Koblingen mellom sosial klasse og dehumanisering

Dehumaniserer folk de rike? Gjelder det samme med fattige mennesker? La oss finne ut av det!
Koblingen mellom sosial klasse og dehumanisering

Siste oppdatering: 01 april, 2019

Å dehumanisere består i å fornekte at andre mennesker har menneskelige egenskaper. Med andre ord, er det å vurdere noen som “en mindre person”. Generelt dehumaniserer folk medlemmer av bestemte grupper. Dette betyr at de anser noen mennesker som “mindre menneskelige” fordi de er en del av en bestemt gruppe. I denne artikkelen diskuterer vi koblingen mellom sosial klasse og dehumanisering.

Selv om det er visse forskjeller som “deler” mennesker i ulike grupper, er en av de viktigste forskjellene sosiale klasser. De er en slags sosial lagdeling, og er sammensatt av personer som har felles sosiale eller økonomiske egenskaper. I stor grad kan vi identifisere to sosiale klasser: rike og fattige. Og uavhengig av sin egen klasse dehumaniserer noen mennesker en av de gruppene, eller til og med begge.

Narsissistisk mann som tror på dehumanisering.

Hva består dehumanisering av?

Dehumanisering består av å tro at noen ikke er “menneskelig nok”. Det finnes imidlertid forskjellige måter å dehumanisere på: animalisering og mekanisering.

Ifølge Hasams dobbelmodell finnes det to former for animalisering (når noen føler at en annen person mangler typiske menneskelige egenskaper). Avhengig av hvilke egenskaper personen “mangler” i henhold til den som dehumaniserer, kalles det enten animalisering eller mekanisering.

“Dehumanisering, selv om det er et konkret historisk faktum, er ikke en bestemt skjebne, men resultatet av en urettferdig ordre som frambringer vold i undertrykkerne, som i sin tur dehumaniserer de undertrykte.”

Paulo Freire

På den ene siden består animalisering av å fornekte at noen har egenskaper som er utelukkende menneskelige. Disse egenskapene er de som skiller oss fra dyr. For eksempel, kognitiv evne, raffinement, og å være sivil.

På den annen side fornekter mekaniseringen de typiske trekkene til menneskets natur som ikke nødvendigvis er unike i forhold til andre dyr, for eksempel å ha følelser eller være hyggelige. Dermed blir grupper som “ikke har” de typiske menneskelige egenskapene sammenlignet med dyr, mens de som “ikke har” menneskelige følelsesmessige egenskaper, sammenlignes med livløse objekter som roboter.

Hvorfor eksisterer dehumanisering?

Du kan spørre deg selv hva som er vitsen med dehumanisering. Det finnes tre grunner til at folk dehumaniserer andre.

Først av alt, er dehumaisering av en annen gruppe en måte å rettferdiggjøre vold mot gruppen på. Når folk anser at medlemmer av en gruppe er mindre menneskelige, er det lettere for dem å tro at de har rett over dens medlemmer. Dermed rettferdiggjør de bruken av vold når denne gruppen ikke oppfører seg som de burde, i henhold til deres forventninger.

For det andre opprettholder dehumanisering deres “status quo”. Det er grupper med høyere status og andre med lavere status. Hvis en annen gruppe er dehumanisert, vil den ha en lavere status, mens den andre vil være overlegen.

“Han var så forferdelig at han ikke lenger var forferdelig, bare dehumanisert.”

F. Scott Fitzgerald

Til slutt ignorerer dehumanisering etikk. Vi har alle moralske verdier som styrer vår oppførsel, som for eksempel å anse mord som noe galt. Disse verdiene gjelder imidlertid kun for mennesker. Så, hvis noen ikke anser noen for å være en person, vil det være lettere å bruke vold mot den personen, selv om deres verdier sier noe annet. Dette er grunnen til at nazister tenkte at jødiske folk var “kakerlakker”.

Gutter ser på jenta samler rene klær.

Koblingen mellom sosial klasse og dehumanisering

Klassismen er en rekke holdninger, overbevisninger og atferd som retter seg mot folk i henhold til deres sosiale klasse/økonomiske status. Målene er vanligvis de rike eller fattige.

Med andre ord er klassismen fordommer mot de rike og fattige. Dehumanisering er en konsekvens av klassismen.

Fattige mennesker pleier å være animalisert. De som dehumaniserer anser dem for å være dyr og ikke mennesker. Noen av de typiske trekkene av til de som dehumaniserer er at fattige mennesker ikke er siviliserte og ikke har resonnement og raffinement. De anses ikke i stand til å overvinne sin usikre situasjon.

Når det gjelder de rike, animaliserer ikke de som dehumaniserer dem. I stedet mekaniserer de dem. Det er ikke vanlig å tenke på de rike som usivile eller uraffinerte. Imidlertid er det mulig å nekte for at de har godhet eller evne til å ha følelser. Dermed anses de rike menneskene for å være kalde og ute av stand til å føle empati, akkurat som maskiner.

Kort sagt, i øyene til de som dehumaniserer er de rike maskiner og de fattige er dyr. På den måten opprettholder middelklasse-gruppene sin status. De behandler de fattige med forakt, som dyr, og behandler de rike med avstand, frykt og respekt, fordi de tror at folk med høyere status er i stand til å gjøre alt for å få det de ønsker.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Sainz Martínez, M. (2018). Consecuencias de la animalización de los pobres y la mecanización de los ricos en el mantenimiento de las diferencias socioeconómicas (tesis doctoral). Universidad de Granada. Recuperada de http://digibug.ugr.es/bitstream/handle/10481/52432/29111924.pdf?sequence=4&isAllowed=y
  • Sainz, M., Martínez, R., Moya, M., & Rodríguez-Bailón, R. (2018). Animalizing the disadvantaged, mechanizing the wealthy: The convergence of socioeconomic status and humanity attributions. International Journal of Psychology. doi:10.1002/ijop.12485

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.