Intuitive teorier versus det skolene underviser
Hva er de intuitive teoriene barn har? Disse teoriene er ikke basert på en fullstendig analyse av virkeligheten; ganske motsatt. Intuitive teorier er basert på å raskt resonnere på hva barna observerer i virkeligheten. Dette kan kalles barnets sunne fornuft. Et eksempel er når et barn mener at jorden er flat.
Siden de anses som sunn fornuft, kan disse teoriene være gale eller svært upresise. Hvis vi vil at barn virkelig skal lære hva virkeligheten er, må vi bryte vekk fra disse intuitive teoriene og erstatte de med teorier som forklarer fakta på korrekt måte. Vi tror at skolen skal gjøre dette, men gjør den det?
Selv om vi nettopp har snakket om intuitive teorier i barndommen, dannes de i barndommen, men vi holder fast ved og utvikler disse teoriene gjennom livet. Når en hendelse oppstår, enten fysisk, sosial eller politisk, som vi ikke har nok kunnskap om, kommer vår hjerne opp med en intuitiv teori for hendelsen. Men vår sunne fornuft er ofte feil eller upresis når det gjelder store fenomener. Det må også sies at de intuitive teoriene ofte hjelper i vår daglige tilværelse.
Intuitive teorier og skolen
Her har vi et problem – vårt utdanningssystem sin læreplan behandler elever som om de er passive. For de fleste skoler er elevene tomme glass som de må fylle opp med kunnskap. Dette er imidlertid ikke sant. En elev er som en plante som må vannes slik at den kan vokse fritt.
La oss først snakke om hvorfor de fleste skolene ser elevene som tomme glass. Hvis vi går i en typisk klasse, finner vi om lag 20 eller 30 elever som sitter foran en lærer som foreleser ved hjelp av en tavle. De vil snakke om mange ting som elevene må memorere og deretter overføre til en eksamen. I denne læringsmodellen er det åpenbart at elevene bare er passive deltakere. Deres eneste oppgave er å lytte til læreren og gjøre som de sier.
Når studentene er passive, får de ikke en dyp forståelse av faget. De memorerer kun den bokstavelige betydningen av hva læreren gir dem. Så hva skjer hvis en elev har en feil intuitiv teori og de bare passivt mottar informasjon som motbeviser den? Svaret er at eleven fortsetter å tro på sin intuitive teori mens han eller hun husker den korrekte teorien. Dette skjer selv om de er motstridende.
To motstridende teorier på samme sted
Hvordan er det mulig for en elev å ha to motstridende teorier i hodet samtidig? Det er mulig fordi når de ikke har fått en dypere forståelse av den riktige teorien, ignorerer eleven de eksisterende motsetningene med sin intuitive teori.
Når eleven er på skolen og en lærer stiller dem et spørsmål, vil de se på minnene sine og svare med den riktige teorien. Men i en reell situasjon vil de bruke sin intuitive teori, som er den de virkelig tror på.
For å forstå dette, la oss gjøre en liten øvelse. Bruk et øyeblikk på å tenke på følgende spørsmål. Hvis vi hopper veldig høyt oppover mens du er i en rulletrapp, hvilket trinn lander vi på? Det samme vi stod på, det over eller det under?
Intuisjon forteller oss at når vi hopper, forblir vi i luften mens stigen fortsetter å stige, så vi kommer til å lande på trinnet som var nedenfor. Men dette er galt. Newtons treghetslov forteller oss at enhver bevegelig kropp forblir i bevegelse hvis det ikke er noen andre krefter som virker mot den. Derfor ville vi lande på samme trinn. Fordi vi ville opprettholde bevegelsen – den hastigheten vi gikk opp – av rulletrappen under hoppet.
Hvis du svarte på spørsmålet riktig, gratulerer! Hvis du svarte feil, ikke bekymre deg. Noen fysikkstudenter ble spurt denne typen spørsmål i en undersøkelse utført av psykologen J. Clement, og 88% av dem ga feil svar. Selv om de kan gjøre kompliserte fysikkøvelser perfekt ved hjelp av teoriene de lærte når de fullførte sin grad. Kan vi vise at studentene, når de blir spurt et spørsmål utenfor den akademiske verden, lytter til sine egne intuitive teorier.
Finnes det en løsning til dette problemet?
Så hva er løsningen for å sikre at teorier som forklarer virkeligheten korrekt triumfer? Det er å sørge for at elevene får en dyp forståelse av de riktige teoriene og motsetningene med intuitive teorier. Dessverre er ikke det nåværende utdanningssystemet i stand til å gjøre dette. Dette skyldes at systemet ikke behandler eleven som en aktiv agent for sin egen læring.
For å oppnå en dyp forståelse og avvise gale teorier, bør klasserommet være et sted for debatt. Et sted hvor elevene kan dele sine teorier og, med lærerens hjelp, justere dem slik at de er nærmere den korrekte teorien.
Spørsmålet vi må besvare er: hvordan kan vi gjøre klasserommet om til et rom for debatt?