Jacinda Ardern: Trakassering av en statsminister

Jacinda Ardern var kjent som en leder som var karakterisert av forståelse og empati. I dag har hun knapt energi igjen og har bestemt seg for å ta steget og trekke seg. Årsaken bak avgjørelsen hennes var den forferdelige vedvarende nedverdigelsen og trakasseringen mot henne og familien hennes.

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 15 juni, 2023

Store politiske ledere aksepterer at det å bli kritisert rett og slett er en del av jobben. De siste årene har imidlertid omfanget av vold og trakassering som mange offentlige personer har vært utsatt for, nådd grusomme nivåer. I vår tidsalder med sosiale medier, klikkagn og behovet for nytt innhold som skal legges ut av den andre, har kunsten å baktale og objektivering blitt en konstant.

Noe lignende skjedde nylig med statsministeren i New Zealand. Jacinda Ardern ble verdens yngste kvinnelige leder da hun vant valget i 2017. Et år senere så vi henne dra til FNs generalforsamling med babyen sin i armene. Hun utøvde sitt lederskap gjennom egenskaper som empati og vennlighet.

«Vær snill, men sterk» var uttrykket hun ofte brukte i sine opptredener under koronaviruset, og det var slik hun prøvde å vise seg for andre. Følgelig var hun et eksempel på stor motstand gjennom sine seks år ved roret i landet sitt. Den 19. januar kunngjorde hun imidlertid at hun gikk av.

Som hun forklarte til media, hadde hun ikke lenger nok energi igjen på tanken til å fortsette. Dager senere publiserte media de virkelige årsakene bak avgjørelsen hennes.

Årsakene bak oppsigelsen til Jacinda Ardern

Et par av de vanskeligste øyeblikkene som statsministeren i New Zealand måtte møte var angrepene i Christchurch, i mars 2019. Det var to terrorangrep rettet mot forskjellige moskeer i byen. 51 mennesker ble drept.

Måten Jacinda Ardern reagerte på denne katastrofen på inspirerte verden. I talen sin snakket hun om de iboende motivene for angrepene, som var ingen ringere enn rasisme, giftige fordommer og hat mot muslimer. Hun insisterte på at de ikke var New Zealand-verdier. Hun hevdet at hennes lamd er et land som søker å representere mangfold, vennlighet, medfølelse og respekt for alle som søker tilflukt i det.

Arden nølte ikke med å dukke opp i hijab før media for senere å erklære at lovgivningen ville bli endret for å skape strengere kontroll med tilgang til våpen. Hun søkte alltid en emosjonell forbindelse med andre, og oppnådde, med stor suksess, en subtil og nødvendig balanse mellom fasthet og empati. Ifølge eksperter representerte hun den virkelige essensen av kvinnelig lederskap. Men hennes skikkelse og måte å styre på var gjenstander for kontinuerlige angrep.

En leder utsatt for konstante trakasseringskampanjer

Før hun vant valget i 2017, kommenterte tidligere statsminister Bill English at Jacinda Ardern ikke ville vare og var som «stjernestøv». Sannheten er at hun gjorde det. Dessuten fanget hun mange over hele verden. Det var takket være Arderns effektivitet til å håndtere kriser at New Zealand taklet pandemien så effektivt.

Disse hendelsene ser ut til å bekrefte en studie utført av University of Liverpool (UK). Ifølge denne forskningen var kvinner langt bedre til å lede pandemien. Likevel, mens denne statsministeren var inspirerende i måten hun håndterte nasjonale og internasjonale utfordringer på, ble hun også utsatt for konstant skadelig bakgrunnsstøy.

For eksempel ble ordene til Gareth Morgan, leder av The Opportunities Party, kjente. Han uttalte at Jacinda måtte vise at hun var mer enn bare «leppestift på en gris». Det var bare begynnelsen. I de siste tre årene av hennes periode nådde trakasseringssituasjonene nivåer som aldri hadde vært sett før.

For eksempel har videoer som truer livet hennes og familien hennes dukket opp flere ganger på YouTube. Av denne grunn ble etterretningstjenestene tvunget til å sette inn flere sikkerhets- og beskyttelsesmekanismer for henne. Aldri før hadde de trengt å intensivere slike tiltak.

Forfølgelse, konspirasjon og drapstrusler

Det var to faktorer som økte trakasseringskampanjene mot Ardern: regulering av bruk av våpen og vaksinasjon mot koronaviruset. Politiet registrerte 18 reelle drapstrusler mot henne i 2019, 32 i 2020 og 50 i 2021. To menn ble til slutt arrestert for disse anklagene.

I fjor måtte Jacinda Ardern forholde seg til en protest i Parliament Gardens. Demonstranter ba om henrettelse av henne. Senere opplevde hun trakassering fra en lastebilsjåfør som kastet kvinnefiendtlige og irriterende fornærmelser mot henne.

Sannheten er at mange av disse situasjonene kunne vært tolerable hvis hun hadde vært den eneste figuren i søkelyset til disse gruppene. Familien hennes var imidlertid også utsatt for trusler, og dette var handlinger som var ekstremt vanskelige å tolerere.

Samfunnet må reflektere

«Så selvfølgelig føler jeg meg trist, men jeg har også en følelse av lettelse.» Dette var Arderns ord til media etter å ha kunngjort sin avgang. Det er høyst sannsynlig at hun må bruke lang tid på å akseptere og bygge en positiv beretning om erfaringene sine i embetet. Forhåpentligvis vil det å trekke seg tilbake fra offentlighetens søkelys gjenopprette den nødvendige roen hun krever.

Erfaringene til denne politiske lederen bør hjelpe oss å gjøre en detaljert gjennomgang av hvor vi står som samfunn. Selv om det forventes at alle offentlige personer vil bli kritisert for ledelsen sin, bør dette ikke inkludere drapstrusler. Det er normalt for dem å bli dømt på sine avgjørelser, ord og oppførsel. Men det er rett og slett ikke moralsk å nedverdige en person for deres kjønn eller ideologi.

Dessverre er tilfellet hennes, som vi godt vet, ikke den eneste. Vi kan bare håpe at sunn fornuft på et tidspunkt vil råde over irrasjonalitet og refleksjon vil råde over klikkagn.