Den vakre oppgaven med å reparere ødelagt egenkjærlighet
Du har sikkert hørt at folk sier at egenkjærlighet er grunnlaget for å få noe gjort i livet. Og det er sant. Egenkjærlighet er som en magisk nøkkel som åpner alle dørene.
Det hjelper deg å holde deg borte fra eller overvinne depresjon, avhengigheter, forholdsproblemer, familiekonflikter, arbeidsproblemer og mange andre ting.
Egenkjærlighet er kongen av menneskelige følelser. Det er ingen tvil. Problemet er at hvis du har gått gjennom vanskelige ting, som barndom uten kjærlighet, eller misbruk, trakassering og situasjoner som det, er det vanskeligere for deg å forstå hvordan egenkjærlighet kan være mer enn bare en fin idé.
“En mann kan ikke være komfortabel uten sin egen godkjenning.”
-Mark Twain-
Strengt tatt, har du en sterk egenkjærlighet hvis du kom inn i verden som et resultat av et ønske om at du skulle eksistere. Du burde også ha hatt en følelsesmessig sunn mor, forenet av en fars kjærlighet, som også er mentalt sunn. Dette burde forblitt stabilt, i hvert fall tidlig i barndommen din. Er dette tilfelle i ditt liv?
Mange av dere har sikkert svart nei. Kanskje du ikke engang vet hvorfor du ble født. Kanskje foreldrene dine kan bli kalt mange ting, men ikke følelsesmessig sunne. Kanskje barndommen din hadde glade tider, men også problemer, misbruk, og kanskje til og med enorme traumer. Kanskje det er derfor egenkjærlighet virker som en fjern fantasi: vakker, ja, men uoppnåelig.
Ingen kan gi eller ta bort vår egenkjærlighet
Det er veldig fristende å klandre andre for hva som skjer med oss. Og listen over mulige syndere begynner vanligvis med foreldrene våre. Åh, hva om de hadde gjort … eller hvis de hadde sluttet å gjøre … Vi ville være så forskjellige hvis de hadde vært bedre!
Men har du spurt deg selv om hva som var foreldrene dine sin historie? Hvordan var deres foreldre med dem? Er det virkelig gyldig å avvise alle generasjoner som går foran oss?
Det er normalt at foreldre med lav selvtillit sender lav selvtillit til sine barn. De mener ikke å gjøre det, men de kunne ikke gi det de ikke hadde.
Det samme skjedde sannsynligvis med foreldrene deres. Kjeden går på for alltid til noen, i en eller annen generasjon, bestemmer seg for å stoppe syklusen og lukke såret. Terapi kan være enormt nyttig her, men det finnes også andre måter.
Uansett hvilken vei du tar, er den gyldig dersom den fører til helbredet egenkjærlighet. Det beste å begynne å gjøre er imidlertid å slutte å skylde på andre. Dette krever mot. Og det blir ubehagelig. Men det er også hvordan du vil bryte den sterkeste lenken i kjettingen, den som holder deg fra å gå fremover.
Se verdien i de små tingene, detaljene
Kanskje du har tenkt å vinne en viktig pris, som en nobelpris, og du har sett den for deg som noe som fôrer din egen kjærlighet og gjør deg sterkere. Eller hvis noen oppdager deg som et misforstått geni.
Eller hvis de elsker deg, gjennom tykt og tynt. Eller hvis alle setter pris på deg og slipper alt for å høre på deg.
Fantasier som inkluderer stor selvros er vanlige hos de som har lite egenkjærlighet. På en måte mener de at små prestasjoner ikke betyr noe.
Det de ikke skjønner er at hver stor seier er resultatet av stor innsats og mange små prestasjoner. Det er de små trinnene som gir en person nok styrke til å fortsette.
Store menneskelige prestasjoner er basert på utholdenhet. I sin tur er utholdenhet et trekk som bare tar rot i et hjerte hvor egenkjærlighet lever.
Stor innsats krever en fast vilje. Og når det er lav selvtillit, er det første offeret vilje. Ser du det? Det er en ond syklus.
Der ligger viktigheten av å lære å se verdi i små prestasjoner. Vær så snill å ikke overse de små tingene du gjorde bra i dag. Ikke se ned på innsatsen din, både stor og liten.
Noen ganger er bare det å komme gjennom dagen en seier. Hvis du lykkes, må du anerkjenne det. Kjemp mot den lille stemmen som insisterer på å kritisere alt. Du er den første som må verdsette deg selv.