Hva er kulturpsykologi?
Har du noen gang hørt om kulturpsykologi? André Malraux sa en gang at “kultur er summen av alle former for kunst, kjærlighet og tanker, som i løpet av århundrene har gjort det mulig for mennesket å bli mindre slaver.” Ved å bruke denne definisjonen som et springbrett, gir kanskje kulturpsykologi et bredt innblikk i samfunnets fortid, nåtid og fremtid.
Mye av vår oppførsel er like sammenblandet med vår kultur som den er med våre egne erfaringer. Det betyr ikke at erfaringer og genetikk ikke har noen innflytelse, men de er ikke de eneste tingene som modererer og påvirker måten vi oppfører oss på.
“Sann kultur er født med naturen, og er enkel, ydmyk og ren.”
– Masanobu Fukuoka –
Hva er kulturpsykologi?
Nå skal vi gi deg en kort oversikt over kulturpsykologi. De fleste eksperter refererer til det som en tankegang som dukket opp som et alternativ til teorier og metoder for mer spekulativ psykologi. Wilhelm Wundt regnes som kulturpsykologiens far.
Kulturpsykologi fokuserer på kulturens innflytelse på menneskene som vokser opp i den. Den, sammen med oppførsel, påvirker også tanker og følelser. Hoveddriveren for å påvirke atferd er kulturelle vaner og skikker.
Kulturpsykologien forsøker med andre ord å forklare årsakene til at en gruppe individer fordypet i en bestemt sammenheng handler på visse måter og ikke andre. Med dette perspektivet observerer vi detaljer og forklarer hva vi observerer.
For eksempel, hvorfor ser det vestlige samfunnet, som er svært globalisert i dag, på visse tidligere hendelser og diametralt motsatte samfunn med skrekk? Hvorfor var ikke tidligere generasjoner forferdet av de hendelsene som skjedde under deres tid? Hvorfor ser ikke folk som er fordypet i de motsatte kultene disse tingene så horrible?
Det fremmer et annet spørsmål: hva vil fremtidige generasjoner bli forferdet over når de lærer om ting som skjer nå som virker normale for oss?
Kulturelle barrierer
Når du ser på verdens tilstand i dag, er det lett å se alle kulturelle barrierer. Språk, skikker, mentaliteter og måter å tenke på er alle former for kulturelle barrierer.
I alle land er enkelte skikker vanlig for hele befolkningen, mens andre er mer lokalisert til bestemte byer eller regioner. Kombinert resulterer alle disse kulturelle innflytelsene i variasjoner i det menneskelige sinn. Den enkelte får en unik kulturarv som avhenger av mange forskjellige faktorer.
For å bruke noen få enkle eksempler, spiser muslimer ikke svin, indere ser kyr som hellige dyr, og Spanias Baskerland har sitt eget språk. Alle disse faktorene skaper en unik kulturarv som er ulik enhver annen befolkning.
Hvorfor studere kulturpsykologi?
Kultur varierer avhengig av sted og arv, og påvirker oppførselen og tankene til folk som kommer i kontakt med den. Hva er formålet med kulturpsykologi? Det går utover bare å beskrive fakta. I stedet undersøker den både opprinnelsen og konsekvensene som produseres, defineres og vedlikeholdes av tradisjonen i den spesielle konteksten.
Som vi sa tidligere er kyr hellige i India. Men hvordan kom de til det punktet? Målet med kulturpsykologi er å svare på slike spørsmål.
Kulturpsykologi undersøker ikke bare historiens kjerne for å forstå hvorfor en befolkning har en bestemt kultur. Den studerer også hvordan kulturen påvirker menneskene i den. Hvorfor fortsetter noen skikker og andre ikke? Hvordan påvirker disse skikkene atferdsmønstre? Hvilke implikasjoner har disse tradisjonene for fremtiden?
Koblinger til sosiologi og antropologi
Kulturpsykologi er nært knyttet til samfunnsfagene, særlig sosiologi og antropologi. Mens sosiologi studerer samfunnet i bred forstand, fokuserer kulturpsykologi på kvantitative data for å undersøke dynamiske historier. Tanken er å forstå hvordan en bestemt kultur ble dannet og hvordan den påvirker enkeltpersoner.
Samtidig studerer antropologi det kulturelle innholdet i et samfunn og de kollektive forandringene som skjer. Ideen her er å forstå symboler, konsepter og kontekster.
Så, hvis du skulle spørre deg selv hva kulturpsykologi er, har du nå en liten oversikt. Det lar deg forstå etnisk oppførsel og studere interkulturelle konflikter, bare for å nevne noen interessante eksempler.
“Ingen forlater sin verden uten å bli oppslukt av sine røtter, eller med et vakuum som en sjel. Vi bærer med oss minnet om mange stoffer, et selv bløtlagt i vår historie, vår kultur.”
– Paulo Feire –