Erich Fromm og humanistisk psykoanalyse

For Erich Fromm, er alles hovedmål i livet å bli sterkere, mer fri, mer edel – i bunn og grunn personen du er ment til å være. Dette er representativt av hans humanistiske syn, som var revolusjonært for hans tid. Spesielt for en så viktig person innen psykologi.

Når psykoanalytisk teori er henvist til, bruker noen folk å gjøre den feilen ved å se på det som en streng og spesifikk enhet som består av tydelige konsepter, dynamikk og tilnærmelser foreslått av psykoanalysens far, Sigmund Freud. Kanskje de glemmer at inn i denne tilnærmelsen er det andre typer av tanker som har beriket grunnlaget for psykoanalyse ved å avvike fra Freuds ord og ideer.

Erich Fromm var en av avvikerne. På 1940-tallet bestemte den tyske jødiske psykologen seg for å bryte helt fra den psykoanalytiske filosofien ved Frankfurt Institutt for Sosial Forskning. Ved å gjøre det, renoverte han teorien og bruken av psykoanalyse. Han førte det til en mer kulturell, humanistisk tilnærmelse. For eksempel, han byttet ut Freuds idé av libido som et livsdriv med en mer praktisk en som inkluderte en ny forståelse av assimilasjon og sosialisering.

Fromm var en veldig fascinerende filosof og en av de beste representantene av det 20. århundrets humanisme. I hans tre mest betydningsfulle bøker (Escape from Freedom, The Art of Loving, og The Heart of Man), etterlot han et univers av tanker, refleksjoner og teorier som setter psykologi hånd i hånd med antropologi og historie. Han fortsatte også arven etter Sigmund Freud og Karen Horney.

Erich Fromm og de systematiske krisene av vestlige samfunn

For å forstå Erich Fromms teori av humanistisk psykoanalyse er det nødvendig å bli kjent med ham som en person, å forstå røttene hans, konteksten han vokste opp i og den forverrende realiteten han levde i. Dette vil vise belyse ting som var retningslinjer og inspirasjon for teoriene hans.

Når du leser selvbiografien hans, Beyond the Chains of Illusion, og fokuserer på barndommen og ungdomstiden hans er det enkelt å se at det var dårlige tider. Faren hans var en aggressiv forretningsmann, moren hans slet med kronisk depresjon og han vokste opp under strenge normer av ortodoks jødedom. Gjennom denne tiden opplevde han to definerende hendelser.

Den første var selvmordet av en 25 år gammel dame som han var forelsket i som et barn. Hun var en maler som var veldig nær sitt eneste familiemedlem: faren. Han døde plutselig og noen få dager senere tok hun livet sitt. Selvmordet hennes førte til at Fromm begynte å lure på hva det er som fører folk til å gå til slike ekstremer.

Den andre definerende hendelsen var utbruddet av Første verdenskrig. På dette tidspunktet kom skyggen av nasjonalisme, radikaliseringen av massene og meldingen om hat og “oss mot dem” inn i livet hans.

Verden begynte å bli fragmentert og sprekkene skapte ikke bare uoverstigelige avstander mellom forskjellige ledelser, men innledet også en periode av systemisk krise gjennom hele det vestlige samfunnet. Alle de psykologiske, filosofiske og sosiale teoriene opp til dette punktet måtte reformuleres i søket etter svar og forklaringer. Spesielt i midten av slikt kaos.

Forståelse og håp for mennesker

Det er nesten absolutt nødvendig å lese Fromms arbeid for å kunne forstå krisen blant verdiene, prinsippene og sosial politikk som eksploderte i den første delen av det 20. århundre. På den tiden var det to verdenskriger som fortæret menneskers tro på menneskehet.

Det å lese fra Fromms bøker er i seg selv en måte å forsone seg med ens egen menneskelighet på. Han snakker om håp, og viktigst av alt gir han utrolige ressurser fra sosial vitenskap og psykoanalyse som kan bidrar til å sette i gang en positiv og kreativ forvandling.

La oss se på de grunnleggende prinsippene av teorien hans.

Fra en biologisk-mekanistisk til et biologisk-sosialt syn av mennesket

Erich Fromm akseptere de fleste av Freuds konsepter, inkludert det ubevisste, undertrykkelse, forsvarsmekanismer, overføring, ideen av at drømmer er et uttrykk av det ubevisste og ideen av at barndommen er roten til mange psykologiske lidelser.

Men, en ting han ikke kunne akseptere, var synet av mennesker som en biologisk-mekanistisk enhet. En organisme som reagerer eksklusivt på de grunnleggende impulsene av aggresjon, overlevelse og reproduksjon.

• Erich Fromm referer til den biologiske sosiale mannen som en måte å rose “psykologien av selv” på. Hvor mennesker ikke er begrenset til å reagere på eller å forsvare våre impulser og instinkter. Det er nødvendig å utvide vårt perspektiv. Med det må vi erkjenne det sosiale aspektet og hvordan de viktigste personene til et barn kan forårsake fiendtlige og traumatiske prosesser i dem.
• Personlige forhold var ryggraden til Fromms teori som erstattet Freuds klassiske teori av libido som en motiverende og mekanistisk drivkraft i mennesker.

Mennesker og frihet

Fromms teorier er ikke bare påvirket av Freud og Karen Horney. For å prate om Erich Fromm er å prate om Karl Marx. Tenk tilbake på de sosiale omgivelsene; krisen av verdier; mangel på forklaringer på menneskets oppførsel, krig, nasjonalisme, hat, klasseskille…

Freuds biologisk-mekanistiske perspektiv var ubrukelig og meningsløst, og prinsippene forsvart av Marx allierte seg mer med Fromms prinsipper. For Marx var ikke mennesker bare påvirket av samfunnet, men av deres økonomiske system.

Derfor kan vi gjenkjenne oss selv i mange av Fromms ord og meldinger.

En veldig interessant del av Fromms teori er at selv om mennesker er påvirket av kultur og økonomiske systemer, burde vi bestandig slåss for å oppnå et mål; frihet. Faktisk oppmuntret Fromm mennesker til å gå forbi det strenge synet av Freud og Marx for å utvikle sin egen personlige frihet, som er naturlig for mennesker. 

Fromm trodde at mennesker er fastsatt av visse biologiske prinsipper slik som alle andre dyr. Vi er født inn i en kropp, vi blir mer modne, vi blir eldre og vi slåss for å overleve. Men vi er dyktige til så mye mer enn det disse grensene foreskriver. For eksempel, hvis vi kan ta et fremskritt fra de tradisjonelle samfunnene av middelalderen til moderne samfunn, kan vi ikke gi opp i søket av mer frihet, flere rettigheter og bedre velferd.

Frihet er vanskelig å oppnå, men for å komme dit må individuelt ansvar og sosial respekt bli kultivert. Hvis ikke kan vi risikere:

• Tyranni
• Destruksjon (inkludert aggresjon, vold og selvmord)
• Konformitet, hvor mennesker blir “sosiale kameleoner” og påtar seg fargene av omgivelsene uten å protestere eller å stille spørsmål

Fromm utarbeidet disse tre ideene i en uerstattelig bok som er verdt å lese: Escape from Freedom . 

Hovedprinsippene av humanistisk psykoanalyse

En ting som skiller seg i Erich Fromms vei er at han, i kontrast med klassisk psykoanalytikere, ikke forfulgte en karriere i det medisinske eller psykiatriske feltet. Han baserte arbeidet sitt på sosiologi i stedet for medisin og var derfor ikke bestandig høyt aktet. Hans forhold med Karen Horney var egentlig ganske komplisert og mange psykologer så på ham mer som en feltteoretiker enn en ortodoks psykolog.

Men, det er her Fromms sanne storhet blir sett: i hans bredere og mer enhetlige syn på mennesker. Fra hans perspektiv var ikke alt en reaksjon av en organisk patologi eller kraften av biologi. Han mente at kultur, familie og samfunn ofte plasserte begrensninger på vår måte å uttrykke oss på.

Fortsett nedenfor for å se de grunnleggende prinsippene av hans teori av humanistisk psykoanalyse.

Nøkkelen til å forstå Erich Fromms psykologiske tilnærming

• Fromms humanistiske perspektiv bidro til en ny tilnærming til konseptet av sykdom. I følge ham var psykoanalytikere forpliktet til å reformulere ikke bare definisjonen av sykdommer, men også redskapene som er brukt for å behandle dem.
• Den profesjonelles mål er å forenkle pasientens selvoppdagelse, eller i mer moderne terminologi, å fremme personlig utvikling for å oppnå lykke.
• Dette kan kun oppnås ved å styrke deres oppfatning av ansvar og egenkjærlighet.
• Når man behandler en pasient, er det ingen vits i å fokusere helt på deres patologiske egenskaper, symptomene av sykdommen deres eller de negative aspektene av deres tilstand. Å erkjenne deres positive egenskaper vil forbedre den terapeutiske teknikken. 
• Psykoanalytikeren burde ikke bare sette sammen ord for å få mennesket til å endre seg. De må også hjelpe pasienten til å utvikle strategier slik at de kan returnere tilbake inn i samfunnet, føle seg sterkere og forstå at det også er patologiske sider av samfunnet som de fleste ser på som viktige.
• Psykoanalyse burde være mottakelig til fremskritt i vitenskap og endringer i samfunnet. Den burde forstå de kulturelle, økonomiske og politiske tilstandene som omgir oss for å bedre kunne hjelpe pasienten. Det er feil å arbeide fra et reduksjonistisk synspunkt.
• De profesjonelle burde bruke klart, opplagt og forståelig vokabular. I tillegg burde de ikke vise et bilde av makt og overlegenhet.

Fromms arv involverer et digert steg i både psykologi og filosofi. Selv om mange mennesker mente teoriene hans var noenlunde utopiske, introduserte han en mer realistisk form av psykoanalyse som søkte etter å utvikle det beste i hver person. Hans var en viktig tilnærming som er verdt å huske og å lese i dybden. La denne artikkelen være en invitasjon.

Referanser

Fromm, E. (1947) Man for himself, an inquiry into the psychology of ethics. Rinehart.
Fromm, E. (1965) Socialist humanism: an international symposium. Doubleday.
Fromm, E. (1971) The Heart of Man, its genius for good and evil. Perennial Library.
Fromm, E. (1976) To Have or to Be. Harper & Row.
Fromm, E. (1984). On Disobedience and other essays. Routledge & Kegan Paul.
Fromm, E. (2010) The Pathology of Normalcy. American Mental Health Foundation Books.
Fromm, E. & Maccoby, M. (1970) Social character in a Mexican village; a sociopsychoanalytic study. Transaction Publishers.
Morin, E. (1999) La Tête bien faite.