Tvangslidelser og hvordan du kan bekjempe dem

Tvangslidelser og hvordan du kan bekjempe dem

Siste oppdatering: 17 september, 2018

Vi kjenner alle mennesker som tenker for mye. De gjør dette helt til det punktet der det begynner å bli et problem. Vi snakker her om personer som ikke klarer å slutte å tenke på et visst tema, en viss situasjon eller en spesifikk hendelse. Som et resultat av dette føler de seg ofte nervøse, engstelige og stressede. Om dette skjer regelmessig så er det godt mulig at vedkommende sliter med tvangslidelser.

I dagens artikkel skal vi se nærmere på årsakene til at tvangsmessige personer ofte havner i onde sirkler. Vi skal også se nærmere på noen av de seneste teoriene om fenomenet.

Hvorfor oppstår tvangslidelser?

Kognitive teorier om tvangslidelser hevder at det handler om mangelfull prosessering av data. Det er også en viktig årsak til at denne typen lidelser vedvarer (Beck, Emery og Greenberg, 1985). Allikevel er den kognitive interessen for mennesker med tvangslidelser, eller obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD), ganske ny. Få studier har undersøkt hvordan mennesker med tvangslidelser prosesserer emosjonell data.

Bilde av ung kvinne med sprikende tanker

Nye studier viser at personer med tvangslidelser ofte har vansker med oppgaver med å måle forvrengninger. De får også ofte problemer med oppgaver som inneholder kognitive bias (Steketee, Frost, Rhéaume og Wilhelm, 2001). Studier gjort på hvordan relevant emosjonell data behandles har vist oss noe interessant. Nemlig at personer med tvangslidelser kan ha en høyere grad av følsomhet ovenfor stimuli relatert til frykt.

Personer med tvangslidelser havner i en ond sirkel når deres emosjonelle reaksjoner ligner de som oppstår i møte med reel stimuli. Dette skjer når disse reaksjonene oppstår som et resultat av frykt. Tvangstanker og tvangshandlinger defineres som tilbakevendende tanker, bilder og impulser. Disse oppleves, på et eller annet tidspunkt, som påtrengende og upassende og kan påføre betydelig angst og uro.

Tvangsmessig oppførsel er et forsøk på å nøytralisere negative opplevelser

Disse tankene, bildene eller impulsene kan ikke reduseres til overdreven bekymring for hverdagsproblemer. De går mye dypere enn det. Den rammede personen prøver som regel å undertrykke disse følelsene, bildene og impulsene. Eller så prøver vedkommende kanskje å nøytralisere dem med andre tanker og handlinger.

Målet med disse tankene og handlingene er altså å redusere ubehaget fra en negativ opplevelse. Samtidig må man huske på at denne oppførselen, eller disse mentale operasjonene, ikke nødvendigvis er realistisk knyttet til det de prøver å nøytralisere. De kan tvert imot være sterkt overdrevne.

“Lidenskap er positiv besettelse. Tvangsmessig oppførsel er negativ besettelse.”

Tvangslidelser, det 21. århundrets angst

I sine siste utgaver har American Psychological Association (APA) inkludert obsessiv-kompulsive lidelser (OCD) i DMS-systemet. Dette på grunn av lidelsens to funksjonshemmende egenskaper og fordi man de siste årene har merket en økt forekomst av lidelsen blant befolkningen.

De som lever med lidelsen føler seg ofte som dens fanger. I de mest ekstreme tilfellene kan berørte personer repetere de samme spesifikke handling i timevis, uten å ha noen som helst kontroll over sin oppførsel. Personer med tvangsmessige lidelser har også større risiko for å rammes av depresjon eller andre psykologiske sykdommer som hypokondri og fobier. Dette er en direkte konsekvens av angsten som skapes av obsessiv-kompulsive lidelser (OCD).

I følge eksperter kan OCD klassifiseres under flere kategorier. Her er de viktigste:

  • Renslighet eller en besettelse av hygiene.
  • Kontroll, usikkerhet og konstant kontrollering i relasjon til situasjoner i hjemmet.
  • Orden, en stadig søken etter symmetri og presisjon.

Det finnes flere typer av tvangsmessig adferd. Noen av de mest vanlige er i dag knyttet til vårt moderne samfunn og sosiale nettverk. Deres framvekst har ført til nye former for tvangsmessig oppførsel, selv om de fleste fortsatt bærer preg av de parametere og elementer av tvang som kjennetegner de tradisjonelle tvangslidelsene.

Ung jente ligger på en seng og sjekke sin mobiltelefon, er sosiale medier en del av moderne tvangslidelser

Tvangslidelser og kjærlighet

Når det gjelder tvangsmessig oppførsel relatert til kjærlighetslivet så er det samme typer av tanker, oppførsel og kognitive mønster som repeteres. Det som er annerledes i dette tilfellet er at det som den besatte personen ønsker å kontrollere er en annen person, og ikke et objekt. Det hender at det ukontrollerbare behovet for å være med noen kan utvikles til en sterk besettelse. Det kan bli så sterkt av vedkommende forvirrer sitt tvangsmessige begjær med kjærlighet.

Denne formen for besettelse gjør at en person begynner å handle tvangsmessig for å få det de vil ha. Det vil si, å være med den utvalgte personen. Paradoksalt nok så leder ofte denne tvangsmessige oppførselen til at den elskede personen drives vekk.

“Besettelse i et kjærlighetsforhold indikerer et umettelig behov for kjærlighet. En av partene i forholdet er aldri helt fornøyd med relasjonen. Vedkommende kan ikke gjøre noe uten sin partner og viser tegn på sterk avhengighet.”

-Walter Riso-

Behandlinger som hjelper mot tvangsmessig adferd

Behandling for å eliminere besettelser og tvangsmessig adferd baserer seg på en modifikasjon av feilaktige oppfatninger vedkommende har i henhold til frykt. Intensjonen er med andre ord å redusere den angsten som oppstår i tankene.

Samtidig streber denne formen for behandling etter å fjerne alle tvangsmessige impulser. Det er nemlig disse impulsene som er aktive når det kommer til å vedlikeholde oppfatninger og ansvar (Salkovskisk, Richards og Forrester, 2000). Den sentrale ideen bak kognitiv behandling er altså at vår oppførsel er basert på emosjonelle reaksjoner. Vår oppførsel er komplisert, nyansert og påvirkes også betraktelig av våre tankemønster og oppfatninger.

Behandlingstypens fremste målsetning er å oppmuntre utviklingen av spesifikke handlingsmønstre hos personen som lider av en tvangsproblematikk. Tanken er at endringen av disse handlingsmønstrene vil føre til en forandring, både i måten pasienten ser seg selv på, men også omverden. For å oppnå dette er det viktig å endre de mentale prosessene og de dagligdagse handlingsmønstrene i personens oppførsel.

Tvangsmessige tanker er veden som mater raseriets flammer. Vi kan bare slukke disse flammene ved å se ting fra nye perspektiv.”

– Daniel Goleman-


Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.