Den menneskelige hjernen - 7 gåter og mysterier

Vi studerer kontinuerlig den menneskelige hjernen. Imidlertid er det fremdeles så mange mysterier rundt dette organet som vitenskapen ikke kan gi oss klare svar på. Derimot har de klart å avdekke et par ting, og de er utrolig fascinerende.

Den menneskelige hjernen representerer kun 2% av hele menneskekroppen, men bruker nesten 20% av alt oksygenet og 20% av all energi som kommer inn i kroppen. Dersom vi kunne koble en elektrode til hjernen ville energien den utgir kun lyse opp en 60 watts lyspære. Imidlertid har dette mystiske organet forandret hele verden.

Våre nevroner kan kun ses under et mikroskop. Det er over 100 milliarder av de, men de er ikke i stand til å reproduseres. Det er på grunn av den menneskelige hjernen at vår art utviklet seg til det vi er i dag. Men mysteriene rundt hjernen forblir. La oss se på noen av de..

1. Hukommelsens intime hemmeligheter

Når du lærer noe nytt, endrer hjernen din sin struktur. Vitenskapen vet imidlertid fremdeles ikke nøyaktig hva disse endringene er eller hvilke spesifikke konsekvenser de har.

En av de største gåtene som omhandler den menneskelige hjernen er hvordan ulike typer minner blir aktivert. Vi har både langtidshukommelse og korttidshukommelse, og bruker begge flittig. Vi har også deklarativt minne, som har ansvaret for å lagre eksakte data, og implisitt minne, som har å gjøre med handlinger og bevegelser, som å svømme.

Forskere mistenker at det finnes et felles element for alle disse ulike typene av minne, men de har fremdeles ikke funnet det på molekylært nivå, De vet heller ikke hvordan eller hvorfor minner endres eller forsvinner helt.

2. Emosjoner

Emosjoner er litt av en gåte. Først og fremst er det fortsatt ingen konsensus om hvordan man definerer emosjoner fra et nevrologisk perspektiv. Det er kjent at de er cerebrale tilstander og at de tillater oss å tildele en verdi til fakta og hendelser. Vi vet også at vi genererer handlingsplaner ut fra dem. Men det vitenskapelige samfunnet kan ikke finne enighet rundt dette temaet.

Emosjoner har fysiske referanser også. De forårsaker endringer i muskelspenning, puls, kroppstemperatur osv. Det forekommer også endringer i hjernen når vi opplever ulike emosjoner, dette ser vi i nevrotransmittere. Imidlertid er detaljene rundt disse prosessene fremdeles ukjente for oss.

3. Gåten om intelligens

Fra et nevrologisk synspunkt er det heller ingen felles definisjon av hva intelligens er. Det finnes selvfølgelig ideer om hvordan vi evaluerer og måler det. Men det er ikke en enkel cerebral ordning som fungerer som en definisjon av menneskets intellektuelle kapasitet.

Noen studier foreslår at intelligens er knyttet til arbeidsminne.  Selv om disse studiene kanskje virket lovende, har de ikke gitt noen konklusive svar. Det vi imidlertid vet er at vi bruker forskjellige områder av hjernen og ulike tankemekanismer for å utføre intellektuelle fenomener. Men, til tross for dette forblir intelligens en av de største gåtene som omhandler den menneskelige hjernen.

4. Hvorfor sover vi?

Vi har alltid forbundet det å sove med hvile. Men i løpet av de siste årtiene har vi oppdaget at hjernen forblir aktiv under søvn. Faktisk er det til tider enda mer aktivitet i hjernen vår under søvn.

For tiden er visse hypoteser mer allment aksepterte en andre, men vi vet egentlig ikke hvorfor vi sover. Selv om det er mulig at søvn har noen regenerative funksjoner, er det definitivt ikke den eneste grunnen. Det er hypoteser som legger frem ideer om at søvn hjelper oss med problemløsning og i fiksering av kunnskap.

5. Bevissthet

Bevissthet er et filosofisk, psykologisk og antropologisk konsept – men et nevrologisk konsept også. Til dags dato vet vi at kontakt med materielle ting forårsaker små endringer i hjernen. 

Men en av de største gåtene om den menneskelige hjernen er hvordan forskjellige nivåer av bevissthet blir produsert. Den såkalte “høyere bevisstheten” eller evnen til å anerkjenne den universelle virkeligheten i objektive termer synes å være resultatet av et massivt tilbakemeldingssystem i hjernens kretser. Men vi vet meget lite annet om dette fenomenet.

6. Fremtiden og den menneskelige hjernen

En av de mest ekstraordinære kreftene til den menneskelige hjernen er dens evne til å simulerer fremtiden. Med det mener vi, å forutse, predikere eller rett og slett gjette hva som kommer til å skje. Det er et utrolig fascinere uttrykk av vår intelligens og vårt potensial.

Men som med resten av fenomenene på denne listen, vet vi ikke hvordan hjernen gjør dette. Vi antar at det har å gjøre med konstruksjoner av modeller som vi videre setter opp mot våre egne minner og erfaringer. Men, de bakenforliggende mekanismene forblir et mysterium.

7. Temporale fenomen

Det kan virke som om hjernen har problemer med å prosessere ting som skjer samtidig. Dette forekommer når det er to eler flere ting som skjer med ulike hastigheter. Hjernen forsøker å oppleve disse tingene som om de var synkroniserte. Altså, som om de faktisk skjedde med samme hastighet. Dette har derimot fascinerende konsekvenser, som for eksempel dysleksi eller fall hos eldre. Hvorfor? Vi vet ikke.

Selv om vi har gjort store fremskritt innen feltet nevrologi, er det fortsatt mange gåter igjen om hvordan den menneskelige hjernen fungerer. Det er et meget komplekst organ, og hvis du tenker over det, bruker vi det til å tenke på hvordan det fungerer …