Omsorgssyndrom og dets utilsiktede offer

Hvordan ville du likt å ha en jobb som tar opp 24 timer, hver dag, gjennom hele året? Dette er tilfellet for mange voksne som må ta vare på en annen person som er avhengig av dem. Imidlertid kan denne rollen under visse omstendigheter gi opphav til noe som kalles omsorgssyndrom.

Den konstante oppmerksomheten som omsorgspersonen må gi den avhengige personen, kan generere tider med betydelig stress. Dette er en av hovedvirkningene av omsorgssyndrom, og det kan kontinuerlig skade kvaliteten på hjelpen en forsørger kan tilby.

Det er en lidelse som, selv om den ikke veldig kjent, har flere symptomer og svært alvorlige konsekvenser, både fysisk og psykologisk. Det har mange egenskaper som kan lignende på utbrenthetssyndrom eller stress på jobben. Tilsvarende syndrom hos arbeidstakere i helsesektoren kalles medfølelsesutmattelse.

Omsorgsgiver og avhengig

Disse menneskene har en tendens til å være ansvarlig for andre som trenger konstant hjelp. Syndromet viser seg hos voksne som har et ansvar for å ta vare på andre som har en viss grad av nevrologisk eller psykisk nedsatt evne. For eksempel krever pasienter med avansert Alzheimers dette engasjementet og også kontinuerlig tilsyn.

Et av hovedkarakteristikkene til omsorgssyndrom er mental og fysisk utmattelse hos omsorgspersonen. Deres utmattelse er så alvorlig, at den i meget stor grad påvirker deres psykologiske, sosiale og fysiske evner. I tillegg, dersom omsorgspersonen og pasienten lever under samme tak, skjer utmattelsen raskere og er mer alvorlig. Dette er fordi det blir nesten umulig å ikke gjøre omsorgen til midtpunktet i livet ditt.

En håndhevet rolle

Generelt sett blir ikke en person frivillig en pleier. I de aller fleste tilfeller håndheves denne rollen vanligvis av de forskjellige omstendighetene til hver enkelt person eller familie. Disse voksne finner plutselig ut at de har blitt pålagt en ekstra “last” som de slett ikke forventet.

Noen mennesker er bedre rustet til å møte denne nye situasjonen enn andre, og kan utføre det mer naturlig. Andre har ikke så mange ressurser. De finner seg selv nedsenket, fra begynnelsen, i en utfordring som de anser som nesten umulig. De føler seg helt overveldet av alt, og ser sin nye rolle som uutholdelig og byrdefull. Som et kors de føler at de må bære, men et som vil slite de helt ut. I begge tilfeller blir den avhengige midtpunktet i deres nye liv. Til slutt vil de ende opp med å konsumere mesteparten av deres tid og energi.

Den nye rutinen

Og ta vare på noen uten hvile er en prosess fylt med slitasje. Men det blir enda vanskeligere hvis du må ofre deg selv i avtalen. I de fleste tilfeller må omsorgspersonen gradvis vende seg til de nye oppgavene de har fått. De må skape en ny rutine der personen i deres omsorg blir deres prioritet. Litt etter litt stopper omsorgsgiveren å ha tid for seg selv. De setter sin uavhengighet til side og ofrer sine behov og ønsker.

Fritid

Deres fritid reduseres gradvis og de gir opp alle sine hobbyer og tidsfordriv. Deres tid for fritidsaktiviteter blir ofret for å bevare familieforhold. I tillegg blir omsorgsgiverens vennekrets mindre og mindre. Dette skyldes selvsagt at de bruker mindre og mindre tid samen med vennene, da de nå har et ansvar de aldri har hatt før. De kan ende opp med å bli helt isolert fra omverdenen.

Familie

Familieforholdene kan noen ganger lide, som et resultat av at en ny person kommer inn i den allerede etablerte husstanden. Nye konflikter oppstår ofte som følge av dette. Irritabilitet begynner å gjennomsyre huset, og antall krangler og diskusjoner øker. Det er også nye oppgaver som må fordeles og utføres av medlemmer i husstanden. Dette er ikke noe som ofte gleder alle i husholdningen.

Jobb

Når det gjelder jobb, kan det forekomme en økning i antall fraværsdager. Det kan hende de begynner å forsømme sine plikter, eller til og med gi opp jobben sin helt. Som et resultat av dette forverres den finansielle situasjonen. Dette kan utløse en fysisk og mental overbelastning i tillegg til den allerede vanskelige situasjonen.

Langt fra å reduseres, økes presset og den kontinuerlige kampen fra dag til dag. Det blir stadig vanskeligere og vanskeligere for omsorgspersonen å håndtere sin nylig tilegnede rolle med friskhet og entusiasme. Omsorgsgiveren begynner å lide av kronisk utmattelse, søvnløshet og humørsvingninger. Dette gir opphav til følelser av konstant tristhet, angst og bekymring.

Endringene som oppstår i omsorggiverens liv er varierte. Det kan påvirke dem på kort, mellomlang eller lang sikt.

Omsorgssyndrom, hvordan det starter

Å gi omsorg blir en rutine som pleieren blir oppslukt i, uten at de tar nok hensyn til det de holder på med. Stress, angst, tretthet og utmattelse kommer som en følge. Dette er det typiske scenariet der omsorgssyndrom kan utvikles. Irritabilitet og utålmodighet øker, det samme gjør mangel på motivasjon, og til og med vold kan forekomme.

Som et resultat kan en rekke negative holdninger og følelser begynne å bli rettet mot den avhengige personen. Omsorgsgiveren kan til og med avvise personen som er avhengig av dem. Du vil nå se hvor viktig det er å forhindre utviklingen av omsorgssyndrom. Ikke bare fordi det påvirker omsorgspersonen negativt, men også fordi det kan redusere den avhengige personens livskvalitet.

Denne doble effekten må løses. Du bør søke hjelp fra erfarne fagfolk til å begynne med. Du bør også prioritere å søke støtte for alle de oppgavene som er involvert i omsorgen for den avhengige personen. Både omsorgsgiveren og den avhengige personen er like viktig som hverandre. På grunn av dette bør begge personers behov tas i betraktning for en tilfredsstillende løsning på situasjonen.