Før eller senere, blir halv-sannheter løgner

Skrevet og verifisert av psykologen Valeria Sabater.

Siste oppdatering: 27 desember, 2022

Det er ingen større feiging enn en som hele tiden forteller halv-sannheter. Fordi den som kombinerer sannhet med løgn, vil før eller senere avsløre hele løgnen. Bedrageri skjult av gode manerer er skadelige og etsende. De pleier å komme til overflaten, akkurat som løgner.

Unamuno sa i hans skrifter at det ikke finnes gode dårer. De vet alle på sin egen måte hvordan de konspirerer og manøvrerer effektive triks for å overliste oss. Nå, hvis det er noe som vårt samfunn har i overkant mye av, er det ikke akkurat dårer eller genier. Halv-sannheter eller delvise sannheter er en mer kjent strategi. Vi ser dem i alle sammenhenger, spesielt i den politiske verden.

Personen som forteller delvise sannheter eller små hvite løgner føler at hun ikke gjør noe galt. Hun føler seg immun fra ansvaret hun har for den andre personen. Det ser ut som at utelatelse av informasjon for å være “barmhjertig” avlaster deg fra alt ansvar. Det er som når noen forteller deg “Jeg elsker deg veldig mye, men jeg trenger plass” eller “Jeg setter pris på arbeidet ditt og vi verdsetter innsatsen din, men vi må fortsette uten deg i noen måneder”.

Så vondt som det kan gjøre, er sannheten hva vi alle foretrekker og hva vi trenger. Det er den eneste måten vi kan gjøre fremskritt på. Sannheten gir oss styrken til å bruke riktige psykologiske strategier for å gå til neste side. Sannheten bidrar til å legge vår usikkerhet og følelsesmessige ustabilitet bak oss og avdekker våre vrangforestillinger.

Den bitre smaken av halv-sannheter

Så merkelig som det kan virke, er psykologisk analyse av løgner relativt nytt. Freud berørte bare knapt emnet. I sin tid var det et spørsmål for etikere og til og med teologer, som studerte forholdet mellom løgn og moral. Likevel ble sosialpsykologer interessert i løpet av åttitallet og de begynte å studere svik og alle de interessante fenomenene som er forbundet med emnet. De bekreftet noe som Nietzsche sa i sin tid: “Løgnen er en tilstand av livet”.

Vi vet at dette kan virke foruroligende. Til tross for det faktum at vi er sosialisert fra en svært ung alder til å alltid fortelle sannheten, begynner vi i en alder av fire å innse at det å lyve har visse fordeler. Når det er sagt, er det noe som også er veldig klart for oss fra en ung alder, at en blank løgn nesten aldri er levedyktig på lang sikt.

På den andre siden, som Robert Feldman fra Psykologisk avdeling ved Universitetet i Massachusetts har vist, er mange av våre daglige samtaler gåtefulle med delvise sannheter. 98% av dem er harmløse, ufarlige og til og med funksjonelle (for eksempel å fortelle noen vi ikke kjenner så godt. “Jeg har det bra, du vet, håndterer stort og smått.” når vi i virkeligheten sliter gjennom en vanskelig periode).

Imidlertid representerer de andre 2% halv-sannheter, denne forvridde strategien, hvor den delvise sannheten utfører bedrageri ved utelatelse. I denne situasjonen forsøker gjerningsmannen å rettferdiggjøre seg og unngå skyld. Tross alt, er det ikke en fullstendig løgn, er det ikke gjort noe galt.

Løgn kontra ærlighet

Kanskje mange av oss har blitt matet disse halv-sannhetene en god stund, som til syvende og sist er komplette løgner. Kanskje noen fortalte oss små hvite løgner ut av medlidenhet, eller gjentok den samme løgnen igjen og igjen, i håp om at vi til slutt ville tro på det de sa. Men som en kork nedsenket i vann, kommer sannheten alltid til overflaten.

Det finnes en rekke forklaringer: alt er relativt, eller “ingen kan gå rundt og fortelle sannheten hele tiden”. Likevel, om vi ser forbi alt dette,  er  det best å praktisere og kreve ÆRLIGHET fra andre. Mens oppriktighet og åpenhet er forbundet med den absolutte forpliktelsen til å ikke lyve, har ærlighet et mye mer intimt, nyttig og effektivt forhold til oss selv og med andre.

Fremfor alt snakker vi om respekt, integritet og å være ekte og konsekvent. Det viktige unntaket er å unngå feige og passiv-aggressive planer. For å konkludere er det ingen verre løgn enn en skjult sannhet. For å kunne leve i harmoni og respekt, er ingenting bedre enn ærlighet. Ærlighet, igjen, krever en annen ubestridelig verdi: ansvar.