvrengning av sannheten. Post-sannhet er med andre ord en manipulering av tanker og følelser der målet er å påvirke offentlige meninger og menneskers holdninger.

Post-sannhet refererer til bruken av følelser for få mennesker til å forandre oppfatning og samtidig skjule fakta. Det er innen politikkens verden at bruken av post-sannhet har fått mest oppmerksomhet. Som et resultat av dette har begrep som “populistisk diskurs” eller “falske nyheter” – som begge bærer preg av post-sannhet – oppstått.  Litt senere i artikkelen skal vi forklare disse begrepene og de psykologiske nøklene som kan hjelpe oss å forstå dem.

Bruken av post-sannhet og falske nyheter

Som vi allerede har nevnt, så kan du finne spor av post-sannhet i mange taler. Mange politikere har benyttet seg av dette fenomenet for å få menneskers støtte. En av de mest brukte ressursene er populistisk tale. Disse talene begeistrer massene fordi de lover umulige ting. De lover politikk “av og for folket” og enkle løsninger på alle deres problemer.

Samtidig opplever vi en sterk tendens av “falske nyheter”. Dette skjer fordi mennesker utnytter sosiale nettverk og internett. Falske nyheter betyr rett og slett nyheter som er falske, også kalt, rykter, som brukes bevisst i kampanjer for å desinformere. Vi bombarderes med informasjon og det kan være vanskelig å verifisere hvorvidt noe er sant eller ikke. Den vitenskapelige termen for dette er infoxication.

Hvorfor er post-sannhet så tiltrekkende?

Hvorfor er post-sannhet så tiltrekkende? Og hvordan klarer disse talene og nyhetsartiklene å overbevise oss til å tro på dem? Generelt sett så er den viktigste grunnen til at post-sannhet er så attraktivt, selve narrativet. Disse talene og artiklene har mange fellestrekk som øker vår tiltrekning til dem. To av disse trekkene er at de er enkle og virker fornuftige. De sprer enkle forklaringer som vi forstår og som virker rimelige.

Post-sannhet er basert på dikotomier som “alt er enten hvitt eller svart” og “om du ikke er med oss så er du mot oss”. Post-sannhet fremmer dessuten en veldig håpefull fremtid. Disse trekkene gjør post-sannhet attraktivt, spesielt for visse mennesker, mennesker som ofte føler seg forvirret, desorienterte og usikre. Dette gjør mennesker sårbare og gir dem et større behov for sikkerhet. I tillegg føler disse personene seg ofte truet, ydmyket og ubetydelige.  Dette gjøre at de ofte har et intenst ønske om føle seg viktige.

Psykologiske nøkkelbegrep for å forstå post-sannhet og falske nyheter

Som vi tidligere har forklart så er det to psykologiske hovedfaktorer som gjør oss mer utsatte for å påvirkes av post-sannhet og falske nyheter. Disse er behovene for sikkerhet og motivasjonen til å lete etter en kilde for å føle seg viktig. Begge faktorene beskriver mentaliteten til “globaliseringens tapere” som føler seg overlatt i en verden i rask endring der de ikke klarer å finne sin plass.

Personer med disse trekkene har en tendens til å føle seg desorientert og forvirret. Deres måte å gjøre ting på fungerer ikke lenger. Teknologi har gjort ferdighetene deres overflødige noe som har ført til tap av jobb og  muligheter. De føler seg ydmyket og undervurdert. I sin desperasjon, griper de tak i post-sannhetens narrativ, som skingrer deres usikkerheter og lover å gjøre dem til vinnere igjen. Løftene om at noe eller noen skal løse alle deres problemer, samt utsiktene til en mer håpefull og sikker verden, gjør at de raskt aksepterer disse post-sannhetene.

Hvordan vi kan avsløre falske nyheter

Selv om internett har økt antallet falske nyheter så har det også gitt og ressursene til å kjenne dem igjen. Det finnes spesialiserte nettsider (som faktisk.no) hvor vi kan lære oss hvordan vi skiller på ekte og falske nyheter. De anbefaler ofte å sjekke navnet på nyhetssaker (mange falske nyheter har ingen forfatter) og å verifisere at den samme nyhetssaken kan finnes igjen i andre nyhetskanaler. Man skal også forsøke å identifisere hvorvidt nyhetssakene presenteres med en tydelig ideologisk profil, eller om den presenterer ulike perspektiv. For å unngå å bli lurt av falske nyheter så må du utvikle din egen evne til kritisk tenkning.