Vi vet hva vi er, men ikke hva vi har muligheten til å være
Jeg kikker rundt meg og ser folk uten drømmer eller håp, låst fast i utmattende livssituasjoner som ikke gjør dem lykkelige … Folk som har gitt opp, som bare ser hva de er i dag, og ikke hva de kan være. Som et resultat har de ikke engang tenkt på den muligheten at deres liv kunne vært annerledes.
Dette er uengasjerte mennesker, uten mål eller mot til å innse at de fortsatt har makt til å definere sin egen fremtid. Deres liv er definert av studier, arbeid, sivilstatus eller deres personlige tilstand, de legger ingen vekt på eller gir oppmerksomhet til sine talenter eller verdier.
Deres liv består av det de gjorde i fortiden, men ikke noe nåværende som de jobber med. De har forlatt alt som pleide å få dem til å drømme til fordel for et konvensjonelt liv. Nå gjør de bare det de må.
Hvorfor er det så mange mennesker som ikke tar tøylene i sitt eget liv? De rettferdiggjør deres likegyldighet med tanken om at alt allerede er skrevet i stein.
Hvorfor forlater de sine drømmer? Hvordan bestemmer de seg for å gi opp håp om at de kan være noe større hvis de bare prøvde litt hardere? La oss dykke litt dypere …
“Hvorfor tror vi at vi lever våre liv, når det er våre liv som lever oss?”
-Matilde Asensi i The Last Cato (2001) og Cato’s Return (2015)
Det er mye igjen å leve av livet: vi har muligheten til å være
Nåtiden er det som er, du kan ikke nekte for det. Situasjonen du befinner deg i er resultatet av dine beslutninger, erfaringer og muligheter. Kanskje det ikke akkurat er det du forventet eller hva du trodde du fortjente, men det er der du er.
Kontrasten mellom hvem vi var tidligere og hvem vi er nå, gir oss ledetråder om vår vekst.
Nåtiden kan være din beste venn eller din verste fiende. Den kan være båndene som binder deg fast eller trampolinen som lar deg nå nye høyder og oppfylle drømmer.
Alt avhenger av hvordan du ser denne muligheten. Du kan ikke forutse fremtiden eller hindringene du kommer over eller folkene du møter. Du kan imidlertid bestemme hva din holdning vil være i forhold til hva som kommer.
Å bli kjent med deg selv som du er nå er viktig. Også viktig – og mulig – er å velge hvordan du vil fokusere ditt liv og din vei.
Hvis du ikke gjør det, vil du være som en lekedukke for omstendighetene. Du må omfavne karakteren din, akseptere dine svake punkter, innrømme dine begrensninger, og tro på at du kan gå videre. På den måten kan du unngå å bli fastlåst, og vokse.
En begrensning definerer ikke hvem du er eller hva du kan være
Du er mye mer enn dine svake punkter, begrensninger og feil. De definerer deg ikke, heller ikke bør de holde deg fra å gjøre det du gjerne vil gjøre.
Se på dem som et startpunkt. Når du kjenner deg selv, vet du hvordan du kan overvinne utfordringer og vokse på grunn av dem.
Dine feil og begrensninger er ikke hva som definerer potensialet ditt. Det er din evne til å tilpasse deg omstendighetene, enten de er valg du har tatt eller ikke.
Til sist trenger du ikke å lede livet ditt. Du må lede deg selv. På den måten, uansett hva livet byr på, vil du kunne være ansvarlig for dine egne beslutninger.
Hvis du gjør dette, avhenger potensialet ditt av din forpliktelse til deg selv. Hva du kan være, avhenger av motet du har til å utfordre din nåtid og hva du “skal” være.
Din plass i verden er ikke skrevet i stein, du har kraft til å velge hvor du vil være. Spørsmålet er, vil du delta og være hovedpersonen i din egen historie?
Eller foretrekker du å se livet passere foran øynene på deg? Foretrekker du behageligheten av å være et offer eller ubehaget ved å være en som tar handling? Vil du være en som står på sidelinjen eller være en som gjør?
“Vi vet hva vi er, men ikke hva vi kan være.”
Du må slippe taket for å kunne gå videre
Nå, hvis du vil gjøre fremskritt, må du legge bak deg det som slavegjør deg. Det kan være folk, følelser, objekter eller handlinger. Frigjør deg selv fra giftige tilknytninger.
Så ofte, blir vi låst fast i en “kunne ha, burde ha”-tankegang. Du sparker deg selv for feil og mangler. I stedet for å lete etter en løsning, er du fanget av dine egne forventninger. Hvor mange ganger har du blitt sittende fast fordi du prøvde å kontrollere det ukontrollerbare?
Vi må lære å gi slipp på hva som holder oss tilbake. Spesielt vårt ønske om å kontrollere alt.
Fremtiden er uforutsigbar og full av usikkerhet. Det skremmer noen av oss, og andre synes det er spennende, avhengig av personlighet. Det har også makt til å påvirke oss og få oss til å forandre våre handlinger og beslutninger. Nøkkelen er å åpne oss opp til muligheten.
Derfor må vi lære å gi slipp. Vi må lære å handle, selv om vi ikke er det eneste som bestemmer sluttresultatet.
Veien fremover er å tilgi, å gi slipp på sinne. Vi har muligheten til og må lære å akseptere hvem vi er, fordi ellers er vekst og utvikling umulig. Dette er det første skrittet mot å ta ansvar for vårt liv.