Hypokondri: når frykten for å være syk blir virkelig
Hypokondri eller sykdomsangstlidelse (som DSM-5 kaller det) er en av de vanligste årsakene til konsultasjon blant psykoterapipasienter. Denne lidelsen refererer til mennesker som lever i konstant angst som er relatert til frykten for å lide av en sykdom. Det er når frykten for å være syk blir virkelig.
Hypokondere har en tendens til å virkelig frykte de sykdommene som innebærer en progressiv, langsiktig forverring. Noen eksempler er kreft, AIDS og fibromyalgi. Imidlertid er det også mange hypokondere som frykter hjerte- eller respiratoriske sykdommer, noe som innebærer en raskere, mer alvorlig utvikling.
En av de største karakteristikkene til hypokondri er frykten for sykdommer som gradvis forverrer kroppen. Tilsvarende er frykten for raskere sykdommer som hjerteinfarkt eller kvelning mer karakteristisk for en panikkforstyrrelse. Uansett hvilken sykdom hypokonderen frykter, vil deres følelser, opplevelser og handlinger ende opp med å gjøre dem syke i det lange løp (psykologisk sett).
Selv om hovedkomponentene for hypokondri er frykt for sykdommer og å stadig sikte på å få diagnoser (medisinske tester, forskning, osv.), er det flere psykologiske faktorer som påvirker utviklingen, intensiteten og varigheten.
I denne artikkelen vil vi forklare hvordan den irrasjonelle frykten for å være syk blir virkelig. Hvordan det skjer som et resultat av uttømmende søk etter kontroll over ens egen kropp, ens intoleranse mot usikkerhet og utilstrekkelig styring av frykt.
Hvordan frykten for å være syk tiltrekker den faktiske sykdommen
For at en sykdomsredd person skal utvikle hypokondri, er det nødvendig med flere faktorer. Blant de mest karakteristiske psykologiske faktorene som ender med at frykten for å være syk blir virkelig, kan du finne uvirkelige forventninger og forutinntatte ideer om hvordan menneskekroppen skal fungere.
Rollen som uvirkelige forventninger, selvbeherskelse og behovet for kontroll spiller i utviklingen av hypokondri
Når noen har urealistiske og ubegrunnede forventninger til hvordan kroppen skal føles hver dag, blir enhver normal fysisk fornemmelse (som en sammentrekning eller en uspesifikk smerte) et varseltegn som indikerer at noe er galt.
Selv om konstant smerte og ubehag er tegn (Hvis jeg føler smerte hver dag, så kan det være sant. Det må være feil), tolker folk med en irrasjonell frykt for sykdommer tegn som klare indikatorer på en sykdom.
Frykten for å være syk blir større hvis du har en mental ordning som sier at det er noe galt med deg, og at du kan være syk fordi kroppen din føles en bestemt måte. Hypokondri er lettere å utvikle når man har en forutbestemt oppfatning av hvordan kroppen skal være. Denne typen resonnement er ganske vanlig blant folk som har lav toleranse mot ubehagelige fysiske opplevelser. Disse menneskene tror at kroppen deres alltid vil forbli den samme (ingen nye arr/skavanker), smertefri og generelt “normal”.
Selv om fysisk ubehag er normalt og en del av å være i live, (kroppen er en organisme i konstant forandring), vil du om du vier for mye oppmerksomhet til det, ende opp med å forsterke det. Dette forklares av Gate control-teorien, som har vitenskapelig bevist at det å gi oppmerksomhet til en følelse i kroppen forsterker den, noe som gjør den mer intens og langvarig. Derfor er distraksjonsteknikker noen av nøklene til suksess når det gjelder psykologisk behandling av hypokondri.
I tillegg er det ikke nok å bare frykte sykdommen og ikke utstå de fysiske forstyrrelsene. Det må være et høyt nivå av selvbehov og søk etter kontroll for at hypokondri skal kunne eksistere.
Å unngå å være fysisk syk gjør deg psykisk syk
Å ikke tolerere forstyrrende fysiske opplevelser, sammen med å kreve at kroppen slutter å føle dem og overstyrer hva som skjer, får folk til å bli psykisk syke. Siden det er vanskelig å delta på to ting samtidig, hvis noen overvåker hva som gjør vondt, hvor mye det gjør vondt, og hvordan det påvirker dem, kaster de bort sin tid på å prøve å kontrollere det ukontrollerbare: deres organisme sin normale måte å fungere på.
Når de fysiske smertene blir større (takket være oppmerksomheten som blir gitt dem), begynner personen å bli mer og mer engstelig. Og de begynner å konsultere leger eller gå online for å vite hva som gjør vondt, eller hvorfor de føler seg slik. Den online informasjonssøk-prosessen er svært farlig. Den kan gi dem opplysninger som de kan ende opp med å bruke mot kroppen deres, også kjent som selvoppfyllende profeti.
Å få en negativ diagnose (det er ingen ekte sykdom i hypokondri) vil få personen til å føle midlertidig fred. Det er imidlertid mulig at dette vil få dem til å bli avhengig av fagpersoner sine meninger. Når hypokondere blir satt i posisjonen som en “en syk person”, begynner de å se seg selv som det, noe som ikke er sant.
Hvordan kan vi håndtere frykten for å være syk?
Sinnet er veldig kraftig og det “velger” ofte den gale veien veldig selvsikkert. Å tvile på hva fagfolk forteller deg og insistere på at du fortsatt er syk selv om leger forteller deg noe annet, er ikke den rette måten å styre hvordan du føler deg på. Når det kommer til hypokondri, må personen innse at å uttømmende lete etter medisinsk bevis får dem til å leve i frykt. De må anta at de har feil, selv om de er overbevist om at det de føler er ekte.
Frykten for å være syk er normal og adaptiv. Denne frykten er nyttig og får oss til å ta sikkerhetstiltak. Men å lete etter dyp informasjon om de påståtte symptomene er ikke den riktige måten å håndtere denne angsten på. For det første må de slutte å måtte kontrollere enhver fysisk følelse og få medisinske tester. Slik at de kan forlate rollen som “den syke personen”.
For det andre må de forstå at problemet ikke er den faktiske sykdommen. Det er intoleransen mot frykten for den, noe som blir større for hver gang de gjør noe for å berolige det. Det er viktig å innse at frykt ikke er problemet. Det egentlige problemet er måten personen håndterer sin frykt på. Dette er det som utvikler hypokondri.
Å arbeide med frykten for å være syk er en god måte å lære å håndtere det på. Du bør undersøke hvorfor det skjer, hva som kan gjøres med det, og også prøve å godta det. Å jobbe med en psykolog er en utmerket måte å prøve å lære å håndtere frykten på, inkludert frykten for å være syk.
Å ikke håndtere denne frykten betyr at du sannsynligvis vil oppleve en psykologisk sykdom.