Roping skader barnets hjerne

Roping skader barnets hjerne

Siste oppdatering: 21 januar, 2018

“Gjennom uvitenhet synker vi ned i slaveri, gjennom utdanning stiger vi opp til frihet” sa Diego Luis de Cordoba engang. Utdanningen har imidlertid lite å gjøre med innføring av kunnskap med makt, og enda mindre å gjøre med å skrike. Faktisk kan roping forårsake betydelig skade på barnets hjerne.

Skriking er ikke en effektiv måte å få andre til å høre på deg, dette indikeres av flere studier. Videre skriker vi ofte på andre som en måte å frigjøre vår egen frustrasjon på, ikke for å formidle informasjon. Dette gjelder spesielt når det gjelder barn, ettersom de ikke lærer gjennom skriking.

“Fortell meg, og jeg glemmer, vis meg og jeg vil kanskje huske, involver meg og jeg lærer.”

– Benjamin Franklin –

Tomme rop

Forfattere, som Aaron James, hevder at roping ikke gjør at du har mer rett, og gir deg heller ikke en fordel i en diskusjon. Dette har blitt bekreftet i flere studier, enda en som refererer til den nåværende presidenten i USA, Donald Trump. Hvis vi ønsker å gi inntrykk av at vi har rett, vil skriking ikke hjelpe oss. Argumentasjon, ikke roping, vil vinne en diskusjon.

Roping skader barnets hjerne

Vanligvis skriker man når man mister kontrollen. Derfor er dette budskapet folk får når du skriker – at du har mistet kontrollen og gitt etter for dine følelser. Skriking avleder faktisk fra ordene du prøver å si.

Effekter av å skrike til barn

Nå, ifølge en ny studie publisert av University of Pittsburgh, regelmessig skriking eller roping til et barn har et stort antall risikoer for deres psykiske utvikling.

Det vil si at alle som bruker skriking for å kontrollere eller straffe barnet sitt, øker risikoen for utviklingsproblemer hos deres barn. Barn som ofte blir skreket til, kan lære å reagere med aggressiv eller defensiv oppførsel.

Studien involverte nesten 1000 familier med barn mellom ett og to år. Studien fant at barn som ble ropt til ofte, hadde større sannsynlighet for å vise depressive symptomer og atferdsproblemer i løpet av ungdomsårene.

Faktisk fant de at roping ikke minimerer problemer, det forverrer dem. For eksempel kan det gjøre barn mer ulydige. Samtidig minimerer foreldre som adopterer en varmere holdning til sine barn, de negative påvirkningene av de få gangene de roper.

Videre studier

Det er mange flere studier på dette området. Harvards avdeling for psykiatri bekrefter at den verbale volden, skrikingen, ydmykelsen, eller en kombinasjon av de tre kan alle permanent forandre barnets hjernestruktur.

Etter å ha analysert mer enn 50 barn med psykiske problemer på grunn av familieproblemer og sammenlignet dem med nesten 100 friske barn, gjorde de alarmerende funn. For eksempel viste barna med psykiske problemer alvorlig reduksjon av corpus callosum, det vil si den delen som forbinder begge hjernehalvdelene.

Denne reduksjonen kan gjøre begge deler av hjernen mindre integrert; forårsake endringer i personlighet og humør til å være mer markert og kompromittere følelsesmessig stabilitet. En annen konsekvens av denne reduserte tilkoblingsmuligheten er manglende evne til å fokusere.

Trist gutt


Hvordan kan vi unngå å rope?

Selvfølgelig kan våre barn noen ganger gjøre oss gale, men å rope er aldri løsningen. For å unngå å falle for denne fristelsen, husk følgende:

  • Roping er å miste kontrollen. Hvis vi mister kontrollen, kan vi ikke lenger disiplinere barnet vårt riktig.
  • Unngå stressende øyeblikk. Noen ganger er det vanskelig, men med god observasjon vil vi lære hva som utløser at vi begynner å rope. Så når vi ser mønsteret, kan vi jobbe for å eliminere det.
  • Ro deg ned før du handler. Utvikle et triks som vil berolige deg når du når grensen din, for eksempel å telle til ti. Slapp av og få kontroll.
  • Ikke skyld på deg selv eller overdriv det. Med andre ord, vær forsiktig med forventningene du har satt for deg selv og ditt barn. Også, ikke skyld på ham eller henne fordi de ikke alltid oppfyller dine forventninger. De er et barn. Det viktigste er at de er glad og utvikler seg riktig.

“Vi kan ikke forme våre barn etter våre ønsker, vi må ha dem og elske dem slik Gud har gitt dem til oss.”

– Goethe –

Nå, vi kjenner allerede skaden som hyppig skriking kan forårsake på barnets hjerne. Det er således i våre hender, som voksne og ansvarlige mennesker, å lete etter alternative former for uttrykk. Vi kan finne andre måter å få beskjeden vår frem på uten å skade våre barns mentale helse.


Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.