Pandemi-fornektelse: mennesker som ikke godtar virkeligheten

Det å nekte for pandemien koster liv. Mange mennesker (inkludert politikere) har fremdeles ikke tatt tiltak, og alt dette har sin pris. Hva er årsaken til pandemi-fornektelse?
 

Midt i verdens koronaviruskrise, forekommer det et interessant fenomen. Det vi snakker om her, er pandemi-fornektelse, de som nekter for at vi går gjennom en pandemi. Det er myndighetspersoner og vanlige mennesker, som til og med i dag fremdeles ikke ser og aksepterer hvor alvorlig situasjonen er. Det er sant at denne typen oppførsel alltid har eksistert, men i nødsituasjoner som den vi går gjennom akkurat nå, fortsetter den å overraske oss.

For noen uker siden bestemte Boris Johnson, Storbritannias statsminister, at landet skulle bruke «flokkimmunitet»-strategien. Med andre ord, skulle de la befolkningen bevege seg fritt slik at en stor del av den ble smittet, og dermed utviklet «naturlig immunitet». Senere ble han informert om at dersom han valgte å følge denne strategien, ville en halv million briter omkomme. Til slutt ble hjemmeisolering påtvunget også i dette landet.

Vi kunne også gi andre bemerkelsesverdige og like slående eksempel. Andrés Manuel López Obrador, presidenten av Mexico, oppfordret folket sitt til å «gå ut å spise, leve livet som normalt og fortsette å holde offentlige arrangementer slik at økonomien kunne flyte». Uansvarligheten til disse prominente menneskene kan være ødeleggende på både kort og lang sikt.

 

Vi vet selvsagt at innen et par dager etter å ha uttalt ting som dette, vil mange av disse lederne ende opp med å sette restriktive tiltak. Putin er en annen sak. For en stund siden, nektet han for at det var en epidemi i landet sitt. Nå har han imidlertid satt landet sitt i lockdown. I mange av disse tilfellene, kan skaden imidlertid allerede være gjort. Effekten det har på befolkningens helse vil være enorm.

Koronavirus på planeten

Psykologien bak pandemi-fornektelse – hvorfor?

Det er ikke kun i den politiske sfæren at pandemien fornektes. Det som kanskje er det mest alvorlige, er at på et individuelt nivå, er det mange mennesker som ikke isolerer seg selv og som trosser de pålagte tiltakene.

Vi kan kanskje si at de er uansvarlige. Fra et psykologisk synspunkt vekker dette faktum imidlertid stor interesse på flere måter.

Selv om en god del av befolkningen opplever frykt og angst i møte med et ukjent virus, er det andre som ikke tar det seriøst.

Videre, selv om bilder av sykehus som sliter i mange byer, beslutninger om liv og død, og antallet smittede og omkomne øker hver eneste time, er det noen som fremdeles ser på dette med likegyldighet.

 

Hva er forklaringen bak fenomenet om pandemi-fornektelse?

Attribusjonsfeil og mentalisering

Theory of mind, eller mentalisering, forteller oss at mennesker er i stand til å tilskrive tanker og intensjoner til andre mennesker. Vi prøver å forstå og forutsi hva andre mennesker tenker og hvordan de kommer til å reagere på bestemte situasjoner og omstendigheter. Vel, innenfor dette rammeverket, finner vi en særegenhet: attribusjonsfeilen.

Den dukker opp når vi tenker at andre mennesker handler på feil måte eller overreagerer. Eksperter forteller oss at noen ganger, mislykkes hjernen vår i å ta i bruk menneskets viktigste instinkt: overlevelsesinstinktet. For å kunne forstå dette bedre, vil vi dele et eksempel.

Forestill deg at du ser 100 gaseller som løper som bare det. Du tenker at de er dumme som gjør nettopp dette. Hvis de fortsetter på denne måten, kan de forårsake panikkflukt! Du tar imidlertid ikke med i beregningen at disse dyrene kanskje løper fordi det er et farlig rovdyr som jager dem.

Individuell velferd versus gruppebeskyttelse/bevaring av økonomien

En annen effekt som forklarer pandemi-fornektelse, er den følelsen av bevaring. Her kan vi imidlertid skille to typologier: individets og statens typelære.

 

Først og fremst prioriterer noen mennesker trivsel fremfor alt annet. De er ikke villige til å endre livsstilen sin.

Det er fremdeles mange som tror at koronaviruset bare er som en enkel influensa, eller at det ikke engang vil påvirke dem. De bagatelliserer risikoen og vurderer ikke farene ved å smitte andre. De mener at de aldri kommer til å lide av sykdommen, og at det ikke er noen måte de noen gang vil være ansvarlig for å smitte andre eller til og med forårsake at mennesker omkommer på.

Videre har vi også prominente politikere som ikke er villige til å stoppe økonomien. De er av den oppfatning at påvirkningen av at landet stopper opp vil være verre på et økonomisk nivå enn på et menneskelig nivå.

En kvinne sitter i vinduskarmen

Effekten av uvirkelighet som en forklaring på pandemi-fornektelse

Pandemi-fornektelsen er, i sin tur, forklart av en interessant men overbevisende dimensjon. Her snakker vi om effekten av uvirkelighet, som ofte kalles «derealisation» eller «derealisasjon».

Disse menneskene står opp om morgenen. Sola skinner, de har en internett-tilkobling, mat i kjøleskapet, og mennesker rundt seg. De stiller seg selv følgende spørsmål: Hvorfor skulle jeg tro på at det finnes et smittsomt virus som tar livet av mange mennesker?

 

Ordet «pandemi» er for mange en idé fra fortiden. Videre tar mennesker nesten forgitt at i en verden som er så avansert som vår, kommer vi raskt til å finne løsningen på dette problemet. De antar naivt at ekspertene vil løse alt i løpet av et par dager.

Naivitet

I tillegg til dette illusoriske resonnementet, er det et faktum at en stor del av befolkningen er vant til å se verden gjennom vinduet av sosiale nettverk. På dem er alt fjernt. Du kan ikke berøre det, du kan ikke lukte det, du kan ikke føle det, og det er ufarlig. Det er som å se en film på Netflix.

Det virker som om dødsfall og sykdom er langt fra hjemmet og dagliglivene våre. Derealisasjon har sin pris på mange mennesker. Mennesker som er ute av stand til å akseptere hvor alvorlige ting er, og, verst av alt, hvor viktig det er at de handler ansvarlig. La oss gjøre det klart: For de som ikke allerede har begynt å ta handlinger, er det allerede for sent.

Pandemi-fornektelse tar liv, og det betyr at det kommer til å ta lenger tid før vi får satt en stopper for den. Gjør din del og hold deg hjemme!