Pandemien sett gjennom øynene til Yuval Harari

Den kjente historikeren Yuval Harari mener at det viktigste i løpet av denne vanskelige tiden, er å fremme individuelt ansvar og samarbeid. Dette kan oppnås gjennom transparent informasjon, sammen med en vilje til å samarbeide og hjelpe hverandre.
 

Yuval Harari er en verdenskjent historiker. Etter at boken hans Sapiens – en kort historie om menneskeheten (Sapiens: A Brief History of Humankind) ble utgitt, ble han ikke bare en kjendis. Han ble også rådgiveren til verdensledere som Bill Gates og Angela Merkel.

I tillegg er han en av verdens mest leste moderne tenkere. Nettopp på grunn av dette, er hans innsikt i koronaviruspandemien utvilsomt verdig oppmerksomheten vår.

Harari har publisert flere artikler om dette emnet i forskjellige aviser over hele verden. I tillegg har han blitt intervjuet av mange medier. Under disse intervjuene påpekte han at pandemier, enn så merkelig som det kan virke, er en helt normal virkelighet når de blir analysert fra et historisk perspektiv. Dette er fordi epidemier og pandemier har drept mange mennesker gjennom århundrene. Faktisk har vi aldri vært så godt forberedt på å håndtere et slikt fenomen.

For å understreke dette, fremhevet Yuval Harari det faktum at det tok bare to uker å identifisere viruset, sekvensere genomet og lage en prøve for å påvise viruset. Dette ville vært utenkelig i noen annen epoke.

 

«I denne krisetiden står vi overfor to svært viktige valg. Det første er mellom totalitær overvåkning og innbygger-empowerment. Det andre er mellom nasjonalistisk isolasjon og global solidaritet.»

-Yuval Harari-

Den første store utfordringen ifølge Yuval Harari

Yuval Harari påpekte også at livet aldri kommer til å bli som det var før. Hvorfor? Fordi kriser av denne størrelsesorden etterlater permanente arr. Han sa at den nye virkeligheten i stor grad vil avhenge av både de individuelle og de kollektive beslutningene vi tar nå.

For denne historikeren er den første store utfordringen å forhindre spredningen av sosiale og politiske strukturer der «hypodermisk» overvåking er sentralt for alt. Denne typen helseproblemer gjør det enklere å gå over fra epidemiologisk overvåking til hyperkontroll. Som et resultat, kan dette undergrave menneskets frihet betydelig.

Harari mener at mange av de «midlertidige tiltakene» vi villig godtar for å sette en stopper for pandemien, senere kan bli permanente til andre formål. Spesielt viser han til biometriske overvåkningsteknologier. Disse gjør det blant annet mulig å kartlegge en persons lokasjon og til og med å vite temperaturen eller blodtrykket deres.

 

I dag kan teknologi som dette bidra til å sette en stopper for spredningen av viruset. I fremtiden kan den imidlertid gi tilgang til svært personlig informasjon. Folk kan bruke dette til å nøye overvåke hvor mange ganger vi ler og dele denne informasjonen med visse organer, og dermed gjøre oss sårbare for manipulasjon.

Den andre utfordringen: solidaritet eller konkurranse

Den andre av de store utfordringene med denne pandemien er ifølge Yuval Harari valget mellom en stor global samarbeidsbevegelse eller et vilt kappløp om ressurser.

Selv om mennesker i dag selv er i stand til å dra til verdensrommet, har de vist seg å være mindre effektive i å produsere masker, åndedrettsvern og personlig verneutstyr. Noen ledere, som presidenten i USA, reagerer på denne mangelen med sjåvinisme. Andre vil imidlertid at vi skal samarbeide.

For Harari er det rart at det ikke har blitt opprettet et stort internasjonalt forum for å håndtere krisen på en koordinert og fremfor alt samarbeidende måte. Dette bør skje, siden denne pandemien er en realitet som vi enten vil overvinne globalt eller ikke i det hele tatt. Det kreves derfor forpliktelse.

 

Personlig verneutstyr, medisinsk utstyr og selv helsearbeidere bør høre til hele verden. Vi bør dele dem med de stedene der det er mest nødvendig, med tillit til at de som gir i dag, kan ha behov for det andre produserer i morgen.

Veien fremover

Selv om Harari hovedsakelig har fokusert på disse to punktene, er de ikke de eneste han har snakket om. Han påpekte også at det er levedyktige utløp i sikte. Det første er å styrke statsborgerskapet og unngå farene ved fremveksten av politistater. Hvordan? Ved at vi holder oss informert og stoler på individuelt ansvar.

Et eksempel på dette er å vaske hendene. Hvis folk forstår viktigheten av å vaske hendene fordi de er godt informerte, trenger de ikke noens årvåkenhet for å gjøre det. Det samme gjelder alt annet.

Mennesker er faktisk fullstendig i stand til å ta hånd om sin egen helse og holde øye med sykdomstegn. Dette er imidlertid kun mulig dersom de er godt informert og hvis de stoler på autoritetene som ber dem om å ta disse forholdsreglene.

Når det gjelder samarbeid, er veien videre å skape felles mekanismer for å ta hånd om problemet omfattende. Årsaken til dette er at pandemien er et globalt problem.

 

Hvis vi griper dette øyeblikket for å fremme samarbeid og solidaritet, vil verden som reiser seg på beina igjen etter denne krisen være mer engasjert og ansvarlig. Hvis vi velger konkurransedyktighet og egoisme, vil vi sannsynligvis oppleve en svært anspent og uforutsigbar fremtid.